Redigerer Ryggsekkturisme (avsnitt)

== Kultur ==
For en del ryggsekkreisende er en følelse av ekthet og oppleve det autentiske av viktighet. Ryggsekkturisme er oppfattet som mer enn kun en ferietur, og som et middel for utdannelse via opplevelse.<ref> Pearce, Philip; Faith Foster (2007): «A ‘University of Travel’: Backpacker Learning», ''Tourism Management''. '''28''' (5), s. 1285–1298. doi:[https://doi.org/10.1016/j.tourman.2006.11.009 10.1016/j.tourman.2006.11.009]</ref> Ryggsekkreisende ønsker å oppleve og erfare hva de betrakter som «den virkelige» destinasjon framfor en versjon av pakketur assosiert med masseturisme, noe som ført til påstanden at ryggsekkreisende er antiturister.<ref> Richards, Greg; Julie Wilson (2004): ''The Global Nomad: Backpacker Theory in Travel and Practice''. Channel View Publications, ISBN 1-873150-76-8, s. 80–91.</ref>

For mange unge mennesker i nordlige Europa, Australia, New Zealand, og Israel er ryggsekkturisme en overgangsrituale. I Canada er det ganske vanlig med at studenter tar et år fri fra studiene, et ''gap-year'', for å besøke Europa, noe som minner om tidligere århundres [[Dannelsesreisen|dannelsereise]], ''The Grand Tour''. Ryggsekkturister er mindre vanlig fra Kina, India, USA, Japan og Sør-Korea grunnet deres store befolkning og visumsrestriksjoner, men det har gradvis blitt mer populært blant velstående folk fra disse landene, akkurat som 1700- og 1800-tallets dannelsereise var forbeholdt de øverste samfunnslag. Ryggsekkturistisme skjer vanligvis i perioden mellom videregående skole og universitetsutdannelse. Imidlertid har gjennomsnittsalderen til ryggsekkreisende gradvis økt over tid, og det er blitt mer vanlig å se folk i trettiårene og førtiårene, og selv eldre til å dra på ryggsekkturisme under en lengre karrierebrudd. En del pensjonerte drar også ut som ryggsekkturister.