Redigerer Samemøtet i 1917 (avsnitt)

=== Arealpress og fornorskning ===
[[Felleslappeloven]] av 1883 var det første større forsøk fra myndighetenes side på å «få ''kontroll'' med samenes reindrift».<ref name="AS79" /> Loven gjaldt både for Norge og Sverige, derav navnet. Loven etablerte ordningen med [[reinbeitedistrikt]] og innførte prinsippet om kollektivt erstatningsansvar for alle andelshavere i reinbeitedistriktet for skader som reinen påførte landbruket. I 1894 ble grensene for reinbeitedistrikt fastlagt slik at viktige beiteområder som [[Trollheimen]] og [[Gauldalsvidda]] falt utenfor.<ref name="AS79" /> Med [[Tilleggslappeloven]] i 1897 fikk grunneierne rett til å forby reindrift utenfor reinbeitedistriktene. Hevd og sedvanerett ble dermed sett bort fra. Den rettslige reguleringen av reindriften var imidlertid i stadig bevegelse, og flere kommisjoner arbeidet med reindriftsspørsmål fram til den neste reindriftsloven kom i 1933.<ref name="RJ91" />

I Sverige hadde «odlingsgränsen» fra 1867 gitt samiske nomader bruksrett til beiteland i de delene av landet som lå høyere enn jordbruksbygdene.<ref name="PB97folk" /> Arealene ble imidlertid etter hvert tatt i bruk av nybyggere, en prosess som har blitt karakterisert som «jordbrukskolonisering»,<ref name="HS79" /> slik at reinflokkene ble presset bort fra de kjente beiteområdene. Samenes erstatningsansvar for reinens skader sto fast.

Arealspørsmålene og beiterettighetene var i særlig grad et problem i de [[sørsamer|sørsamiske]] områdene.<ref name="LB14" /> I de nordsamiske områdene i [[Troms]] og [[Finnmark]] var det [[Fornorsking av samer|fornorskningspolitikken]] som var den største utfordringen, gjennom «skole, næringer, kirke, forsvar og etterretning – gjerne i tett (og intimt) samarbeid».<ref name="OHM972" /> Presset var særlig rettet mot samer i «overgangsdistriktene» i kyststrøkene og fjordbotnene.<ref>Otnes 1970; s 129</ref><ref>Ragnhild Sandøy: [http://skuvla.info/skolehist/tanapioner-n.htm Fornorsking av Finnmark blei deres liv, Samiske lærerpionerer fra Tanafjorden]; Artikkel i boka ''Samisk skolehistorie 4''. Davvi Girji, 2010.</ref> En del av bildet var at skoledirektøren ikke ville at samiske lærere skulle undervise i samiske bygder hvor de kunne «være til skade med sine samiskkunnskaper»; de skulle sendes til ikke-samiske bygder.<ref name="RJ99" />

Utenfor [[Namsos]] hadde [[Sameskolen i Havika]] startet i 1910 som internatskole for barn fra sørsamiske familier; skolen var på mange måter en «fornorskningsskole»,<ref>Svein Lund. ''[http://skuvla.info/nostan-n.pdf Samisk skole eller Norsk Standard?]''. Davvi Girji, 2003.</ref> men betød også en møteplass.<ref name="BAA" /> [[Norges Samemisjon|Finnemisjonen]] ble stiftet i 1888, og var fra begynnelsen bevisst på å bruke samisk språk. Etter landsmøtevedtak i 1912 og 1913 tok misjonen inn i sine vedtekter at «organisationen maa i ingen henseende komme i strid med statens arbeid i kirke og skole». Dette ble tolket som støtte til fornorskningsarbeidet.<ref name="PB97folk" /> 

I Sverige hadde myndighetene gjennom en skolereform i 1913 delt samiske barn i to grupper, den såkalte «kategoriklyvningen»: barn av reindriftssamer fikk gå på «nomadskolan», mens barn av fastboende samer måtte gå på vanlige skoler, hvor de mistet sin samiske identitet.<ref name="RJ91" /> Dette kalles «lapp-ska-vara-lapp»-politikk, hvor «ekte samer» ble definert slik at store grupper av samene falt utenfor.<ref name="RJ99" /><ref name="nomad">[https://www.svenskakyrkan.se/nomadskolan-fortryckte-samer  Nomadskoleboken]; svenskakyrkan.se</ref>

Spørsmålet om reindrift over grensen mellom Norge og Sverige hadde vært et vanskelig tema under [[Karlstadforhandlingene]].<ref name="KSB" /> Fra gammelt av hadde reindriftssamene lagt liten vekt på [[riksgrense]]n, og hadde vinterbeite i Sverige og sommerbeite i Norge. Gjennom [[Lappekodisillen]] av 1751 ble denne hevden avtalefestet mellom landene. Etter hvert som et flertall av disse samene ble svenske statsborgere, ble beiteretten og reindriften fra Sverige opplevd som en belastning i Norge. Ved forhandlingene i 1905 mente man at denne grenseoverskridende reindriften omfatter 80&nbsp;000–100&nbsp;000 svenske rein i Troms og Nordland, og til sammenligning bare 7&nbsp;000 norske rein på vinterbeite i Sverige.<ref name="KSB" /> Ved Karlstadforhandlingene ble dette til slutt løst ved at beiteretten ble godtatt fra norsk side, men ble innskrenket slik at reinflyttingen måte skje etter 15. juni, seks uker senere enn tidligere regler.