Redigerer Søterotslekta (avsnitt)

== Systematikk og utbredelse ==
Artene i [[småsøteslekta]] (''Comastoma''), [[bakkesøteslekta]] (''Gentianella''), [[fjæresøteslekta]] (''Gentianopsis''), ''Metagentiana'', ''Sinogentiana'' og ''Kuepferia'' ble tidligere regnet til ''Gentiana'', men er nå skilt ut. Noen botanikere skiller også ut slektene ''Calathiana'', ''Ciminalis'', ''Dasystephana'' og ''Gentianodes'', men i denne artikkelen brukes en forholdsvis vid oppfatning av ''Gentiana'' i samsvar med Favre et al. (2020).

Det er [[Artsbeskrivelse|beskrevet]] mer enn 360 arter i søterotslekta, og nye arter kommer regelmessig til. Det er omtrent 250 arter i [[Himalaya]] og [[Tibet]], og det antas at slekta har oppstått der. Sekundære sentre for [[Biologisk mangfold|artsmangfold]] finnes i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]. Det er også noen arter i fjellstrøk i [[Marokko]], [[Mellom-Amerika|Mellom-]] og [[Sør-Amerika]], [[Sørøst-Asia]] og sørøstlige [[Australia]].

Frøene spres med tyngdekraft, vind og vann. Det kan tenkes at spredningen til isolerte tropiske fjell har skjedd ved hjelp av fugler som har hatt med seg frø i mudder klistret til fjær eller føtter.

Hos Favre et al. (2020) deles søterotslekta i 13 seksjoner. Tre seksjoner, ''Microsperma'', ''Phyllocalyx'' og ''Tetramerae'', er [[endemisk]]e for områdene rundt [[Tibetplatået]], og to, ''Ciminalis'' og ''Gentiana'', er endemiske for Europa. De andre seksjonene har minst én art med vid utbredelse. Størst utbredelse og flest arter har seksjon ''Chondrophyllae'', som finnes i nesten hele slektas utbredelsesområde. De fleste seksjonene forekommer i åpent terreng i fjellstrøk, men seksjonene ''Cruciata'' og ''Pneumonanthe'' vokser under [[Skoggrense|skoggrensa]] i [[Temperert klima|tempererte]] strøk.