Redigerer Safavidene (avsnitt)

==Safavide-statens oppkomst==
[[Fil:SafavidGreenExtent.png|frame|Safavide-imperiet med sine største grenser.]][[Fil:Ali-qapu-rooz.jpg|thumb|right|280px|<div style="text-align:center">&#256;lee-Q&#257;pu-palasset var setet i safavide-hovedstaden i [[Isfahan]], Persia.</div>]]

I løpet av det femtende århundret ekspanderte osmanene gjennom Anatolia og strammet grepet ved å forfølge sjiaislam. Ved overgangen til det nye århundret forbød de denne retningen innen islam. I [[1501]] forente forskjellige militser fra [[Aserbajdsjan]], kollektivt kalt [[Qizilbash]] ([[aserbajdsjansk]] for «røde hoder» på grunn av deres røde hodeplagg), seg med safaviyeh i Ardebil for å erobre [[Tabriz]] fra den da herskende [[sunniislam|sunni]]-[[turkmenere|turkmenske]] alliansen kjent som [[Ak Koyunlu]] (de hvite sauers emirat) under lederskapet til Alwand.

Safaviyeh ble ledet av en femten år gammel gutt, [[Ismail I]]. Han var [[Jaunayd]]s barnebarn og en etterkommer, på sin fars side, av sjeik Safi Al-Din, og, på sin mors side, barnebarnet av [[Uzun Hasan]], grunnleggeren av [[Ak Koyunlu]].

Med erobringen av Tabriz startet safavide-dynastiet. I mai 1501 erklærte Ismail I Tabriz som sin hovedstad og seg selv som sjah av [[Aserbajdsjan]]. Ismail I fortsatte å ekspandere sin base i det nordvestre Persia. Han ble erklært sjah i Iran i 1502, deretter fikk han tittelen "Sjahansjah av [[Iran]]". Gjennom resten av tiåret slo Ismail I tilbake angrep fra osmanene, fjernet restene av [[Ak Koyunlu]] og fortsatte å ekspandere sitt territorium, [[Hamadan]] i [[1503]], [[Shiraz|Shiraz (by)]] og [[Kermān (by)|Kerman]] i [[1504]], Najaf og Karbala i [[1507]], Van i [[1508]], [[Stor-Khorasan|Khorasan]] og [[Herat]] i [[1510]]. Innen 1511 var [[usbekere|usbekerne]] i nordøst drevet over [[Amu-Darja]] hvor de erobret [[Samarkand]] og etablerte [[shaibanid]]-dynastiet, og fra hvor de fortsatte å angripe safavidene. Under hans styre var det offisielle språket ved det kongelige hoff [[aserbajdsjansk]].

I mellomtiden tapte de flåteløse safavidene [[Hormuz]] til [[Portugal|portugiserne]] i 1507.

I [[1514]] invaderte den osmanske sultanen [[Selim I]] det vestlige [[Armenia]] og fikk den uforberedte safavidiske hæren til å trekke seg tilbake. Safavidene var bevæpnet med sverd og buer mens osmanene hadde [[muskett]]er og [[artilleri]]. Osmanene rykket videre og [[23. august]] 1514 klarte de å engasjere safavidene i slaget om Chaldiran vest for Tabriz. Safavidene ble beseiret og, da osmanske styrker beveget seg mot Tabriz, startet en brent-jords-taktikk. Tabriz ble tatt, men den osmanske hæren nektet å følge safavidene videre og trakk seg i løpet av vinteren ut av Tabriz. Dette krigføringsmønsteret gjentok seg under sjah [[Tahmasb I]] og sultan [[Suleiman I den store|Suleiman I]].