Redigerer Salvo D’Acquisto (avsnitt)

== Tjeneste ==
Flere av hans slektninger på morssiden hadde vært i Carabinieri, blant annet morfaren Biagio Marignetti og noen onkler.<ref name="sda" /> Han gikk selv inn i Carabinieri i [[1939]], og ble sendt til [[Libya]] det følgende året, få måneder før [[felttoget i Nord-Afrika]] ble innledet.

Han ble her såret i benet, men ble hos sin divisjon i operasjonssonen fram til han fikk [[malaria]] og ble sendt tilbake til Italia for å gå på underoffisersskolen i [[Firenze]]. Her gikk han ut som vice brigadiere, og 15. desember 1942 ble han sendt til Torrimpietra, en liten landsens utpost langs kysten på [[Via Aurelia]], ca 30&nbsp;km nordvest for Roma.

Etter at [[Italias historie (1922–1945)|det fascistiske Italia falt og landet gikk ut av krigen]] 8. september 1943, ble den resterende delen av landet som ikke var inntatt av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]], okkupert av de tyske styrkene som sto i landet. Disse møtte væpnet motstand også fra [[Den italienske motstandsbevegelsen]]. En enhet fra [[Waffen-SS]] rykket inn i noen gamle militære installasjoner i Torre di Palidoro, som lå under jurisdiksjonen til Torrimpietra, som D'Acquisto ledet. 22. september undersøkte noen soldater en etterlatt ammunisjonsboks, og en [[håndgranat]] gikk av og drepte en av de tyske soldatene og såret flere andre.

Den tyske kommandanten la skylden på «ukjente sivile» og forlangte politiassistanse fra Carabinieri, og dermed fra D'Acquisto. Neste morgen meldte D'Acquisto at etterforskningen hadde vist at hendelsen var et uhell uten gjerningsmann, men tyskerne insisterte på sin versjon og fastholdt at det måtte iverksettes represalier i henhold til [[generalfeltmarskalk]] [[Albert Kesselring]]s ordrer, som var utstedt noen dager tidligere.