Redigerer Saba (avsnitt)

== Den muslimske tradisjonen ==
I ''[[Koranen]]'' er Saba nevnt i [[sura]] ''[[an-Naml]]'' i en del som snakker om besøket av dronningen av Saba til kong Salomo.<ref>^ Wheeler, Brannon (2002): [https://books.google.com/books?id=Lo9jAavEHdIC&pg=PA166 ''Prophets in the Quran: An Introduction to the Quran and Muslim Exegesis''. A&C Black. ISBN 978-0-8264-4956-6.</ref> Koranen nevner dette eldgamle samfunnet sammen med andre samfunn som ble ødelagt av Gud.<ref>Koranen 50:14</ref>

I Koranen følger historien i hovedsak Bibelen og andre jødiske kilder.<ref name="Tobi"> Tobi, Yosef (2007): «Queen of Sheba», [https://ia903008.us.archive.org/12/items/EncyclopediaJudaica_201905/Encyclopedia%20Judaica.pdf Encyclopaedia Judaica] (PDF), bind 16, Gale, s. 765</ref> Salomo befalte dronningen av Saba å komme til ham som en undersåtter, hvorpå hun viste seg for ham.<ref>an-Naml, 30–31, 45</ref> Før dronningen hadde kommet, hadde Salomo flyttet tronen hennes til hans sted ved hjelp av en som hadde kunnskap fra skriften.<ref>Koranen 27:40</ref> Hun gjenkjente tronen, som hadde blitt forkledd, og aksepterte til slutt Salomos tro.

Muslimske kommentatorer som [[al-Tabari]], al-Zamakhshari, al-Baydawi supplerer historien på forskjellige punkter. Dronningens navn er oppgitt som Bilqis, sannsynligvis avledet fra gresk παλλακίς eller den hebraiske ''pilegesj'' (פִּילֶגֶשׁ), «[[konkubinat]]».<ref>Freytag, Georg (1837): ﺑَﻠٔﻘَﻊٌ, [https://archive.org/details/lexiconarabicol00freygoog ''Lexicon arabico-latinum''], Schwetschke, s. 44a</ref> Det ble også hevdet at han deretter også giftet seg med dronningen, mens andre tradisjoner hevder at han ga henne i ekteskap med en ''tubba'' (en herskertittel i betydningen «den som følger solen som en skygge»)<ref>Bediuzzaman Said Nursi: [https://books.google.no/books?id=KrHSEAAAQBAJ&pg=PA809&lpg=PA809&dq=Tubba,+which+means+%22the+one+who+follows+the+sun+like+a+shadow%22&source=bl&ots=MqKLVhtwsy&sig=ACfU3U1veWkopjtgr4JoptIm6TC8dNQr5Q&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiHybyb1PiBAxXmVPEDHX9_CMQQ6AF6BAgXEAM#v=onepage&q=Tubba%2C%20which%20means%20%22the%20one%20who%20follows%20the%20sun%20like%20a%20shadow%22&f=false ''The Rays''], IUR Press, s. 809</ref> av den arabiske stammen Banu Hamdan.<ref name="Ullendorff">Ullendorff, E. (1991): «Bilḳīs», [https://en.wikipedia.org/wiki/The_Encyclopaedia_of_Islam ''The Encyclopaedia of Islam''], bind 2 (2. utg.), Brill, s. 1219–1220</ref> Ifølge den islamske tradisjonen representert ved al-Hamdani, var dronningen av Saba datteren til Ilsharah Yahdib, den [[himjar]]ittiske kongen av byen [[Najran]].<ref> Beeston, A.F.L. (1995): «Sabaʾ», [https://en.wikipedia.org/wiki/The_Encyclopaedia_of_Islam ''The Encyclopaedia of Islam''], bind 8 (2. utg.), Brill, s. 663–665</ref>

Selv om Koranen og dens kommentatorer har bevart den eldste litterære refleksjon av den komplette Bilqis-legenden, er det liten tvil blant forskere om at fortellingen er avledet fra en jødisk ''[[Midrasj]]''.<ref name="Ullendorff"/>

De bibelske fortellingene om dronningen av Saba og skipene til Ofir<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen?book=1KI&chapter=9&verse=28&slang=bokmal11 Første Kongebok 9:26-28]. Sitat: «Kong Salomo bygde en skipsflåte i Esjon-Geber, som ligger ved Eilat, i Edom-landet, ved Sivsjøens kyst. På disse skipene sendte Hiram noen av sine menn som var sjøfolk og kjente havet, av sted sammen med Salomos menn. De dro til Ofir og hentet gull, fire hundre og tjue talenter, som de førte til kong Salomo.»</ref> tjente som grunnlag for [[legende]]r om [[Israelitter|israelittene]] som reiste i dronningen av Sabas følge da hun kom tilbake til landet sitt for å oppdra barnet sitt ved Salomo.<ref>Hirschberg, Haïm Zʿew; Cohen, Hayyim J. (2007): «Arabia», ''Encyclopaedia Judaica'', bind 3 (2. utg.), Gale, s. 295</ref> Det er en muslimsk tradisjon at de første jødene ankom Jemen på kong Salomos tid, etter den politisk-økonomiske alliansen mellom ham og dronningen av Saba.<ref name="Tobi"/>

Muslimske lærde, blant annet [[Ibn Kathir]], fortalte at folket i Saba var arabere fra sørlige Arabia.<ref>Wheeler, Brannon M.; Noegel, Scott B. (2010): «People of the Well», ''A-Z of Prophets in Islam and Judaism'', Scarecrow Press, ISBN 978-0810876033.</ref>