Redigerer Samfunnsøkonomi (avsnitt)

== Mikroøkonomi ==
{{Hoved|Mikroøkonomi}}
[[Fil:Indifference curves showing budget line.svg|thumb|Diagrammet illustrerer konsumentens beslutningsproblem når det er to goder, X og Y. Den blå linjen representerer konsumentens [[budsjettbetingelse]], mens de røde kurvene er ''indifferenskurver''. Indifferenskurvene er avbildninger av [[Nyttefunksjon|nyttefunksjonen]] og viser kombinasjoner av godene X og Y som gir individet samme nytte. Konsumenten maksimerer sin nytte der en indifferenskurve tangerer budsjettbetingelsen; i dette tilfellet gir det konsumet Qx og Qy.]]
I samfunnsøkonomi skiller man gjerne mellom [[Mikroøkonomi|mikro]]- og [[Makroøkonomi|markoøkonomi]]. Mikroøkonomi er analyse av de økonomiske beslutningstakerne i samfunnet, slik som enkeltindivider og husholdninger eller organisasjoner som bedrifter og politiske grupper. Analysen er konsentrert om de økonomiske valgene aktørene står overfor, hvilke faktorer som påvirker beslutningen, og hvilke konsekvenser endringer i disse faktorene kan få når aktørene møtes i et [[marked]]. Makroøkonomi er på sin side studiet av aggregerte økonomiske størrelser. Skillet mellom mikro- og makroøkonomi er blitt mer utvisket med årene, ettersom mange makroøkonomiske modeller har et mikroøkonomisk fundament.<ref name="Pindyck3">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 3.</ref> 

=== Konsumentteori ===
[[Konsumentteori]]en tar for seg de økonomiske valgene til konsumenter: enkeltindivider og husholdninger. Hvor mye en person vil ønske å kjøpe av ulike [[Gode (økonomi)|goder]] (varer og tjenester), hvordan [[Etterspørsel|etterspørselen]] vil endre seg dersom prisen på et gode øker, og hvorvidt en person ønske å arbeide mer eller mindre dersom inntekten øker, er typiske spørsmål som konsumentteorien forsøker å besvare.<ref name="Pindyck4">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 4.</ref>

En sentral forutsetning i konsumentteorien er at konsumenten har begrensede ressurser. Konsumentens valgmuligheter er derfor innskrenket av en [[budsjettbetingelse]]. Budsjettbetingelsen sier at konsumentens konsum ikke kan overstige inntekten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.investopedia.com/terms/c/consumer-theory.asp|tittel=Consumer Theory|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=|forlag=Investopedia|sitat=}}</ref>

Konsumentteorien forutsetter videre at konsumenten har preferanser for hvilke goder vedkommende ønsker å konsumere, og at disse preferansene er ''fullstendige'', ''refleksive'' og ''transitive''. Det innebærer at konsumenten kan sammenlikne alle mulige godekombinasjoner (fullstendighet), at alle godekombinasjoner er minst like gode som seg selv (refleksivitet), og at hvis godekombinasjon A er bedre enn B, og B er bedre enn C, så er A bedre enn C (transitivitet).<ref>Banerjee (2015), s. 36–37.</ref> Konsumentteorien forutsetter med andre ord at konsumenten har konsistente preferanser. Disse antagelsene er sentrale for at konsumentens preferanser skal kunne uttrykkes matematisk gjennom en [[nyttefunksjon]].<ref>Banerjee (2015), s. 39 og 50.</ref>

Konsumentens problem blir derfor å [[Optimering|maksimere]] nytten (nyttefunksjonen) når budsjettbetingelsen er gitt. Løsningen til konsumentens problem blir konsumentens etterspørselsfunksjon. Disse uttrykker konsumentens etterspørsel etter goder som en funksjon av prisen på alle goder og konsumentens inntekt.<ref>Banerjee (2015), s. 70–71.</ref>

=== Produksjonsteori ===
[[Produksjonsteori]]en studerer bedriftenes økonomiske adferd. Bedriftene bruker [[innsatsfaktor]]er som [[arbeidskraft]], [[kapital (økonomi)|kapital]] og [[råvare]]r for å produsere [[Produkt (økonomi)|produkter]]. Bedriften står overfor teknologiske grenser, slik at bedriftens produksjonsvolum avhenger av mengden innsatsfaktorer som brukes i produksjonsprosessen. Den maksimale produksjonen for et gitt nivå av innsatsfaktorer representerer den teknologiske grensen for [[produksjonsmulighetsområde]]t. Denne grensen kan uttrykkes matematisk som en [[produktfunksjon]]. En vanlig forutsetning er at hvis en [[bedrift]] bruker mer av en av innsatsfaktorene, men holder bruken av de andre konstant, vil produksjonen øke. Produksjonsøkningen vil imidlertid bli stadig mindre jo mer bedriften bruker av den bestemte innsatsfaktoren – [[Grenseprodukt|grenseproduktet]] er avtagende.

Bedriftens problem blir å maksimere [[profitt]]en (overskuddet) gitt bedriftens teknologi. Ved å løse dette problemet finner man bedriftens [[tilbudsfunksjon]], altså hvordan det optimale tilbudte kvantum avhenger av produktprisen og prisen på innsatsfaktorene, samt [[faktoretterspørselsfunksjon]]er, det vil si hvordan den optimale bruken av innsatsfaktorer avhenger av produktprisen og prisen på innsatsfaktorene.

=== Markedsstrukturer og priser ===
En tredje viktig del av mikroøkonomien er studiet av markedsstukturer og prisdannelsen. Her kobles produsenter og konsumenter sammen i et marked, og man studerer hvordan prisen dannes. Standardtilfellet er en økonomi med [[fullkommen konkurranse]], det vil si en økonomi hvor alle aktørene er så små at de ikke kan påvirke prisene. Aktørene kan dermed ikke utøve markedsmakt og må ta alle priser som gitt. I en økonomi med fullkommen konkurranse vil prisene på varer og tjenester presses ned til kostnaden ved å produsere én ekstra enhet ([[Grensekostnad|grensekostnaden]]).

Sentralt er også studiet av andre markedsformer som [[monopol]], hvor en aktør er alene på markedet, og [[oligopol]], hvor det er en begrenset mengde aktører på markedet. I disse tilfellene har aktørene markedsmakt, og kan utnytte denne til å sette priser som er høyere enn grensekostnaden.

Prisfastsettingen kan også skje gjennom [[Auksjon|auksjoner]], [[rasjonering]] og [[Konsesjon|lisensiering]].

=== Generell likevektsteori ===
[[Generell likevektsteori]] søker å forklare tilbud, etterspørsel og priser i en økonomi med flere markeder. Generell likevektsteori tar derfor hensyn til at endringer i tilbud, etterspørsel og pris i ett marked vil påvirke tilbud, etterspørsel og priser i andre markeder, og søker å finne likevekt i alle markeder samtidig. Sentralt i analysen er at det er vekselvirkninger mellom markedene på vei mot likevekt. Endres tilbud, pris eller etterspørsel i ett marked, påvirker det i sin tur det andre; endringen som skjer i det andre, påvirker det første igjen, og så videre. Vekselvirkningene fortsetter frem til man er i en ny likevekt.<ref name="Pindyck586">[[Samfunnsøkonomi#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 586.</ref>

Slike sammenkoblinger mellom markeder kan være av forskjellig art. Et eksempel er at endringer i etterspørselen i råvaremarkedet kan påvirke prisen både i råvaremarkedet og i markedet for ferdige produkter. To andre tilfeller er produkter som er [[substitutt (økonomi)|substitutter]] eller [[komplementært gode|komplementer]] til hverandre.<ref name="Pindyck585–586">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 585–586.</ref> Substitutter er varer som kan erstatte hverandre slik at en prisøkning på det ene resulterer i at man etterspør mer av det andre;<ref name="Pindyck119">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 119.</ref> togreiser blir for eksempel mer attraktivt når prisen på flybilletter øker. Komplementære varer er på sin side varer som konsumeres sammen slik at en prisøkning på den ene varen fører til at etterspørselen etter begge varer går ned, slik som datamaskiner og programvare.<ref name="McConnell">[[#refMcConnell|McConnell, Brue og Flynn (2009)]], side 50.</ref>

=== Velferdsøkonomi ===
[[Velferdsøkonomi]] søker å sammenlikne økonomiske utfall og fastsette kriterier for å avgjøre hvilke utfall som er det beste for samfunnet som helhet. Dette kan være vanskelig siden individer ofte vil rangere de samme utfallene ulikt. Et mye brukt kriterium for et effektiv allokering av ressursene er at allokeringen er [[paretooptimalitet|paretooptimal]], det vil si at ingen kan få det bedre uten at minst en får det verre. Velferdsteori forsøker videre å fastsette normative kriterier for hva som er et godt økonomisk utfall. Dette forsøkes uttrykt i samfunnets [[velferdsfunksjon]], tilsvarende individenes nyttefunksjon. Velferdsteori er derfor nært knyttet til økonomisk politikk. Velferdsøkonomi er også et praktisk emne hvor bl.a. [[nytte-kostnadsanalyse]] inngår, for eksempel gjennom vurdering av hvilke offentlige prosjekter som er [[Samfunnsøkonomisk lønnsomhet|samfunnsøkonomisk lønnsomme]].

=== Analyse av kollektive beslutninger ===
Samfunnsøkonomer studerer også hvordan kollektive beslutninger fattes. Dette fagområdet grenser opp til [[statsvitenskap]]. Et sentralt spørsmål har vært om det er mulig å aggregere individuelle preferanser til en konsistens samfunnspreferanse. [[Arrows teorem|Arrows umulighetsteorem]] viser at en slik aggregering ikke er mulig. Andre sentrale spørsmål er knyttet til sosiale og offentlige [[valg]], beslutninger i eller dannelse av klubber, [[Komité|komiteer]] og [[Forening|foreninger]], samt sosiale konflikter og konfliktløsning.

=== Informasjon og usikkerhet ===
I samfunnsøkonomiske analyser gjør man noen ganger en forenklende antagelse om at alle aktørene har full informasjon, og at det ikke er ikke er usikkerhet. I den virkelige verden er imidlertid informasjonen ofte mangelfull og skjevt fordelt: En selger av en bruktbil vet selvsagt mye mer om bilen enn en potensiell kjøper, og en arbeidssøker vet også mye mer om sin egen arbeidsevne enn en potensiell arbeidsgiver. I samfunnsøkonomi er derfor studiet av effekten av slik [[asymmetrisk informasjon]] etter hvert blitt sentralt. 

I den virkelige verden er det også betydelig usikkerhet; ingen vet med sikkerhet om et nytt produkt blir en suksess eller en flopp. Denne usikkerheten må bedriftsledelsen ta hensyn til når de skal bestemme seg for om de vil bruke ressurser på å utvikle og markedsføre produktet eller ikke. Slike spørsmål er derfor også sentrale innen samfunnsøkonomien.

=== Intertemporale valg ===
En konsument kan velge å spare noe av inntekten dette året for å kunne øke konsumet neste år. Tilsvarende kan konsumenten låne penger for å øke konsumet i år, mot å redusere konsumet neste år (siden lånet skal betales tilbake). Konsumenten står dermed over et valg hvor konsum i en periode går på bekostning av konsum i en annen periode. Dette er et eksempel på intertemporære valg (valg over tid). Både konsumenter, bedrifter og det offentlige står overfor en rekke intertemporære valg, og studier av slike valg er sentralt i økonomi.