Redigerer Sametinget (avsnitt)

== Historikk ==
I 1978 vedtok [[Stortinget]] å demme opp [[Alta-Kautokeinovassdraget]] og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold, den såkalte [[Alta-konflikten]]. Samenes kamp mot kraftstasjonen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Myndighetene nedsatte [[Samerettsutvalget]] og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte.
 
Allerede i 1984 kom Samerettsutvalget med sin første delinnstilling, «Om samenes rettstilling» (NOU 23:1984), og den la grunnlaget for Stortingets vedtak 12. juni 1987 om [[sameloven]] (lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) og dermed opprettelsen av Sametinget. Denne loven sier at det skal være ''direkte valg'' til Sametinget, og at valgene skal avholdes samtidig med stortingsvalg.
  
Det første sametingsvalget ble avholdt høsten 1989 og det første offisielle Sameting ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av [[Olav V|kong Olav V]]. [[Ole Henrik Magga]] fra [[Norske Samers Riksforbund]] ble den første presidenten og [[Mary Mikalsen Trollvik]] den første visepresident i Sametinget . 

Inntil 1989 og etableringen av Sametinget ble en svært begrenset samisk selvbestemmelse forvaltet av [[Norsk Sameråd]].

2. november 2000 ble Sametingets [[Sametingsbygningen|nye parlamentsbygg]] åpnet av [[Harald V]]. Bygget er tegnet av arkitektene [[Stein Halvorsen]] og [[Christian Sundby]], og har et areal på {{formatnum:5300}}&nbsp;m². Den sentrale møtehallen har form som en [[lávvu]], og bygningen rommer også [[Samisk spesialbibliotek]]. Bygget ble i 2001 tildelt [[Statens byggeskikkpris]], og i 2002 [[Nord-Norsk Arkitekturpris]].<ref>[http://sametinget.no/artikkel.aspx?MId1=3377&AId=2&back=1&MId2=3411 Sametingsbygningen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>