Redigerer Sagbruk (avsnitt)

===Vannhjul===
I 1503 hører en for første gang omtale to sager ved [[Mossefossen]] i [[Østfold]]. I løpet av 1500-tallet ble de vanlige i Norge, og rundt 1600 var det rundt 180 vannsager på [[Vestlandet]]. I 1603 var det ti sagbruk i [[Sogn og Fjordane|Sogn]].<ref>[http://www.kvitrud.no/luster-1349-1600.htm Arne Kvitrud, Stavanger: Luster etter svartedøden]</ref> På 1600-talllet var det bønder, [[embetsmann|embetsmenn]] og borgere som eide sagbrukene. Borgerne hadde riktignok [[enerett]] til å selge treverket, men sagbrukseierne kunne skjære så mye de ville. Trelastprisene stagnerte etter 1650, og mange borgere gikk inn for begrensning i salget. De påpekte også at Norge ble [[avskoging|avskoget]]. I 1688 vedtok [[Christian V|kong Christian 5.]] derfor at 550 av Sør-Norges rundt 1.200 sager skulle nedlegges, og de som fortsatte driften, fikk bare skjære to tredjedeler av tidligere mengde. Dette var til fordel for de store sagbrukseierne, og presset ut de mindre for godt, selv om det pågikk en del [[smugling]] og eksport i det skjulte.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 135), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5</ref>

Opprinnelig var et sagbruk bare en sag drevet av et [[vannhjul]] («[[oppgangssag]]»). Hjulets rundt-og-rundt-bevegelse ble gjort om til en fram-og-tilbake-bevegelse av sagen. Da var bare sagen vanndrevet, og tømmeret måtte lastes og flyttes for hånd, men nok en tidlig oppfinnelse var en liten vanndrevet kjerre som gjorde at tømmeret stadig beveget seg innover sagen.{{tr}} 

Etter [[den amerikanske borgerkrig]] ble opprettelsen av sagbruk og hogst av gamle skoger en del av gjenoppbyggingen av de raserte [[sørstatene]] og stabilisering av økonomien deres. Tidlig på 1900-tallet vokste det frem tusenvis av ''sawmill towns'' til nytte for tømmerindustrien som også ga arbeid til mange.<ref>[https://www.fs.usda.gov/research/treesearch/61601 James P. Barnett, Everett W. Lueck: «Sawmill towns», ''US Forest Service]</ref>