Redigerer Samuelsbøkene (avsnitt)

=== Versjoner ===
Hva som nå er kjent som ''Første Samuelsbok'' og ''Andre Samuelsbok'' av latinsk ''[[Vulgata]]'', i en etterligning av ''[[Septuaginta]]'', ble første kalt ''Første kongebok'' og ''Andre kongebok''.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/First_and_Second_Books_of_Kings First and Second Books of Kings], ''Catholic Encyclopedia'' (1913)</ref> Deretter, hva som nå er kjent som ''Første kongebok'' og ''Andre kongebok'' ble til ''Tredje kongebok'' og ''Fjerde kongebok'' i de gamle biblene før 1516.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Third_and_Fourth_Books_of_Kings Third and Fourth Books of Kings], ''Catholic Encyclopedia'' (1913)</ref> Det var først i 1517 at den inndelingen som i dag er benyttet i de [[Protestantisme|protestantiske]] biblene, også den norske, ble innført, og det ble også tatt til seg av [[Katolsk|katolikkene]]. En del bibelutgivelser har dog beholdt den gamle fordelingen, eksempelvis [[Douay-Rheims-Bibelen]],<ref>[http://www.drbo.org/ Douay Rheims bible]</ref> som var en engelsk oversettelse av ''Vulgata''.<ref> Pope, Hugh (juli-oktober 1910): [https://archive.org/stream/dublinreview147londuoft#page/96/mode/2up «The Origin of the Douay Bible»], ''The Dublin Review'', '''CXLVII''' (294-295)</ref>

''Første'' og ''Andre Samuelsbok'' ble opprinnelig (og i en del jødiske bibler)<ref>Barron, Robert (28. april 2015): [https://books.google.co.in/books?id=t1J-BAAAQBAJ&pg=PT17&lpg=PT17&dq=1+and+2+Samuel+were+originally+(and,+in+some+Jewish+bibles,+still+are&source=bl&ots=L6XjBvzHdU&sig=JFtLzI6iJlr4bJUhzAA3Ny_x8Jw&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj2wpaL0tvYAhVLbrwKHcb1AqgQ6AEIRzAF#v=onepage&q=1%20and%202%20Samuel%20were%20originally%20(and,%20in%20some%20Jewish%20bibles,%20still%20are&f=false ''2 Samuel (Brazos Theological Commentary on the Bible)''], Brazos Press. ISBN 9781441221964.</ref> en enkel bok, men den første greske oversettelsen, Septuaginta, produsert en gang på 100-tallet f.Kr., delt den i to deler. Det ble adoptert av latinske oversettelser som ble benyttet i [[Tidlig kristendom|den tidlige kristne kirke]], og til sist innført i jødiske bibler en gang på tidlig på 1500-tallet.<ref>Gordon (1986), s. 19–20.</ref> Den hebraiske teksten som er benyttet av jøder i dag, kalt for [[den masoretiske bibelteksten]], skiller seg betydelig fra den hebraiske teksten som dannet grunnlaget for den første gresk oversettelsen, og forskere arbeider fortsatt på å finne de beste løsningene til de mange problemer som det har skapt.<ref> Bergen (1996), s. 25–27.</ref>