Redigerer Sæmund Frode (avsnitt)

== En lærd mann ==
Sæmund Frode var en sjeldent velutdannet mann. Han studerte i [[Frankrike]] før han slo seg ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid. Han var medlem av Oddaverjarætten. Hans sønn [[Loft Sæmundsson]], og spesielt sønnesønnen [[Jón Loftsson]], videreførte Sæmund Frodes arbeid, skjønt ikke som forfattere.<ref>Hvor i Frankrike Sæmund studerte er hyppig diskutert blant forskerne. Kildesporene er sparsommelige og viser til det uklare ''Frakkland'', hvilket kan bety flere steder i [[middelalderen]]s Europa, og ikke nødvendigvis [[Paris]].</ref>

Sæmund var gift med Ingebjørg, datter av presten [[Andres Brunsson]] og hans kone Solveig fra [[Konghelle]] i [[Norge|norske]] [[Båhuslen]]. Deres sønner var [[Pål Flip]], [[Gunnar Fis]] og Loft. Den som førte hans betydning videre var Loft. Sæmund hadde også en «uekte» sønn som var kalt Åsmund. Sæmund skal også ha vært gift med en Gudrun, som skal ha bidratt til mange av mytene om han etter hans død, f.eks. at han har behersket «svartekunst».

Sæmund skrev et verk på [[latin]]<ref>Indikasjonen på at Sæmunds verk var på latin kommer fra at [[Are Torgilsson Frode]] skrev «ritaði fyrstr manna hér á landi at norrœnu máli frœði, bæði forna ok nýja», det vil si «skrev som den første mann her i dette landet historie i det norrøne språket, både det gamle og det nye.»</ref> om de norske kongenes historie fra [[Harald Hårfagre]] og til [[Magnus den gode]]. Sæmund la spesiell vekt på kronologien, noe som gjorde hans verk til et viktig referanseverk for andre. Dette verket er dessverre gått tapt, men ble brukt senere som kilde av andre forfattere, blant andre [[Snorre Sturlason]], som selv hadde vokst opp og studert på Odde som fostersønn av Jón Loftsson. En anonym forfatter skrev et langt kvad, ''[[Nóregs konunga tal]]'', som sammenfatter Sæmunds arbeid og priser ham ved å knytte hans ætt til den norske kongefamilien.

Forfatterskapet til [[Edda|dDn poetiske Edda, eller Den eldre Edda]], har tradisjonelt blitt tilegnet Sæmund, og verket ble derfor først døpt for ''Sæmundar Edda'', men dette synet blir ikke betraktet av forskerne i dag som sannsynlig.