Redigerer Runer (avsnitt)

== Runene som skriftspråk ==
:''Se hovedartikkel: [[Futhark]]''
En av de eldste runeinnskriftene, og trolig den eldste kjente i [[Norge]], ble funnet på en [[Reynir|spydspiss fra Øvre Stabu]] på [[Toten]]. Innskriften lyder ''raunijaR'' («den som prøver/tester»,<ref>Zilmer, Kristel; Heyerdahl, Gerd Høst: «runer» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. juni 2025 fra [https://snl.no/runer]</ref> for spydspissen var ment å teste motstanderen<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kyss-meg-runenes-verden/vapen-og-smykker/index.html «Våpen og smykker», ''historiskmuseum.no]</ref>), og stammer fra om lag 200 e.Kr. Mange runeinnskrifter er bevart fordi de ble risset og hogd i [[runestein]]er.

De eldste runeinnskriftene ble skrevet med [[futhark|den eldre runerekken]], som inneholdt 24 tegn og gikk av bruk før vikingtiden. I [[synkopetiden]] (500-700/800) ble runerekken forenklet, både i form og omfang. Tegnene ble forenklet slik at ingen tegn hadde mer enn én loddrett strek, og antall tegn ble redusert til 16. De yngre runene, [[vikingtid]]s- og [[middelalder]]runene, varierte fra sted til sted, men man kan snakke om et særskilt norsk runealfabet i middelalderen, ''fuþark.

Med [[kristendom]]men kom det [[latinske alfabet]]et etter vikingtiden, men runer ble fremdeles brukt i flere hundre år. I kongelige og kirkelige skriv brukte man det latinske alfabetet, mens runer ble brukt til hverdags, som på merkelapper på reisegods og korte meldinger. Samtidig ble runealfabetet utvidet med tegn som var i samsvar med de latinske.
[[Fil:CodexRunicus.jpeg|thumb|AM 28 8vo, ''Codex runicus'', skrevet på [[pergament]] fra c. 1300 og en av de eldste og best bevarte versjoner av [[Skånske lov]], skrevet med runer.]]
Etter om lag [[1400]] gikk runene ut av daglig bruk unntatt på [[Island]] og [[Gotland]], men kunnskapen om dem besto. På 1200-tallet opplevde runene en mindre [[renessanse]] i [[Danmark]], og [[Skånske lov]] ble dermed skrevet på runer i perioden mellom [[1202]] og [[1216]], og påvirket det eldste danske skriftspråket. ([[Jyske Lov|Jyske lov]] kom først i [[1241]].) Skånske Lov gjaldt [[Skånelandene]], dvs [[Skåne]], [[Halland]], [[Blekinge]] og [[Bornholm]]. På Island ble runemagi praktisert til langt innpå 1600-tallet; og [[same]]ne fortsatte til innpå 1700-tallet,<ref>Lotte Hedeager: ''Skygger av en annen virkelighet'' (s. 83), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8</ref> jfr trolldomsruner. Basert på bøker trykt etter [[1550]] begynte folk å ta i bruk «moderne» runer. Bruken av «[[dalruner]]» - runer blandet med latinske bokstaver i en lokal tradisjon i [[Dalarna]] i [[Sverige]] - er funnet i et brev fra så sent som 1906, fra området der [[elvdalsk]] fortsatt var [[talespråk]].<ref>[https://www.forskning.no/sprak/brukte-runer-helt-inn-pa-1900-tallet/496028 Lise Brix: «Brukte runer helt inn på 1900-tallet», ''forskning.no'' 8. mai 2015]</ref>

Enkelte runetegn ble også brukt sammen med latinske, slik som m-runen ''maðr'' («mann»), ofte brukt som forkortelse for ordet «mann» midt inne i tekster som ellers er skrevet med [[blekk]] på [[pergament]]. Den islandske bokstaven ''þ'' er et runetegn som har blitt tilpasset det latinske alfabetet.