Redigerer Sør-Gjæslingan (avsnitt)

=== Vern og turistvirksomhet ===
[[Fil:Sør-gjæslingan 2010.jpg|miniatyr|''Heimværet'', den største øya i Sør-Gjæslingan.{{Byline|Inger Marie Kimo, NTFK}}|venstre]]
Prosessen med å få til et vernetiltak for Sør-Gjæslingan startet i 1977 i regi av [[Jens Lie-Gjeseth]], tidligere formann i [[Kulturvernutvalget]], et underutvalg av fylkeskulturstyret. Lie-Gjeseth kalte Sør-Gjæslingan "kystens Røros", og var ikke i tvil om at været var viktig å prioritere for fremtidig vern. Med fylkeskonservator [[Kolbein Dahle]] ble det foretatt en befaring den 11. oktober 1976, og etter befaringen uttalte fylkeskonservatoren «Vi kan ikkje la ein slik framtidsressurs forfalle ... Det er snarere et spørsmål om vi har råd til å la det forfalle enn om vi har råd til å verne det!».

Etter at værets daværende eier, Petter Kjelleberg, gikk konkurs, kom samarbeidsutvalget for verneplan for Sør-Gjæslingan med en anmodning til formannskapet i Vikna kommune om at kommunen måtte engasjere seg i kjøp av været. Etter en tid med forhandlinger med daværende eier, ble finansieringen til slutt ordnet på våren 1979, og været ble solgt til Vikna kommune for 750 000 kroner. Nord-Trøndelag fylkeskommune bidro med 75 000 kroner via tilskudd til [[Woxengs samlinger|Woxengs Samlinger]], Miljøverndepartementet bidro med 250 000 kroner ved å kjøpe de ubebodde øyene, og resten ble dekket av kommunen.

Først på 1980-tallet ble det iverksatt praktisk arbeid med å verne området, i form av restaurering og vedlikehold. I motsetning til vanlig tankegang på tiden, ble bygningsmiljøene bevart på Sør-Gjæslingan fremfor å flytte de til bygdetun eller friluftsmuseer. Målsetningen var å bevare bruken av bygningene nært til det de opprinnelig var brukt til, og rorbuene ble benyttet til overnatting av turister og skoleelever i sommerhalvåret. 

[[Kystmuseet i Nord-Trøndelag]] utførte fra overtakelsen i 1979 og til 2002 betydelig restaureringsarbeid på de 22 bygningene som nå er i offentlig eie. Dette arbeidet ble hovedsakelig finansiert igjennom ulike offentlige sysselsettingstiltak. Samtidig utførte også eierne av de private husene et omfattende vedlikeholdsarbeid på sine hus. Etter hvert som bygningsmassen ble satt i stand, åpnet det seg nye muligheter for turistnæring på været.