Redigerer Samenes historie (avsnitt)

== Samenes forhistorie ==
{{hoved|Samenes forhistorie}}
[[Fil:Reinsdyr helleristninger i alta.jpg|mini|Rein og jegere med bue fra [[helleristningene i Alta]]. Helleristningene ble utført fra rundt 4000 år før vanlig tidsregning og frem til år 0. En antar at fangstfolk i [[steinalderen]] over lang tid utviklet en egent identitet og et ursamisk språk. {{byline|Andreas Haldorsen}}]]

Forhistorisk tid omfatter menneskenes historie før det finnes bevarte skriftlige opptegnelser ble gjort. Det er også vanlig å si at forhistorisk tid er tiden før det fantes en nøyaktig kalender som gjorde det mulig angi riktig kronologisk rekkefølge på hendelser. I Norden er forhistorien tiden før kristendommen ble innført rundt 1000 etter Kristus. <ref>Engevik, Asbjørn: {{snl|forhistorisk tid|Forhistorisk tid}} 15. november 2022 </ref> Etter [[Weichsel (glasial)|den siste istiden]] kom de første mennesker til Den skandinaviske halvøy og den nordvestre delen av dagens Russland, rundt {{formatnum:10000}} år før Kristus.<ref name=IF>{{Kilde artikkel | forfattere =  Ingrid Fuglestvedt | tittel = The Pioneer Condition on the ScandinavianPeninsula: the Last Frontier of a ‘Palaeolithic Way’ in Europe | publikasjon = Norwegian Archaeological Review | år = 2012 | bind = 45 | hefte = 1 | sider = 1–29 | doi = 10.1080/00293652.2012.669998 | url = https://doi.org/10.1080/00293652.2012.669998 | format= | ISSN = }}</ref>{{sfn|Kent|2018|p=5–6}}

Tidligere var det to hovedsyn på samenes opphav og forhistorie, enten at de var relativt sene innvandrer til Norden eller at det var [[Urfolk|urinnvånere]]. De som tilhørte den siste oppfatningen mente at samene hadde svært lange historiske røtter på [[Nordkalotten]], i [[Norden]] eller endog med utbredelse i store deler av [[Nord-Europa]].{{sfn|Ojala|2009|p=115–116}} Ut på midten av 1900-tallet ble historikerne mer og mer overbevist om at samene ikke var emigranter. Arkeolog [[Povl Simonsen]] mente at en måtte se på samisk etnisitet som noe som har oppstått på grunn av sosiale og kulturelle prosesser i nordre Fennoskandia.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=27–30}} Simonsen mente at samene ikke emigrerte til Skandinavia, men via en prosess som tok over 4000 år oppstod en befolkning i sentrale deler av Nordkalotten som ved Kristi fødsel ble de første samer.{{sfn|Ojala|2009|p=129–134}}

I Sør-Skandinavia oppstod under [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]], fra år 1800 til 500 før Kristus, sterke nordiske høvdingesamfunn som benyttet seg av vold og krig, noe som ikke var tilfelle tidligere. Dette ble idealer som høvdingene i nord også tok til seg.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=71–73}} Høvdingene i Nord-Skandinavia, først og fremst på Helgelandskysten og ved Trondheimsfjorden, var med i et bytte- eller gavenettverk der kostbare statussymboler ble utvekslet. Fra sør fikk de vakre gjenstander av bronse, og da mener historikerne at det er sannsynlig at tilbakebetalingen for makt, prestisje og statussymboler kom i form av pelsverk fra rein, elg og bjørn, altså varer som jegerfolk i innlandet skaffet. Innlandsfolkene stod på utsiden av disse byttenettverkene, men fikk indirekte nytte av det. Innlandsfolkene fikk neppe noen prestisjeprodukter i betaling for sine pelsverk, men kanskje korn eller varer relatert til fangst ved kysten.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=81–83}}{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=84–86}}

I Nord-Norge kan en finne tegn til kulturell og geografisk todeling som går tilbake til tiden ved Kristi fødsel, eller enda tidligere. Forskjellene viser seg innenfor næringsveier, økonomi, kultur, religion, språk og muligens etnisitet. Dette viser en utvikling av forskjellig gruppeidentitet blant menneskene som levde der. I Nord-Norge opp til [[Hillesøy]] ved [[Malangen]], fra førromersk jernalder og yngre bronsealder, finner en spor etter en bronsealderkultur tilknyttet jordbruk. Nord for dette området finner en fra samme tid spor etter jeger- og fangstkultur.{{sfn|Bratrein|2018|p=26–28}}{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=71–73}}

Noen historikere hevder at utviklingen av de to kulturene eller identitetene, det vil si jordbrukskultur ved kysten og fangstkultur i innlandet, senere utviklet seg til [[norrøn]] og samisk identitet. Denne samfunnsutviklingen og konfliktene todelingen skapte, hevder de, var stede allerede i yngre steinalder.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=71–73}}