Redigerer Russland (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Russlands geografi}}
[[Fil:Russland topo.png|miniatyr|Topografisk kart over Russland. Områdene i sør og i øst er de mest fjellrike, mens det vestlige [[Sibir]] og den europeiske delen av landet er langt flatere.]]

Russland dekker det meste av de nordlige områdene av [[superkontinent]]et [[Eurasia]]. Siden Russland dekker så store områder, er det både ensformig og mangfoldig, og både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet er svært variert. Fra nord til sør er [[Den østeuropeiske slette]] dekket av [[tundra]] lengst nord, så kledd med barskog ([[taiga]]), så blandings- og lauvskog, sletter ([[steppe]]) og halvørken (ved [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]]) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. [[Sibir]] viser en lignende inndeling. Landet inneholder 40 [[biosfærereservat]]er definert av [[UNESCO]].<ref name="UNESCO" />

Russland ligger på nordlige og midlere breddegrader på [[Nordlige halvkule|den nordlige halvkule]] og er mye nærmere [[Nordpolen]] enn [[ekvator]]. Landet er [[Liste over verdens stater etter areal|enormt stort]], til sammenligning nesten to ganger så stort som USA og omtrent 50 ganger så stort som Norge, og dekker et areal på 17,1 millioner kvadratkilometer. Fra vest til øst strekker landet seg fra [[Kaliningrad oblast|Kaliningrad]] ([[Enklave og eksklave|eksklave]]n som siden 1991 har vært skilt fra resten av landet av [[Litauen]]) til øya Ratmanov (en av [[Diomedesøyene]]) i [[Beringstredet]]. Dette er omtrent samme avstand som fra [[Norge]] og vestover til [[Alaska]]. Fra nord til sør strekker landet seg fra de nordligste arktiske øyene i [[Frans Josefs land]] til sørenden av republikken [[Dagestan]] ved Kaspihavet, en avstand på {{formatnum:4500}}&nbsp;km med særdeles variert, og ofte ugjestmildt, terreng.

=== Landskap og geologi ===
Geografer har tradisjonelt delt inn de enorme områdene i Russland i fem naturlige soner: [[tundra]]sonen, [[taiga]]- eller skogssonen, [[steppe]]- eller slettesonen, [[ørken|den halvtørre sonen]] og [[fjell]]sonen. Det meste av Russland består av to [[slette]]r ([[Den østeuropeiske slette]] og [[Det vestsibirske lavland|Den vestsibirske slette]]), to lavland ([[det nordsibirske lavlandet]] og [[Kolymalavlandet]] lengst nordøst i Sibir), to [[høyslette|platå]] ([[Det sentralsibirske platå]] og [[Lenaplatået]] i øst) og en rekke fjellområder som hovedsakelig ligger lengst nordøst eller langs grensen i sør.

Geologisk sett definerer to store deler av den [[Prekambrium|prekambriske]] kontinentalplaten Russlands form: Den østeuropeiske [[kraton]] i vest og den sibirske kraton i øst. Disse skilles av det [[Fjellkjedefolding|orogone beltet]] Ural-Okhotsk, som oppstod i sen prekambrisk tid og utviklet seg videre i [[paleozoikum]]. I øst stopper den sibirske kraton i stillehavsbeltet, der det [[Ildringen i Stillehavet|fortsatt er stor geologisk aktivitet]]. Nord for det russiske fastlandet (i [[Arktis]]) ligger det eurasiske bassenget, som også lenge var preget av fjellkjedefoldinger.<ref name="regional geology" />

=== Vann og vassdrag ===
[[Fil:Nihny-Novgoord-Volga-Barge-1458.jpg|miniatyr|En lekter på [[Volga]] i nærheten av [[Nizjnij Novgorod]]. Volga er Europas lengste elv, og har med sin store betydning som transportåre vært sentral i russisk historie.]]
Kjente elver i den europeiske delen av Russland omfatter [[Volga]], [[Don]], [[Kama (elv)|Kama]], [[Oka]] og [[Nordre Dvina]]. I tillegg kommer elver som [[Dnepr]] og [[Daugava]], som har sin opprinnelse i Russland men renner gjennom andre land på veien ut til havet. I Asia er [[Ob]], [[Irtysj]], [[Jenisej]], [[Angara]], [[Lena (elv i Russland)|Lena]], [[Indigirka]] og [[Kolyma (elv)|Kolyma]] viktige russiske elver. I den europeiske delen av Russland blir elvene drenert ut i [[Nordishavet]], [[Østersjøen]], [[Svartehavet]] og [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]], mens den asiatiske delen blir drenert ut i Nordishavet og [[Stillehavet]]. Mange av de elvene har opp igjennom historien tjent som sentrale kommunikasjonsårer for russisk handel og samferdsel, dette gjelder spesielt Volga i den europeiske delen av landet, men også elvene i Sibir i den grad de er isfrie. Størst utbygd [[vannkraft]] har elven [[Jenisej]] med sideelv [[Angara]], etterfulgt av [[Volga]]-vassdraget, og i betydelig mindre grad [[Amur]].

{| class="wikitable sortable"
|+ Russlands seks lengste elver
|-
! Navn
! Lengde<br />(km)
! Vannføring<br />(m³/s)
! Nedslags-<br />felt (km²)
! Munner ut i
|-
| [[Lena (elv i Russland)|Lena]] || align="right"| {{Sorterbar|4438}} || align="right"| {{Sorterbar|16300}} || align="right"| {{Sorterbar|2490000}} || [[Nordishavet]]
|-
| [[Amur]] || align="right"| {{Sorterbar|4354}} || align="right"| {{Sorterbar|11000}} || align="right"| {{Sorterbar|1929955}} || [[Stillehavet]]
|-
| [[Irtysj]] || align="right"| {{Sorterbar|4248}} || align="right"| {{Sorterbar|2980}} || align="right"| {{Sorterbar|1673470}} || [[Nordishavet]]
|-
| [[Jenisej]] || align="right"| {{Sorterbar|4093}} || align="right"| {{Sorterbar|19800}} || align="right"| {{Sorterbar|2620000}} || [[Nordishavet]]
|-
| [[Volga]] || align="right"| {{Sorterbar|3700}} || align="right"| {{Sorterbar|7300}} || align="right"| {{Sorterbar|1350000}} || [[Kaspihavet]]
|-
| [[Ob]] || align="right"| {{Sorterbar|3650}} || align="right"| {{Sorterbar|12600}} || align="right"| {{Sorterbar|2990000}} || [[Nordishavet]]
|-
|}
[[Fil:Baikal-S1999276045323.png|miniatyr|[[Bajkalsjøen]] med omgivelser sett fra verdensrommet. Bajkal er både verdens dypeste innsjø og verdens største ferskvannssjø i volum.]]
Russland har flere av verdens største [[innsjø]]er. Spesiell er [[Bajkalsjøen]], som er verdens største ferskvannssjø i volum. Denne er med en dybde på 1680 meter også verdens dypeste innsjø. Russland grenser også til Kaspihavet, som er verdens største [[innlandshav]].

{| class="wikitable sortable"
|+ Russlands største innsjøer og innlandshav
|-
! Navn
! Areal<br />(km²)
! Høyde over<br />havet (m)
! Dybde<br />(m)
! class="unsortable" | Kommentar
|-
| [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]] || align="right"| {{Sorterbar|371000}} || align="right"| {{Sorterbar|-28}} || align="right"| {{Sorterbar|1025}} || Ligger bare delvis i Russland
|-
| [[Bajkalsjøen]] || align="right"| {{Sorterbar|31500}} || align="right"| {{Sorterbar|456}} || align="right"| {{Sorterbar|1637}} || 
|-
| [[Ladoga]] || align="right"| {{Sorterbar|17703}} || align="right"| {{Sorterbar|4}} || align="right"| {{Sorterbar|225}} || 
|-
| [[Onega (innsjø)|Onega]] || align="right"| {{Sorterbar|9616}} || align="right"| {{Sorterbar|32}} || align="right"| {{Sorterbar|124}} || 
|-
| [[Tajmyrsjøen]] || align="right"| {{Sorterbar|4560}} || align="right"| {{Sorterbar|6}} || align="right"| {{Sorterbar|26}} || 
|-
| [[Khankasjøen]] || align="right"| {{Sorterbar|4190}} || align="right"| {{Sorterbar|68}} || align="right"| {{Sorterbar|10}} || Ligger på grensen til [[Folkerepublikken Kina]]
|-
|}

=== Fjell ===
[[Fil:Elbrus North 195.jpg|miniatyr|[[Elbrus]] er Russlands høyeste fjell med {{Formatnum:5642}} [[meter]] over havet, og ligger i [[Kaukasus]].]]
Russland har flere fjellrike områder. Sør i den europeiske delen av landet ligger fjellkjeden [[Kaukasus]]. Her ligger [[Elbrus]], som Russlands høyeste fjell med {{Formatnum:5642}} meter over havet. Andre høye fjell i russisk Kaukasus er [[Dykh-Tau]] ({{Formatnum:5205}} moh.), [[Sjkhara]] ({{Formatnum:5200}} moh., delvis i [[Georgia]]) og [[Kosjtan-Tau]] ({{Formatnum:5144}} moh.).

[[Uralfjellene]] regnes (sammen med [[Ural (elv)|Uralelven]]) som grensen mellom Europa og Asia. Uralfjellene strekker seg {{Formatnum:2498}} kilometer fra steppene i [[Kasakhstan]] til [[Nordishavet]], med øyene [[Vajgatsj]] og [[Novaja Semlja]] som en fortsettelse av fjellkjeden. [[Narodnaja]] ({{Formatnum:1894}} moh.) er den høyeste fjelltoppen i Ural.

Det sørlige [[Sibir]] er også et fjellrikt område. [[De sørsibirske fjellene]] strekker seg fra Sentral-Asia i vest til [[Okhotskhavet]] i øst, og deles igjen inn i flere spesifikke fjellkjeder. Blant disse er [[Kuznetsk Alatau]], [[Abakanfjellene]], [[Altaj (fjellkjede)|Altaj]] og den platålignende [[Salairryggen]]. [[Kamtsjatkahalvøya]] helt øst i landet er også svært fjellrik, og har mange aktive vulkaner. Her ligger vulkanen [[Kljutsjevskaja Sopka]] ({{Formatnum:4750}} moh.), som også er det høyeste fjellet i [[Russlands fjerne østen]]. Øya [[Sakhalin]] (som er Russlands største med et areal på {{Formatnum:78000}} km²) i Stillehavet er også fjellrik, med Lopatina ({{Formatnum:1609}} moh.) som høyeste punkt.

=== Klima ===
{{Utdypende|Russlands klima}}
[[Fil:Red Square in cold winter, Moscow, Russia.jpg|miniatyr|Et snødekket [[Kreml (Moskva)|Kreml]] med [[Den røde plass]] i forgrunnen.]]

Siden størstedelen av landet ligger mer enn 400 kilometer (og enkelte deler hele {{formatnum:2400}} km) fra havet domineres Russland av områder med [[innlandsklima]]. De store fjellformasjonene i sør og i øst hindrer at [[Indiahavet]] og [[Stillehavet]] påvirker klimaet i spesielt stor grad, og det er dermed [[Atlanterhavet]] og [[Nordishavet]] som har størst innvirkning på Russlands klima. I praksis har landet bare to årstider, sommer og vinter. Våren og høsten i Russland er kun korte perioder med raske endringer i været.<ref name="britannica-klima" />

Store deler av Russland har en gjennomsnittlig dagtemperatur på over 20&nbsp;°C om sommeren, og det kan også inntreffe enkelte [[hetebølge]]r. [[Tordenvær|Tordenbygene]] blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige [[steppe]]ne. Det kan være perioder med lett [[regn]] eller [[snø]] over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over {{formatnum:1000}}&nbsp;mm er kysten av [[Stillehavet]] og enkelte stasjoner i fjellet.

=== Flora og fauna === 
[[Fil:Birches near Novosibirsk in Autumn.jpg|miniatyr|venstre|En [[Bjørkeslekten|bjørkeskog]] i Sibir, [[Novosibirsk oblast]]. Bjørk er [[Nasjonalsymbol|nasjonaltreet]] i Russland.]]

Fra nord til sør er [[Den østeuropeiske slette]], også kjent som Den russiske slette, kledd med henholdsvis arktisk ''[[tundra]]'', barskog (''[[taiga]]''), [[temperert lauvskog]], gressmark (''[[steppe]]'') og halvørken som kommer etter hverandre, samtidig som endringer i vegetasjon reflekterer endringer i klima. Halvørkenene finnes først og fremst rundt Kaspihavet. I Sibir er det en lignende rekkefølge på vegetasjonstyper, men taiga dominerer. Russland har verdens største skogreserver<ref name="loc" /> og disse er kjent som «''Europas lunger''».<ref name="guardianforest" /> Det er kun [[regnskogen i Amazonas]] som absorberer en større mengde [[karbondioksid]].

Dyrelivet i Russland er meget rikt, med 266 [[pattedyr]]arter og 780 [[fugl]]earter. I alt 415 dyrearter har blitt oppført i Russlands rødlistebok per 1997<ref>{{Cite web |author=Irina A. Merzliakova |url=http://enrin.grida.no/biodiv/biodiv/national/russia/state/00440.htm |title=The list of animals of Red Data Book of Russian Federation (1 November 1997) |publisher=Enrin.grida.no |date=1. november 1997 |accessdate=27. april 2010 |archive-date=2016-04-28 |archive-url=https://archive.today/20160428185844/http://enrin.grida.no/biodiv/biodiv/national/russia/state/00440.htm |url-status=yes }}</ref> og er nå vernet.