Redigerer Samordnet musikkforsøk (avsnitt)

==Organisering og gjennomføring==
[[Forsøksrådet for skoleverket]] finansierte prosjektet. Lokalt i Trondheim ble forsøket ledet av et forsøksutvalg.

===Forsøksutvalget===
Forsøksutvalget hadde representanter fra [[Trondheim|Trondheim kommune]] (skolesjefen, leder for pedagogisk senter, rektor for musikkskolen); [[Sør-Trøndelag|Sør-Trøndelag fylkeskommune]] (fylkesskolesjefen); [[Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning]] (musikkseksjonen); [[Trondheim lærerhøgskole|Trondheim lærerskole]] (musikkseksjonen); [[Institutt for musikk (NTNU)#Historie|Trøndelag musikkonservatorium]] (rektor) og [[Institutt for musikk (NTNU)#Historie|Musikkvitenskapelig institutt]]] (instituttbestyrer).

Forsøksutvalgets formann, {{ikkerød|Birger Bertheussen}}, var leder for Pedagogiske senter i Trondheim grunnskole. Den daglige ledelsen ble ivaretatt av prosjektleder Harry Rishaug. 

De fire enhetslederne i forsøket, {{ikkerød|Liv Utler Henriksen}}, Vidar Hjemås og {{ikkerød|Oddvin Vatlestad}} var både inspektører i kulturskolen og fagrettledere i grunnskolen. De hadde ansvar for hver sine delområder i forsøket: de estetiske valgfagene, lærerkursene, skolekonserter og musikkskolens elevopptredener i institusjoner og sykehus. [[Per Olaf Green]] var i en periode materiellprodusent i Samordnet musikkforsøk. Han var også en tid inspektør i Trondheim kommunale musikkskole.

I tråd med målsettingen ble det lagt opp til forsøk med:<ref>Plandokumentet er gjengitt i IMTECs evalueringsrapport. [http://www.kulturskoleradet.no/upload/bruker/dokumenter/Dokumentarkiv/02_Nasjonale_utredninger_og_rapporter/1981_Musikk_for_alle_-_Evaluering_SMF_-_IMTEC.pdf Les i fulltekst] {{Wayback|url=http://www.kulturskoleradet.no/upload/bruker/dokumenter/Dokumentarkiv/02_Nasjonale_utredninger_og_rapporter/1981_Musikk_for_alle_-_Evaluering_SMF_-_IMTEC.pdf |date=20160829154002 }}</ref> 
*styrking av eksisterende musikkundervisningstilbud på alle plan i skoleverket i Trondheim.
*oppretting av nye undervisningstilbud der dette var nødvendig.
*samordning av musikkundervisningsplaner i alle aktuelle skoleslag fra førskole til universitet.
*intensivert utdanning og etterutdanning av personell som skal undervise i musikk på alle plan i skoleverket.
*optimal koordinering mellom alle skoleslag i Trondheim med tanke på fornuftig disponering av ressurser.

Forsøksledelsen så tidlig at det var ønskelig å prøve ut forsøkets grunnprinsipper også i andre kommuner. Kommunene Bjugn og Sandnes kom med i 1978. Både Kåre Opdal og undervisningsinspektør og enhetsleder Vidar Hjemås hadde arbeidet flere år med musikkundervisning på Sandnes, og hadde erfaringer derfra innenfor mange av de områdene forsøket omfattet. Sandnes var derfor spesielt aktuell og interessant i forsøkssammenhengen.

===Samordning grunnskole – musikkskole===
Forsøkets hovedprosjekt var samordningen mellom grunnskole og musikkskole. Dette ble fulgt opp gjennom styrking av fagrettledertjenesten i musikk, i nært samarbeid med Pedagogisk senter. Elev- og lærertimetallet i estetiske fag generelt og musikk spesielt ble økt. Målet om å utvikle en musikkskole integrert i grunnskolen ble forsøkt realisert gjennom de estetiske valgfag på grunnskolens små- og mellomtrinn. Til instrumentalopplæringen som fant sted i musikk valgfag, lånte musikkskolen ut strykeinstrumenter og korpsene blåseinstrumenter gratis til elevene.

===Smågruppeundervisning===
[[Fil:Trondheim kommunale musikkskole strykerpyramiden.png|miniatyr|300px|«Bredde og høyde i opplæringen». «Strykerpyramiden» i Trondheim, fremstilt grafisk av Harry Rishaug i 2011]]Et eget prosjekt innenfor forsøket var arbeidet med å utvikle tilpasset materiell for smågruppeundervisning i musikkskolen og i valgfag. Det ble laget opplegg for gruppeundervisning på strykeinstrumenter, blåseinstrumenter, piano, gitar og el-orgel. Metodeopplegget for messingblåsere ble utprøvd i et tjuetalls musikkskoler, og senere publisert.<ref>Rishaug, Harry (1980) ''Messingblåseren'', tre melodibøker, samspillbok, lærerveiledning. Oslo, Aschehoug</ref> 

En av musikkskolens lærere ble engasjert i halv stilling for å bistå de som arbeidet med materiell for gruppeundervisningen, først og fremst ved å lage pianoakkompagnement til gruppene. 

Tilbudet i minifiolin ble svært populært, og er sammen med «lørdagsskolen» fundamentet i den såkalte «strykerpyramiden» i Trondheim. I minifiolinopplegget får barn helt ned til 3–4-årsalderen, sammen med en av sine foresatte, gruppeundervisning på fiolin. Senere er tilbudet utvidet med undervisning på minicello.

===Kombinerte lærerstillinger===
For å nå målet om en musikkskole integrert i grunnskolen, ble opprettelsen av kombinerte lærerstillinger mellom musikkskolen og grunnskolen viktig. For mange av musikkskolens lærere innebar dette tilsetting i musikkskolen, med undervisning på dagtid i grunnskolen, i allmennfaget musikk og i valgfag som den del av den «kombinerte stillingen». Dette ble en modell for andre norske kommuner.<ref name="Grunnskolerådet">Grunnskolerådets informasjonshefte nr. 25, 1982</ref>

En spesiell utfordring var at mange profesjonelle musikere manglet den formelle pedagogiske kompetanse for undervisning i grunnskolen. Musikkskolens rektor fikk imidlertid aksept for å fastsette stillingsnivå, og dermed lønn, ut fra vurdering av musikernes realkompetanse.

For å imøtekomme det frivillige musikklivs behov for kvalifiserte dirigenter, ønsket en også kombinasjoner mellom musikkskolen og lokale kor, korps og orkestre. Det ble nedsatt et utvalg som utredet ordnede lønns- og arbeidsforhold for dirigenter, basert på tilsetting musikkskolen og kjøp av tjenester fra organisasjonene. 

===Videregående skole og andre utdanningsinstitusjoner===
På gymnasnivå ble det arbeidet for å få både musikkteoretisk linje og musikkfagskoletilbud etter forsøksrådets opplegg med grunnkurs og påbygningskurs. Dette var et skoletilbud utviklet på Sandnes. [[Trondheim katedralskole]] hadde gjennom flere år tilbudt en musikkteoretiske linje. I 1978 kom grunnkurset i gang ved den nyåpnede [[Heimdal videregående skole]].

Både Trondheim lærerskole og Dronning Mauds Minne – Barnevernsinstituttet opprettet i forsøksperioden halvårsenheter i musikk, og Trøndelag musikkonservatorium etablerte sin øvingsskole. En øvingsskoleleder ble i regi av forsøket engasjert i halv stilling.