Redigerer Russefeiring (avsnitt)

=== Etymologi og bakgrunn ===
Russemarkeringene har røtter tilbake til [[18. århundre|1700-tallet]]. Da fantes det ikke [[universitet]] i [[Norge]], og nordmenn måtte studere i ved [[Københavns Universitet]] (''Universitas Hafniensis'') i [[Danmark]].

For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en ''[[examen artium]]''. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen, og ble gjort narr av, av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt ''examen depositionis'' på [[latin]], hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg [[student]]er. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, ''cornua depositurus'', som betyr «å legge av seg hornene».

Den norsk-danske [[forfatter]]en [[Ludvig Holberg]] skreiv i sitt berømte skuespill [[Erasmus Montanus]] fra [[1722]] følgende: ''Der er kommen profecto en hob Russer til Kiøbenhavn. – Hvad mon Russen nu vil bestille her igien? – Det er ikke Moscoviter, Jeppe Berg! Det er unge Studentere, som man kalder Russer.''

Selv om studentfeiringa i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i [[Norden]] og ellers i [[Europa]] altså lange og sterke tradisjoner. Selve feiringa kan ha hatt flere årsaker. Det var nok dels et generelt ønske blant studentene å feste sammen med kamerater, og dels et behov for å markere en milepæl i et krevende studieløp der en bestått examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da også svært høy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde råd til sju års skolegang.