Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

== Tidlige språklige og etnografiske oppfatninger om samenes opphav ==
[[Fil:Olaus_Magnus_-_On_the_Five_Languages_Spoken_in_the_Nordic_Countries.jpg|mini|På et [[tresnitt]] fra den svenske biskopen [[Olaus Magnus]] (1490–1557) ''[[Historia de gentibus septentrionalibus|Historie om de nordiske folkene]]'' avbildes Nordens ulike folkeslag i form av en [[Storfyrstedømmet Moskva|moskovitt]], en [[Finner|finne]], en [[Samer|same]] og en [[Gøterne|gjøt]].]]

[[Fil:Lapponia.jpg|mini|Omslaget til ''Lapponia'' fra 1673 av [[Johannes Schefferus]].]]

Europeiske lærde hevdet på 1600-tallet at samene var Skandinavias [[Urfolk|urbefolkning]].{{sfn| Hansen og Olsen|2004|p=20–25}} Den tysk-svenske lærde [[Johannes Schefferus]] (1621–1679) utga i 1673 boken ''Lapponia'' hvor han skrev at samene nedstammet fra finnene. Han mente at samene i flere perioder hadde blitt tvunget til å forlate Finland på grunn av angrep, skattelegging og kristning under tvang.{{sfn|Ojala|2009|p=115–116}} Schefferus argumenterte for at begge folkeslagene har mye til felles, både i lynne og utseende: «Finnene har svart hår, brede ansikter og et bistert oppsyn, slik også samene har.» Til og med i klesdrakten syntes Schefferus det bare fantes ubetydelige forskjeller mellom samer og finner.<ref>{{kilde bok | forfatter=[[Johannes Schefferus|Schefferus, Johannes]] | medforfattere =Granlund John, Manker Ernst |tittel=Lappland |serie=Acta Lapponica, 0348-8993 ; 8 |utgivelsesår =1956 |forlag=Almqvist & Wiksell |utgivelsessted=Uppsala | språk=svensk |side=79–81 | }}</ref>

I 1770 publiserte den ungarske jesuittpresten [[János Sajnovics]] (1733–1785) en artikkel der han påpekte en [[Lingvistikk|lingvistisk]] sammenheng mellom [[Samiske språk|samisk]] og [[ungarsk]]. Med dette arbeidet bidro han til grunnleggende forståelse av de [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske språkene]].{{sfn|Kent|2018|p=30–36}}