Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

== Tekster som omtaler samene ==
I greske og romerske tekster finnes beskrivelser av folkene nord i Skandinavia allerede før Kristi fødsel. Samene ble av disse oppfattet som en fremmedartet veidekultur som kulturelt skilte seg sterkt fra den dominerende [[Indoeuropeere|indoeuropeiske]] jordbruksbefolkningen i det øvrige Europa. Greske kilder nevner ''phinoi'' (finoi) rundt år 300 før Kristi fødsel. Den romerske senatoren og historikeren [[Tacitus|Publius Tacitus]] (56–120) omtaler ''fenni'' (finner), som helst må forstås som [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] folkeslag generelt. En har antatt at ordet «finn» viser til vandrer, nomade, jeger; altså et folk som ikke var fastboende, men som drev med jakt og sanking.{{sfn|Bratrein|2018|p=26–33}}{{sfn|Hætta|1980|p=7–9}} Spesielt nevner Tacitus at samene benytter ski for å komme seg frem,{{sfn|Kent|2018|p=7–8}} samt at de er ekstremt fattige, spiser gress, verken har våpen eller hester og at de sover på bakken.{{sfn|Broadbent|2010|p=1–2}} Ordet ''finn'' har for øvrig germansk opprinnelse, og har aldri vært brukt av samene selv.{{sfn|Kent|2018|p=7–8}} Den greske geografen [[Klaudios Ptolemaios]]  (cirka 100–168) nevner i sitt verk ''Geographia'' at det er syv folkeslag i Skandinavia, og at ''Finnoi'' bor lengst nord.{{sfn|Zachrisson|1997|p=158–175}}{{sfn|Hætta|1980|p=9}}

Forfatteren [[Prokopios|Prokopios fra Cæsarea]] (omtrent 500–565) gir en beskrivelse av Skandinavia på 500-tallet og nevner samene og deres levesett. Han sier at de er en av flere grupper [[barbar]]er som bor i området. Samene spiser ikke noe som vokser på bakken, bare kjøtt fra dyr de jakter på blir spist. Kvinnene deltar på jakten sammen med mennene. Til klær bruker de skinn og pels.{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}}{{sfn|Hætta|1980|p=9–12}}

[[Fil:Lapponia.jpg|mini|upright|Boken ''[[Lapponia]]'' av [[Johannes Schefferus]] utkom i 1673.]]

Den gotiske historikeren [[Jordanes]] (500-tallet) nevner i år 551 at det er to slag finner, nemlig ''finni'' og ''screre-fennae'', det vil si ''skridfinner''.{{sfn|Bratrein|2018|p=26–33}}{{sfn|Hætta|1980|p=12–13}} Disse folkene er kledd i skinn og spiser kjøtt.{{sfn|Hætta|2002|p=40–41}} Ordet «skrid» viser til det norrøne ordet for å gå eller vandre, altså et vandrer- eller jegerfolk, helst ski-vandrerfolk.{{sfn|Bratrein|2018|p=26–33}} Benediktermunken [[Paulus Diaconus]] (700-tallet) var den første som knytter samene til reinsdyr, ved at disse dyrene var viktige i deres liv.{{sfn|Kent|2018|p=7–8}} Han forteller også om samenes bruk av ski.{{sfn|Hætta|1980|p=13}}

''Finner'' og ''Finnmark'' er nevnt i sagatekstene og av [[Ottar fra Hålogaland]] rundt år 890, men er brukt av de nordiskspråklige naboene allerede rundt Kristi fødsel. Finnmark eller ''Finnmǫrk'' er nevnt i kongesagaene fra slutten av 1100-tallet, og henviser til folkenavnet, altså finnenes (samenes) land.{{sfn|Bratrein|2018|p=26–33}} Sør i Skandinavia fantes det steder som ble kalt finnmǫrk, noe som henviste til at det bodde samer der.<ref name=BNM> Berg-Nordlie, Mikkel og Mundal, Else: {{snl|samene i jernalderen|Samene i jernalderen}} (2022)</ref>

Den tyske historikeren [[Adam av Bremen]] (1000-tallet) beskriver rundt år 1070 to samiske kulturgrupper, nemlig ''skridfinnene'' som holder til i Nord-Sverige og en annen finnegruppe som holder til ved kysten av Norge.{{sfn|Bratrein|2018|p=26–33}} Den danske historikeren [[Saxo Grammaticus]] (omtrent 1160–1220) benytter det samme begrepet rundt 1170.{{sfn|Bratrein|2018|p=47–48}} Samenes betegnelse på seg selv er for øvrig ''same'' eller ''sami'', og denne betegnelsen ble vanlig i skandinaviske språk utover fra 1920-årene. En regner at begrepet er svært gammelt.{{sfn|Bratrein|2018|p=26–33}}