Redigerer Salomonøyene (avsnitt)

== Historie==

:''Se også spesialartikkelen [[Salomonøyenes historie]].''

=== Tidlig bosetting ===
Det er vanskelig å si sikkert hvor lenge det har vært bosetting på Salomonøyene. Forskere mener at det kan ha skjedd flyttinger fra det som nå er [[Papua Ny-Guinea]], og ut på nærliggende øyer for rundt 30&nbsp;000 år sia, men det er uklart hvor langt østover disse kom. [[Arkeologi]]ske og [[lingvistikk|lingvistiske]] tegn tyder på at Salomonøyene blei befolka av [[austronesiske språk|austronesisk]]-talende folk for 4000-6000 år sia. Det er videre funnet rester av [[keramikk]] fra [[Lapita-kulturen]]. Disse dateres til mellom 2000 og 1600 fvt. Innvandring fra [[Polynesia]] har skjedd seinere, fra ca. 1200 evt.

=== De første europeerne ===
Den spanske [[visekonge]]n [[Lope García de Castro]] sendte i [[1557]] ut en ekspedisjon for å finne et omtalt kontinent vest i Stillehavet. Leder for ekspedisjonen var den 25 år gamle [[Álvaro de Mendaña y Neyra]]. De forlot [[Lima]] 19. november og seilte i 58 dager uten landkjenning, før de så [[Tuvalu]]. Sytten dager seinere så de sannsynligvis [[Ontong Java]], den nordligste atollen i Salomonøyene. 7. februar [[1568]] gikk de så, som de første europeerne, i land på ei øy, som de gav navnet [[Santa Isabel (øy)|Santa Isabel]].

Mendaña reiste en periode rundt og utforska øyene, men etter hvert kom det til sammenstøt med lokalbefolkninga, som de først hadde hatt et godt forhold til. Trefningene endte med at spanjolene rana ei rekke landsbyer og brente dem ned. 11. august forlot ekspedisjonen Salomonøyene. 

De neste 40 åra var det ytterligere to ekspedisjoner fra [[Sør-Amerika]] til Salomonøyene. Begge var relativt mislykka. Etter dette er det ikke kjent europeiske besøk på Salomonøyene før midten av 1700-tallet. 

=== Gjenoppdagelse og tidlig handel ===
Neste kjente europeere på stedet er den britiske kaptein [[Philip Cartaret]] og hans besetning, som i [[1767]] ganske tilfeldig kom til Santa Cruz. På denne tida hadde både England og Frankrike flere ekspedisjoner for å kartlegge stillehavsområdet, noe som førte til tidvise besøk også til Salomonøyene. Rundt 1800 begynte også handelsskip å passere området, gjerne undervegs mellom Europa/USA og Kina/Australia. I første halvdel av 1800-tallet foregikk det også [[hvalfangst]] i området. Det var etter hvert ikke uvanlig at salomonere lot seg rekruttere til disse skipa. Slik knytta lokalbefolkninga kontakter med utenverdenen, noe som også førte med seg til da ukjente sjukdommer.

Etter hvert kom også kristne [[misjon]]ærer til Salomonøyene. Den første var muligens katolikken [[Jean-Baptiste Epalle]], som ankom Santa Isabel i [[1845]]. Han blei godt mottatt her, men ved et seinere stopp blei følget angrepet og Epalle drept. [[Anglikanerne]] hadde en annen innfallsvinkel: De tok med seg unggutter fra øyene til [[New Zealand]] og gav dem opplæring, og noen av disse vendte så tilbake som misjonærer. Det er ukjent hvor frivillig disse reisene var.

Fra [[1863]] pågikk en til dels aggressiv form for rekruttering av arbeidskraft (''blackbirding'') til sukker- og bomulls[[plantasje]]r i [[Australia]] og på [[Fiji]]. Fram til århundreskiftet omfatta dette om lag 29&nbsp;000 salomonere. Blant annet dette førte mange steder til ei svært negativ holdning til besøk av hvite, og Salomonøyene hadde i andre halvdel av 1800-tallet et rykte som et farlig sted med fiendtlig befolkning. 

=== Kolonitida ===
For å beskytte handelen tok [[Storbritannia]] etter hvert kontroll over deler av Salomonøyene. Fra [[1877]] hadde den britiske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissæren]] på [[Fiji]] en viss myndighet over øyene, men i hovedsak over britiske borgere. I [[1886]] vedtok Storbritannia, [[Tyskland]] og [[Frankrike]] å fordele øyene i det sørlige [[Stillehavet]] mellom seg. Frankrike fikk [[Selskapsøyene]], [[Ny-Caledonia]] og [[Ny-Hebridene]]. Tyskland fikk [[Samoa]] og [[Ny-Guinea]], pluss øyene [[Bougainville]], [[Choiseul]] og [[Santa Isabel (øy)|Santa Isabel]]. Britene fikk resten av Salomonøyene. I 1893 blei dette området erklært som britisk [[protektorat]]. Mye av det tyske området blei etter få år overført til britisk herredømme, og i 1900 hadde ''British Solomon Islands Protectorate'' omtrent samme utstrekning som dagens Salomonøyene.

I perioden fra [[1896]] til [[1915]] var [[Charles Morris Woodford]] den første stedlige [[kommissær]]en. Da han tiltrådte, hadde området ca. 100&nbsp;000 innbyggere, hvorav 50 europeere, av dem igjen 33 briter. Et av Woodfords tidlige prosjekter var å kartlegge eiendomsforholda på øyene. Store områder blei kategorisert som «ødeland» (''wasteland''), som kunne selges (og til en viss grad blei solgt) av administrasjonen. Kartlegginga forholdt seg stort sett til eiendomsbegrepet slik det var etablert i Vest-Europa. 

Salget av land har ført til mye strid i ettertid. Helt fram til i dag har det vært rettssaker om eiendomsforhold, og spørsmålet er en av de store utfordringene for nasjonen. En del australske firmaer kjøpte opp store landområder og oppretta plantasjer på øyene.

=== Andre verdenskrig ===
Salomonøyene blei direkte involvert i [[andre verdenskrig|verdenskrigen]] da [[Japan]] invaderte [[Shortland-øyene]] i april 1942, og etter hvert også andre øyer. Det blei satt i gang arbeid med å bygge en større [[Honiara lufthavn|flybase]] på [[Guadalcanal]] i juni. I august satte [[USA]] i gang en motoffensiv med store styrker. De lyktes raskt å ta flybasen, men led store tap til sjøs. I det heile tatt var denne delen av [[Stillehavskrigen]] svært kostbar for begge sider. USA mista mer 7000 mann, mens de japanske tapene var på rundt 40&nbsp;000. 

De allierte erobra i løpet av 1943 alle øyene, bortsett fra [[Choiseul]] og Shortland-øyene, som forblei under japansk herredømme til kapitulasjonen i 1945. Et av slagene under erobringen var [[slaget ved Wickham Anchorage]].

Salomonøyene blei hardt prega av krigen. Den sivile økonomien var lagt i ruiner. Krigsmateriell lå igjen over alt. Hovedstaden [[Tulagi]] var så ødelagt at en valgte å gjøre [[Honiara]] til ny hovedstad.

=== Nasjonal frigjøringskamp ===
En uavhengighetsbevegelse, [[Marching Rule]], var virksom mellom 1943 og 1953.

'''Uavhengighet'''

Salomonøyene ble sjølstyrt i 1976, og egen stat innenfor Commonwealth [[7. juli]] [[1978]].

'''2000-tallet'''

I 2003 sendte Australia politifolk til øygruppa etter omfattende uroligheter, der flere hundre blei drept og mange tusen gjort hjemløse. I april 2006 brøt det igjen ut uro, og Australia blei bedt om å sende soldater til øygruppa for å stabilisere.