Redigerer Sakshaug gamle kirke (avsnitt)

=== Endringenes tid ===
[[Fil:Steinhoggermerke 58 C Nidaros.jpg|miniatyr|left|100px|Dette [[steinhoggermerke]]t er et av de 21 som er funnet i kirka.]]
[[Fil:Sakshaug old church supporting walls.jpg|miniatyr|upright|De tre støttemurene fra 1200/1300-tallet er et karakteristisk trekk ved kirkas ytre.{{byline|Inger Marie Kimo (2016)}}]]
[[Fil:Sakshaug old church anno 1774.jpg|miniatyr|upright|Da Gerhard Schøning besøkte og tegnet kirka i 1774 hadde den takrytter, et tømret [[våpenhus]] i vest og en egen inngang til pulpituret på nordveggen. Nordportalen var gjenmurt.]]
[[Fil:Sakshaug gamle kirke som ruin.jpg|miniatyr|upright|Kirka sto som ruin fra 1873 til 1908, uten tak og annet treverk.]]
Ved de gotiske vinduene i koret og på korbuen finnes det [[steinhoggermerke]]r som viser at det var steinhoggere fra byggingen av [[Nidarosdomen]] som bygde denne kirka. I alt er det funnet 21 unike merker. Ved å se hvilke deler av Nidarosdomen de samme steinhoggerne var aktive på, er det mulig å datere moderniseringen av koret til 1220–30. Endringene i koret må ha vært kostbare, og bruken av steinhuggere fra Nidarosdomens bygghytte var heller ikke vanlig for andre byggverk enn selve domen. Tilsammen kan dette tyde på at Sakshaug kirke må ha hatt gode inntekter, og stått i en særstilling blant fylkeskirkene i Trøndelag.<ref name="KK08FMF"/><ref name="KK09"/>

De tre støttemurene på sørsiden ble oppført allerede på 1200/1300-tallet, for å forhindre utglidning forårsaket av den skrå tomta.<ref name="EG69"/> Sakristiet i sørøsthjørnet ble bygd omtrent i 1430, og ettersom sakristiet lener seg mot den ene støttemuren må støttemurene være eldre enn sakristiet.  

I 1589, da [[Trondhjems Reformats 1589|Trondhjems Reformats]] ble nedtegnet, var Sakshaug hovedkirke i sognet, med [[Salberg kirke|Salberg]], [[Hustad kirke (Inderøy)|Hustad]] og [[Vestvik kirke|Vestvik]] som annekskirker.<ref name="JB06">Brendalsmo 2006</ref> Kirkene på Ulvan ([[Utøy]]) og [[Kjerknesvågen|Kirknes]] ble samtidig bestemt nedlagt.<ref name="JB06"/> 

Innskriften som Schøning gjengir, tyder på at det foregikk en protestantisk ominnredning av kirkerommet i periodene 1613–1617 og 1629–1642. Ingen ting av inventaret fra ominnredningen i 1613–1617 er bevart, men man kan regne med at dette var tekstbaserte katekismetavler med for eksempel [[Fader vår]], trosbekjennelsen og sakramentord.<ref name="ØE97"/> Den andre perioden var påskyndet av en kongelig befaling til lensherre [[Oluf Parsberg]] om å sørge for at bispedømmets kirker ble satt i stand.<ref name="ØE97"/> Prekestolen og altertavlen er fra denne perioden på midten av 1600-tallet. Koråpningen ble trolig også utvidet i Parsbergs tid.<ref name="ØE97"/> 

På 1600-tallet tilkom også to [[pulpitur]]er (gallerier/herrskapsstoler) som Schøning beskrev, et øst på nordsiden med årstallet 1631 og et i vest som Schøning mente var eldre. Det tømrede [[våpenhus]]et som Schøning tegnet i 1774 kan også ha tilkommet på 1600-tallet. 

Kirka var [[valgkirke]] ved valg til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2014/Feiring-av-kirkene-som-arena-for-vaare-foerste-nasjonale-valg  Feiring av kirkene som arena for våre første nasjonale valg]   {{Wayback|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2014/Feiring-av-kirkene-som-arena-for-vaare-foerste-nasjonale-valg |date=20150914055321 }}; arkivverket.no, 2014</ref>