Redigerer
Samsyn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Samsyn og strabisme== {{hoved|Strabisme}} [[Fil:High speed03.jpg|thumb|Kort lukkertid i et kamera]] [[Fil:Slow speed03.jpg|thumb|Lengre lukkertid]] Personer som lider av [[strabisme]] eller ''vinkelfeilsyn'' (strabisme som er så liten at det knapt er synlig) har som regel dårlig samsyn og mangler derfor 3D-syn, ofte uten å vite det. I motsetning til personer med samsyn vil disse helt ubevisst føle seg frem når de skal gripe ting ved å observere om hånden nærmer seg det objektet den skal, og samsynsproblemer skaper derfor problemer i sporter med mye bevegelse, som for eksempel ballspill. Siden samsyn er viktigst når man skal betrakte detaljer på korte avstander dukker problem med vinkelfeilsyn ofte opp mellom 5-7. klasse grunnet stadig økende lekse- og lesepress i skolen. Dersom man til da har hatt latent strabisme og likevel dybdesyn, kan man etterhvert miste dybdesynet grunnet «feilbelastningen» vinkelfeilsynet skaper på [[synsnerven]]e. Mellom øynene og den delen av hjernen som behandler synsintrykk, visuell cortex (bakhodelappen), finnes det nervebaner som er binokulære (felles for de to øynene) og monokulære (en for hvert øye), og ved tung visuell belastning på nært hold over tid kan de monokulære nervebanene få et overtak og koordinasjonen mellom de to øynene vil bli dårligere. Dette kan man se hos en pasient ved at øynene dirrer når den blir bedt om å følge fingerenbevegelsene til den som undersøker. Resultatet av den dårlige koordinasjonen mellom øynene er at synsintrykket hos personen vil bli «flatt» og kan oppfattes som tåkete eller mindre detaljert, på grunn av at hjernen vil få problemer med å sette sammen bildene fra de to øynene grunnet for stor forskjell mellom dem. I sin tur fører dette til at hjernen må bruke mer kapasitet på å danne et felles bilde, og pasienten opplever en effekt som kan sammenlignes med å sette lengre lukkertid på et kamera. Når slike personer konsentrerer seg er det etter en tid svært vanlig å få hodepine og bli trøtt. Ettersom få synstester sjekker samsyn vil slike problemer som regel bli oversett både ved synstester hos helsesøster, optikere, øyeleger og ved synstester til oppkjøring. Det er mulig å få tilbake dybdesynet ved hjelp av [[samsynstrening]], gjerne i kombinasjon med [[prismekorreksjon]]. [[Polatest]] er en test som kan brukes for å kartlegge stereosyn og kan brukes til å evaluere om en pasient trenger prismekorreksjon, en test som i sin tid ble utviklet av [[Dr. Hans-Joachim Haase]], en av pionerene innen prismekorreksjon. Det er et omdiskutert tema om hvor mye skjeling man må ha før man i tillegg til trening av øyemusklene bør begynne med prismebriller - noen skriver ut prismebriller selv ved små feil, mens andre mener at personer med små feil ofte kan klare seg med samsynstrening.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon