Redigerer Samiske språk (avsnitt)

==Historie==

Den samiske språkgruppa er like gammel som den [[østersjøfinske språk]]gruppa, og de oppsto som separate språkgrupper da de skilte seg fra hverandre, ved at den sørlige delen av de vestlige [[uralske språk]]a kom inn under [[baltiske språk|baltisk]] og [[germanske språk|germansk]] påvirkning i sammenheng med introduksjonen av [[jordbruk]]et. [[Mikko Korhonen]] setter opp følgende periodeinndeling for samisk (Korhonen 1990):

# Tidlig ur-finsk-samisk (1500–1000 fvt.)
# Ursamisk (1000 fvt.–800 evt.)
# Gammelsamisk (800–1619)
# Moderne samisk (1619–)

I den historiske lingvistikken har nyere forskning avdekket et stort [[Substrat (lingvistikk)|substrat]]-[[leksikon]] for samiske språk. Dette leksikonet har opprinnelse i det utdødde paleoeuropeiske urspråket, som ut fra lingvistiske dateringer ble brukt av befolkingen som bodde i [[Sapmi]] før samene immigrerte inn i området i [[jernalderen]] eller så sent som år 500 evt. Det er blitt påvist at substrat konsentrerer seg i leksika innen bestemte [[semantikk]]-områder som [[topografi]], den biologiske verden og for begreper og konsepter innen [[kultur]], men er ikke nødvendigvis avgrenset til disse. I substratleksikonet er det for eksempel flere ganger så mange ord for jakt og fiske som tilsvarende ord av [[uralsk]] opprinnelse i samisk, samt en betydelig mengde navn på topografi som er uforståelig på moderne samisk. Det er ingen som vet om dette språket var beslektet med uralsk, men så langt er det ingenting som tyder på dette. Det er derfor gode grunner til å tro at det har vært en betydelig grad av kulturell kontinuitet mellom det tidligste jeger- og fangstfolket og samene.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |tittel=An essay on substrate studies and the origin of Saami 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Aikio 2004 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080216031912/http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |arkivdato=2008-02-16 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

===Fra ursamisk til moderne samisk===
:''Se også [[Samisk språkhistorie]]''
Den ursamiske perioden, eller perioden da det er mulig å skille mellom på den ene sida et urfinsk og den andre sida et ursamisk språk, starta med mer intensiv kontakt med [[baltiske språk|baltiske]] og etter hvert [[germanske språk]] i den sørlige delen av språkområdet. Det fins også noen baltiske [[lånord]] i [[mordvinsk]], men hovedtyngden av kontakten kom i vest. I den gammelsamiske perioden splitta de samiske språka seg opp i de språka vi kjenner i dag.

===De eldste skriftlige kildene===
Den eldste språklige kilden for samisk er fra [[1597]], da en engelsk sjømann, Stephen Borroughs, skrev ei liste på 95 [[tersamisk]]e ord på [[Kolahalvøya]]. Moderne samisk regnes som perioden fra det litt tilfeldige årstallet [[1619]], da de første bøkene på samisk ble utgitt. Det dreide seg om ei ABC-bok og ei messebok som ble trykt i [[Sverige]], og var skrevet på [[sørsamisk]]. Språkforma som ble brukt i disse bøkene skiller seg relativt lite fra moderne sørsamisk. Den lille katekismen kom i [[1633]], og var skrevet på samme språk. Ei ABC-bok fra [[1638]] ble skrevet på et nordligere språk, [[lulesamisk]]. I [[1648]] kom [[Johannes Tornæus]]' [[Manuale lapponicum]] ut, et bestillingsverk fra den svenske staten.<ref>Ei nettside som inneholder alle digitalt tilgjengelige tidlige kilder er Jussi og Ali Ylikoskis [https://saamilinguistics.wordpress.com Saamilinguistics].</ref>

====Kirkas språkpolitikk på 1700- og 1800-tallet====
På [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] var det samemisjon og statskirker som publiserte tekst på samisk. Selv om bruken av samisk varierte fra tiår til tiår, var en sentral del av politikken i flere perioder at det var viktigere å forkynne det kristne budskapet på et språk som samane forsto, enn det var å lære hovedspråka i landa samene var bosatt i.

Det sørlige skriftspråket i Sverige (som var basert på [[Pitesamisk|pite-]] og [[umesamisk]]) ble brukt til å publisere en katekisme, ei ABC-bok, ei håndbok, salmebok, Det nye testamentet (1755) og Bibelen (1811), skolebøker og en kalender. I Norge publiserte [[Knud Leem]] og [[J. A. Stockfleth]] ordbøker og grammatikker, men det var først med [[J.A. Friis]] sin Bibeloversettelse fra slutten av 1800-tallet at det oppsto et skriftspråk som var i bruk blant samer flest. Det kristne samiske tidsskriftet [[Nuorttanaste]], etablert i 1898, holdt på rettskrivingsnormen til Friis frem til 2004.

====Statlig politikk i assimileringsperioden====
Statenes politikk før [[1900-tallet]] var mer preget av en svak stat enn av en tolerant politikk. Fra og med moderniseringa av samfunnet, og overgangen til pengeøkonomi, gjennomførte statene også en assimileringspolitikk, der forbud mot bruk av samisk i skoleundervisning og å snakke samisk på skole eller skoleinternater var en sentral del fra 1898 og frem til 1967. Det samiske språket fortsatte å fungere som språk i religiøse sammenhenger. Flere samiske rettskrivninger ble innført i løpet av 1900-tallet (for eksempel Ravila-Itkonen-rettskrivninga i Finland på [[1930-tallet]] og Bergsland-Ruong-rettskrivninga i Norge og Sverige i [[1948]], men på grunn av de statlige politikkene ble disse ortografiene svært lite brukt. Først de siste tiåra har dette bildet endra seg. Først i 1975 ble den norske loven for grunnskolen endret slik at alle barn som bor i samiske områder fikk rett til opplæring i samisk.

==== Bevaring av samiske språk i etterkrigstiden ====
Det har lenge vært antatt at når unge mennesker forlater de samiske samfunnene og flytter til storbyene for utdannelse og arbeid, så dør samisk språk og kultur sakte ut. En har således tidligere antatt at det bare har vært to muligheter for de som snakker minoritetsspråk, enten at de forblir på sitt hjemsted eller at de flytter og skaper seg et nytt liv innenfor majoritetskulturen. Imidlertid ser en at begge disse mulighetene kan kombineres. Unge mennesker behersker gjerne flere språk, og et urfolksspråk kan gjerne være ett av disse.{{sfn|Huss&Lindgren|2022|p=220–221}} Et annet forhold er at unge samer ut på 2000-tallet ikke har de samme negative erfaringene med assimilasjon som deres foreldre og besteforeldre. Dessuten behersker deres foreldre fortsatt så mye av samisk språk og kultur at de kan videreformidle dette til sine etterkommere.{{sfn|Huss&Lindgren|2022|p=222}}

Sametinget har helt siden opprettelsen arbeidet for å styrke de samiske språkene. Det var en økning av antallet elever som hadde fått språkopplæring i samisk i grunnskolen. I 1992 var andelen 45 %, mens den i 2012 var 53 %. Det var samtidig en nedgang i elever som hadde samisk som andrespråk. I de nordsamiske områdene var stoppet språkskiftet fra samisk til norsk opp blant samiske familier rundt 2010. Blant nye generasjoner ser det ut til å være en økt kompetanse innen samisk språk. Det finnes samiskspråklige barnehager, grunnskoler og videregående skoler, samt Samisk Høgskole i Kautokeino.<ref name=AA>{{ Kilde bok | forfattere = [[Astri Andresen|Andresen, Astri]]; Evjen, Bjørg og Ryymin, Teemu | utgivelsesår = 2021 | tittel = Samenes historie fra 1750 til 2010 | isbn = 978-82-02-23554-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm Akademisk | url = | side =443–445 og 445–446}} </ref>

I Norge var mønsterplanen for grunnskolen i 1987 et vendepunkt, ved at den var den første som beskrev prinsippene for samisk opplæring. Samene hadde også deltatt i utarbeidelsen av denne via Samisk utdannelsesråd. Med en tiårige grunnskolen i 1997 (L-97) var det en egen del om samisk utdannelse (L-97S). Det samisk innholdet ble også videreført i Kunnskapsløftet i 2006, med en egen samisk del (K-06S). Imidlertid hadde en utfordringer med å få tak i nok mange lærere med kompetanse innenfor samiske språk. Det var haller ikke klarlagt hvilke regioner som skulle følge en samisk læreplan.<ref name=AA/>