Redigerer Sagene skole (avsnitt)

=== Det første sekelet ===
Allerede i [[1740]] hadde skoleholder Simon Barsøe (1708–1752)<ref>https://www.geni.com/people/Simon-Bars%C3%B8e/6000000027468794822</ref> gjort et forsøk på å få i stand en privat [[barneskole]] på Sagene, men fikk ingen elever. Han fikk da hjelp av stiftsprost Wegersløf som sammenkalte [[brukseier]]ne langs [[Akerselva]] [[5. desember]] 1740 til et møte. Her appellerte han til dem om bidrag til «en stadig Skoles vedligeholdelse ved [[Akerselva|Aggers Elfvens]] [[Sagbruk|Sauge]]- og [[Kvern|Qvernebrugge]], saa mange Børn blive underviste, der ellers i Vandkundighed opvokse til Ugudelighed.» Hver brukseier avtalte å betale 1 [[riksdaler]] og 32 [[skilling]] årlig, kalt «[[borgerskap|Borgerskabets]] Gave» som sikret skolens drift. Skolen startet opp til nyttår [[1741]]<ref>«Sagene skole 200 år», damebladet ''Urd''  nr 25, 1941</ref> som den første faste [[allmueskole]] i [[Aker]], i [[1796]] delt i Vestre og Østre Sagene skoler.<ref>https://oslobyleksikon.no/index.php/Sagene_skole</ref> 

Man vet ikke hvor på Sagene de første skolelokalene lå. Fra sist på 1790-tallet til høsten [[1806]] holdt skolen imidlertid til i [[Maridalsveien]] 84. Dette vet man fordi det i dette tidsrommet ble betalt leie for skolerom og lærerhybel til presten Juell, som visstnok opptrådte som mellommann for eieren. Maridalsveien 84 står fremdeles. Helt til [[1848]] tjente denne ettroms skolestuen som lokale for Vestre Sagene skole, i perioder med 200 elever.

==== Skoleplan ====
Skolen var oppdelt i tre klasser, som hver hadde to sekstimers skoledager i uken. Det ble undervist i lesing, skriving, regning, [[grammatikk]] og [[religion]], og de eldste elevene hadde også sangtimer. Rundt [[1820]] ville læreren Ole Olsen lærer innføre [[bokholderi]] og [[botanikk]] på læreplanen. Hver søndag ettermiddag i sommerhalvåret foretok lærerne botaniske vandringer med elevene, og gjorde dem kjent med 144 ulike planter.

==== Økonomi ====
Skolen var en [[fattigskole]], betalt av fattigvesenet frem til [[1836]] da bykassen tok over. Inntil da skulle hver gård yte 2 [[ort]] til fattigkassen, halv gård 1 ort og 8 skilling, ødegårder og rydningsplasser 1 ort. Tjenere, ugifte over 15 år, [[husmenn]] og «gemene folk» bosatt på Sagene og [[Grønland (Oslo)|Grønland]] skulle betale 4, 8, 12 eller 16 skilling hver, utregnet etter forholdene. Skolekassen fikk også det som kom inn fra to kollekter i året, til [[fastelavn]] og [[allehelgensdag]], og fra fattigbøssen som gikk rundt ved alle gjestebud og på alle [[tingsted|tingstuene]], fra [[bøter]] for [[banning]] og bråk på tinget og for [[blasfemi|helligbrøde]].<ref>«Sagene skole 200 år», damebladet ''Urd''  nr 25, 1941</ref>

==== Hygiene og sosiale forhold ====
Først ved byutvidelsen i [[1859]] ble Sagene innlemmet i byen. Befolkningen økte, og det ble bevilget rikelig til det nye skolebygget som stod ferdig på Monseløkken ved [[Beyerbrua]] i 1861. Men noe bad var det ikke blitt råd til, og når det gikk rykter om at skoleinspektøren var på vei, ble de skitneste elevene halt inn under springen av tilsynslærerinnen Hilda Haslund <ref>[https://digitaltmuseum.no/011012603993/gruppebilde-laerere-overst-fra-venstre-knudsen-vaktmester-o-guldbrandsen] Foto av blant andre Hilda Haslund</ref> og skrubbet i en fei. Luktet noen for ille, ble det hentet konge[[røkelse]] på [[apotek]]et, kullskuffen oppvarmet og kongerøkelse pøst oppi. Så ble kullskuffen plassert under pulten til vedkommende elev, og inspektøren var stort sett fornøyd etter å ha gått langsmed pultrekkene og løftet på elevenes ører og inspisert nakkene deres etter skittrender. Hilda Haslund måtte bruke like mye tid på sosialt arbeid som på undervisning. Mat og klær samlet hun inn fra verkseiere og [[grosserer]]e. Stoffer ble donert av fabrikkene, særlig [[Hjula Væverier]] var rause. Om ettermiddagene samlet lærerinnene seg, klippet og sydde, og til [[jul]] var det stor stas når elevene fikk på seg nye klær fra innerst til ytterst, og nytt varmt skotøy.<ref>«Sagene skole 200 år», damebladet ''Urd''  nr 25, 1941</ref>