Redigerer Salisbury (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Salisbury_Cathedral_West_Front.jpg|thumb|180px|right|Den store vestfronten av Salisbury-katedralen]]
[[Fil:Old_Sarum_Cathedral.jpg|thumb|180px|right|Rester etter den gamle katedralen]]
[[Fil:Sailysbury_cathedral_cloister.jpg|thumb|180px|Klosteret i katedralen er det største i sitt slag i Storbritannia]]
Byens opprinnelse går tilbake til [[jernalder]]en, og romerne kalte den for «Sorviodunum». Det var et slag mellom vest-sakserne og britene her, og da ble stedet kalt for «Searoburh». Normannerne bygget en festning og kalte den for «Searesbyrig» eller «Seresberi». I [[1086]], i ''[[Domesday Book]]'' («Dommedagsboken»), ble det kalt for «Salesberie». Stedet hvor festningen lå er nå kjent som Old Sarum, og er ikke lenger bebodd. «Bury»-elementet i navnet er en form av «borough», som er beslektet i ord og stedsnavn i de fleste germanske språk. For en videre forklaring, se [[borough]].

«Sarum» blir ofte feilaktig antatt å komme fra romersk eller normannisk, som navn på den gamle byen og festningen, men «Sarum» kom i bruk da dokumenter ble skrevet på forkortet [[latin]], og det var enklere å skrive «Sar» med en strek over «r» enn å skrive hele navnet «Saresberie». Denne sammentrekningen var også et felles symbol for den latinske ordendelsen «um». Det er for «Sar» med en strek over «r» kopiert som «SarUM». Et av de første tilfellene man kjenner til for bruken av «Sarum» er på seglet til [[Saint Nicholas Hospital, Salisbury|Saint Nicholas Hospital]], Salisbury, hvor det var i bruk i [[1239]]. Biskop Wyville ([[1330]]–[[1375]]) var den første biskop som beskrev seg selv som «episcopus Sarum».<ref>En fullstendig beskrivelse av temaet står i Crittall, Elizabeth (1962): [http://www.victoriacountyhistory.ac.uk/counties/wiltshire/volumes/wiltshire-vol-vi ''The Victoria History of Wiltshire''], Vol. VI, s. 93-94</ref>

Den første katedralen ble bygget ved Old Sarum av biskop [[Osmond]] (senere helgenerklært) mellom [[1075]] og [[1092]]. En større bygning ble deretter bygget på samme sted rundt 1120. Det dårlige forholdet mellom geistligheten og de militære styrkene ved Old Sarum ledet til at man besluttet å bygge katedralen et annet sted. Det nye stedet ble byen New Sarum, kjent som Salisbury. Stedet skal etter sigende ha blitt valgt ved å skyte en brennende pil fra Old Sarum, skjønt dette er en opplagt [[legende]], når man tar distansen i betraktning. Det har også blitt sagt at pilen traff en [[dåhjort]], som løp videre, før den falt om og døde på det stedet hvor katedralen nå står.

Etter at valget var tatt, ble byggingen av den nye katedralen begynt av biskop [[Richard Poore]] i [[1220]], det samme året man også anser at byen ble grunnlagt. Hoveddelen ble fullført på kun 38 år, og er et mesterstykke av [[tidlig engelsk arkitektur]]. Steinene kom fra Old Sarum. Spiret, som er 123 meter (404 fot) høyt, ble bygget senere, og er det høyeste spiret i Storbritannia. Katedralen ble bygget på en grusseng, med uvanlig smal grunnvoll på en halv meter, med trepåler.

Katedralens bibliotek inneholder den beste utgaven av de fire gjenværende originale kopier fra 1812 av [[Magna Carta]].

I [[1386]] ble en stor mekanisk klokke installert i Salisbury-katedralen. Den er den eldste overlevende mekaniske klokken i Storbritannia, og sannsynligvis også i verden.

Romanen ''Sarum: The Novel of England'' (1988) av [[Edward Rutherfurd]] er en [[fiktiv]] gjenfortelling av Salisburys historie.