Redigerer Rungholt (avsnitt)

== Sagn om Rungholt ==
[[H.C. Andersen]] omtaler byen i sin [[roman]] ''De to baronesser''.<ref>[https://www.rungholt-ausstellung-husum.de/dansk-1/prese-og-media/ H.C. Andersen og Rungholt, Rungholt-utstillingen] i [[Husum]]</ref> Et [[sagn]] fra 1500-tallet forteller at innbyggerne i Rungholt førte et ugudelig og hovmodig liv, og at noen innbyggere [[julaften]] hadde drukket en sugge full på et [[vertshus]] og lagt henne til sengs med nattlue på. En [[prest]] ble tilkalt for å gi suggen den [[siste olje]], men da han oppdaget hva som lå i sengen, forsøkte han å komme seg derfra. I stedet ble han holdt tilbake, gjort narr av og tvunget til å drikke med. Da han endelig unnslapp, skyndte han seg til kirken og ba Gud straffe synderne. Snart blåste det opp en heftig storm som skylte Rungholt og syv sogn på havet.<ref name="nordsjøens-atlantis">[http://www.ndr.de/kultur/geschichte/chronologie/Rungholt-Atlantis-der-Nordsee,rungholt101.html Levke Heed: ''Rungholt - «Nordsjøens Atlantis»'', ndr.de. Besøkt 4. august 2022]</ref> Alle innbyggerne skal ha omkommet, unntatt presten og to - eller som andre sier - hans [[tjenestejente]] og tre jomfruer som kvelden før gikk fra Rungholt til Bopschlut for å delta i kveldsmessen. Det var angivelig snakk om Bake Boisens [[slekt]] i Bopschlut, med [[etterkommer]]e som lever i dag.<ref>[https://pub.fimus.dk/Sjaeklen2003/files/assets/basic-html/page156.html Martin Rheimheimer: «Stormfloden som myte», ''Sjæklen2003'' (s. 156)]</ref> 

Sagnene om byen ble på slutten av 1800-tallet kjent gjennom Detlev von Liliencrons dikt ''Trutz, blanke Hans'', der det fortelles at folk i Rungholt var så overmodige at de løp opp på dikene og truet havet: «''Vi trasser deg, Blanke Hans!''» Denne [[hybris]] ble straffet av Gud; men byen ligger fremdeles under havet, og det sies at den vil stige opp fra havet igjen på [[dommedag|den ytterste dag]].<ref>[https://www.deutschland-lese.de/streifzuege/balladen/trutz-blanke-hans/ Detlev von Liliencron: ''Trutz Blanke Hans'']</ref> Diktets siste vers lyder:
:''Ein einziger Schrei - die Stadt ist versunken''
:Et eneste skrik - byen er sunket
:''und Hunderttausende sind ertrunken!''
:og hundretusener er druknet!
:''Wo gestern noch Lärm und lustiger Tisch,''
:Hvor [det] i går ennå [var] larm og lystig bord,
:svømte neste dag den stumme fisk.
:''schwamm ander'n Tags der stumme Fisch.''

Ifølge et sagn skal Rungholt stige opp før [[dommedag]], akkurat slik byen var før havet tok den, for tårn og [[mølle]]r skal ha vært synlige under vannet når været var bra. Seilte man over dem, lot [[kirkeklokke]]ne seg angivelig høre. På samme måte er det et sted på Süderoog (en av Vadehavets ''[[Hallig]]e'')<Ref>[https://halligen.de/halligwelt/halligen-erleben/hallig-suederoog Hallig Süderoog]</ref> som heter Süntkalf, og om det sies at:
:''Wenn upstaan wert Süntkalf,
:''So werd Strand sinken half.
(= Når Süntkalf står opp igjen, vil halve stranden synke.)<Ref>[https://books.google.no/books?id=uxr7-IygVgsC&pg=PT341&lpg=PT341&dq=Hamburger+strand+s%C3%BCntkalf+s%C3%BCderog&source=bl&ots=MJCc_DTK06&sig=ACfU3U1RdxOpyLdPan8z-dytY8MvfPQ0qw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjF8qGdsLn5AhXwRPEDHf40C2oQ6AF6BAgEEAM#v=onepage&q=Hamburger%20strand%20s%C3%BCntkalf%20s%C3%BCderog&f=false Karl Möllenhoff: ''Sagen, Märchen und Lieder] aus [[Schleswig-Holstein]]</ref>