Redigerer Sagn (avsnitt)

==Historiske sagn==
Denne gruppen kan vi dele i to: Rikshistoriske og lokalhistoriske sagn. Eksempler på rikshistoriske er sagnene om [[Sankt Olav]], [[svartedauden]] eller sagn fra krigene mot svenskene.

Lokalhistoriske sagn knytter seg gjerne til  bestemte hendelser eller kjente personer (''Personalhistoriske sagn''). Disse sagnene er lettere å etterspore, og kan i flere tilfelle gå tilbake på et [[memorat]]. 
Her finner vi ofte fortellinger om lokale helter, kjempekarer, kloke koner, eller beryktede slagsmål, som i fortellingen om [[Fanitullen]]. I de siste tilfellene kan man ofte finne sagnets historiske kjerne i et rettsreferat, som dermed tidfester hendelsen. I årenes løp vil hendelsen trekke til seg [[vandresagn]]stoff fra andre kilder, og dette stoffet vil forsterke fortellingens dramaturgi, men også tilsløre den opprinnelige hendelsen.

Flere avhandlinger er skrevet om historisitet i sagn. Som historiske kilder til faktiske hendelser er sagnene som regel dårlige kilder, men de er mer pålitelige når det gjelder holdninger til det som skjedde.

Eksempler på sagn om historiske personer:

* Sagnet om Olav Mannslagar ([[Telemark]]).
* Sagn om [http://www.heimskringla.no/norsk/mytiske-sagn/dyrevaa.php Dyre Vaa og trollet]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (Telemark)
* Sagn om [[Per Gynt]] ([[Gudbrandsdalen]]).
* Sagn om [[Olav den hellige]] (hele landet), men de fleste Olavssagnene er opphavssagn.
* Sagn om spelemannen [[Jørn Hilme]] eller andre spelemenn.
* Sagn om ulike kjempekarer, for eksempel [[Villandskarene]], [[Storegut]] eller [[Sterke-Nils]].
* Sagn om [[Petter Dass]] (ML 5005).

Eksempler på historiske hendelser som har skapt grobunn for sagn:

* [[Svartedauden]] – Pestsagnene, eksempelvis sagn om [[Jostedalsrypa]].
* [[Napoleonskrigen]] og hungersnøden [[1808]]–[[1814]].
* Andre kriger, slike som [[den store nordiske krig]].
* [[Storofsen]] [[1789]].