Redigerer Rygnestadtunet (avsnitt)

===Rygnestadloftet===
Den mest kjente bygningen i tunet er det såkalte Rygnestadloftet (7), som er antatt bygget av [[Vonde-Åsmund Rygnestad]] (1540&ndash;1596) i [[1590]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042604082 | side = }}</ref> Det er verdsatt for sine fine proporsjoner, sitt svært gode håndverk og for materialbruken. [[Laft]]et har særlig store dimensjoner og er hugget til oval form. Det er stokker opp til 90 cm og fordi de er tilhugget var tømmerstokkene trolig en del større.<ref name="Bugge">{{ Kilde bok | forfatter = Bugge, Gunnar| utgivelsesår = 1990 | tittel = Stav og laft i Norge =: Early wooden architecture in Norway | isbn = 8275320038 | isbn = 9788275320030 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk arkitekturforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110120010 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergenhus, Olav T.  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Lafting og lafteteknikk | isbn = 8258503022 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Yrkesopplæring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111308131 | side = }}</ref> Døren er bare 1 meter høy mens dørstokken er en halv meter høy. Trappen til loftet er laget av en eneste stokk. Loftet ble ifølge tradisjonen brukt til forsvar. Der er en liten luke som fører til en underjordisk gang som endte opp i holtet noen ti-metre ovenfor loftet og som man kunne unnslippe gjennom.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engelstad, Eivind S. | utgivelsesår = 1964 | tittel = Kongeboliger og nasjonalskatter i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hjemmenes forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111006100 | side = }}</ref>

Første etasje, bursdelen, ble brukt til lagring av matvarer. Her står også en seng. Andre etasje er til lagring av klær, tekstiler og finere gjenstander. Etasjen har en svalgang. På baksiden er det utbygg for en såkalt "hemmelighet", en do som var åpen ned til bakken. I Setesdal er det ikke kjent andre eksempler på do i utbygg i svalgang.

Rygnestadloftet er et praktbygg og fungerte som statussymbol, men var først og fremst en bygning oppført for praktiske formål.<ref>Aas, Erik: Hva er byggeskikk? I ''Hus i norsk natur,'' utgitt av Norges naturvernforbund, 1968.</ref> Veggene er dekket med malte og dekorerte tekstiler fra 1500-tallet. Stilistisk er to tekstiltrykk datert til 1550 med tydelig renessansepreg ifølge [[Sigrid Christie]] og disse har trolig blitt innført fra Flandern/Nederland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gundhus, Grete | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet: undersøkelser, konservering og restaurering | isbn = 8242607370 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080400016 | side = }}</ref> <ref>Ruth Hamran: Billedsamlingen i Rygnestadloftet, Valle i Setesdal: fra senmiddelalder til reformasjon og renessanse. Novus forlag 2002. [ http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308149] </ref>