Redigerer
S
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== {| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" style="border-collapse: collapse;text-align:center;" |- bgcolor="#EEEEEE" ! [[Fønikisk]] <br/> ''[[Šîn]]'' ! [[Etruskisk]] ''S'' ! [[Gresk]] <br/> ''[[Sigma]]'' |----- |[[File:PhoenicianS-01.svg|64px]] |[[File:EtruscanS-01.svg|64px]] |[[File:Sigma uc lc.svg|64px]] |} [[Semittiske språk|Semittisk]] [[Šîn]] («[[Tann|tenner]]») representerte en [[ustemt postalveolar frikativ]] [[Ʃ|{{IPA|/ʃ/}}]] (som i ''skj''ære). [[Gresk]] manglet denne lyden, og den greske bokstaven [[sigma]] (Σ) ble tegnet som skulle representere {{IPA|/s/}}. I [[etruskisk]] og [[latin]] ble {{IPA|/s/}}-verdien opprettholdt, og kun i moderne språk har bokstaven blitt brukt til å representere andre lyder. ===Lang ſ og rund s=== [[File:Milton paradise.jpg|thumb|upright|Tittelsida i [[John Milton]]s ''[[Paradise Lost]]'' 1668 satt med [[antikva]]typer med ſ, lang s, (og [[Ligatur (typografi)|ligaturen]] ſt)]] <!--[[File:Fehlerhafte Verwendung Langes s Strassenschild in Freiberg Sachsen.jpg|thumb|Skrifttypen [[Fraktur (skrift)|fraktur]] er vanlig på [[nostalgisk]]e [[gateskilt]] i tysk språkområde. Dette skiltet i ''Peters-Straße'' i Freiberg i [[Sachsen]] har feilaktig fått «lang s» istedenfor «rund s» som tradisjonelt skal stå sist.]]--> Fram til rundt 1400-tallet ble den [[Minuskel|lille bokstaven]] ''s'' skrevet som «lang s», altså tegnet ſ (som ser ut som en f uten tverrstrek, [[Unicode]] 017F). Den slyngende S-formen, kalt «rund s», ble bare brukt til [[Majuskel|store bokstaver]]. Ved [[boktrykkerkunst]]ens inntog begynte noen trykkere å bruke den moderne, runde formen av ''s'' i slutten av ord og i slutten av ledd i sammensatte ord. Senere ble den moderne formen brukt overalt, og spredte seg til [[manuskript]]er også. [[Fil:Szlig.png|thumb|[[ß]] som [[Ligatur (typografi)|ligatur]] av en ſ og en s (eller en [[z]] i [[frakturskrift]])]] Tegnet ß er egentlig en [[Ligatur (typografi)|ligatur]], det vil si en typografisk sammensmelting, av tegnene [[S#Lang ſ og rund s|ſ (lang s) og s (rund s)]], eller ſ og [[z]] i [[fraktur|frakturskrift]] («tysk gotisk skrift»). Som hovedregel i tysk brukes rund s bakerst i ord, mens lang s brukes først i et ord og etter sammensetningsfuge inne i et ord. Det finnes imidlertid flere unntak. Dobbel s ble på norsk satt som sſ, unntatt i slutten av ord, hvor det ble skrevet som ſs. Denne bokstavkombinasjonen dannet [[Ligatur (typografi)|ligaturen]] [[ß]] som fremdeles er i bruk i [[tysk|tysk skriftspråk]]. [[File:WW2 German handpainted wooden warning sign in Norway. Achtung Minen Lebensgefahr (Forsiktig Miner advarselskilt Mineskilt fra Treidene) Torås Fort Military Museum Tjøme Norway 2021-08-15 IMG 4727.jpg|thumb|Skilt som varsler om minefelt, malt av tyske okkupasjonsstyrker i [[Norge under andre verdenskrig]]. Skiltet har både tysk og norsk tekst, og ordet «Forsiktig» er skrevet med lang s etter tysk mønster.{{Byline|Fra [[Torås fort|Torås museum]] på Tjøme}}]] Lang ſ gikk ut av bruk i [[antikva]] omtrent år 1800, etter at skriftdesignere som franskmannen François-Ambroise Didot begynte å lage «moderne» skrifter uten lang ſ, og forleggere som den britiske John Bell begynte å gi ut bøker med bare rund s. Lang ſ har ikke gått ut av bruk i [[Fraktur (skrift)|fraktur]], men fraktur har stort sett gått ut av bruk – i Norge i begynnelsen av 1900-tallet. ''[[Aftenposten|Aftenpoſten]]'', som ble grunnlagt i 1860, skiftet ut [[brødskrift]]en fra fraktur-skrift til antikva i påsken 1912, men beholdt fraktur med lang s i avishodet. ====Bruk av lang s (ſ) i norske avishoder==== [[File:Aftenposten logo.svg|thumb|upright|''[[Aftenposten]]'', grunnlagt 1860, har beholdt skrifttypen [[fraktur (skrift)|fraktur]] med lang s i avishodet og logoen.]] * ''[[Aftenposten|Aftenpoſten]]'' * ''[[Adresseavisen|Adresſeaviſen]]'' * ''[[Farsunds Avis|Farſunds Avis]]'' * ''[[Finnmarksposten|Finnmarkspoſten]]'' * ''[[Fredriksstad Blad|Fredriksſtad Blad]]'' * ''[[Grimstad Adressetidende|Grimſtad Adresſetidende]]'' * ''[[Lågendalsposten|Laagendalspoſten]]'' * ''[[Romsdals Budstikke|Romsdals Budſtikke]]'' * ''[[Svelviksposten|Svelvikspoſten]]'' * ''[[Tvedestrandsposten|Tvedeſtrandspoſten]]'' * ''[[Vesteraalens Avis|Veſteraalens Avis]]''
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon