Redigerer Rundeskatten (avsnitt)

== Oppdagelse ==
[[File:Fyrstasjonen på Runde.jpg|thumb|Runde fyr. Skatten ble funnet i sjøen til høyre for bygningene på bildet.]]
Skatten ble oppdaget ved en tilfeldighet på rundt 20 meters dyp 16. juli 1972 av de tre sportsdykkerne, de to svenskene Bengt-Olof Gustafsson og Stefan Persson, og Eystein Krohn-Dale fra Ålesund. De tre dykkerne skulle egentlig dykke etter smådyr på bunnen og kom tilfeldig over gull og kanoner fra Akerendam.<ref name=":0" /> Gustafsson og Persson kom relativt tilfeldig til [[Ålesund]] på en lite planlagt ferietur, og kom der i kontakt med Krohn-Dale.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007305|tittel=Akerendam. Historien om Rundeskatten|forfatter=Rønning, Bjørn R.|forlag=Norsk numismatisk forlag|side=|utgivelsesår=1979}}</ref> 

Ålesund dykkerklubb reiste på helgetur til Runde sammen med de to svenskene og søndag var bare Krohn-Dale og de to svenske gjestene motivert til å dykke. De svømte rundt i stor tareskog på bunnen da de fikk øye på gjenstandene. Etter å ha sikret mindre deler av funnet (som de holdt hemmelig for de andre dykkerne på helgeturen) skaffet de seg mer utstyr (blant annet pressluft) for å hente opp resten. Da de kom tilbake etter noen dager hadde de vansker med å gjenfinne stedet. Onsdag 19. juli hentet de opp omlag 75 kg mynter. Fredag 21. juli reiste de tilbake til Ålesund og tok kontakt med politiet der. Politiet la straks ned forbud mot videre dykking. Lørdag 22. juli ble funnet kjent gjennom stort oppslag i ''[[Sunnmørsposten]]''.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Rønning, Bjørn R. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Akerendam | forlag = Norsk numismatisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007305 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Refsnes, Anne Mai | utgivelsesår = 1990 | tittel = Skattejegeren | isbn = 8202130506 | utgivelsessted = Norge | forlag = Joh. Nordahls tr. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092601032 | side = }}</ref> 

De tre sportsdykkerne fant nærmere {{formatnum:57000}} mynter, hvorav {{formatnum:6624}} nederlandske gulldukater, resten sølv ({{formatnum:9183}} nederlandske og {{formatnum:8141}} spanske dalere) fra et område på 10-15 m<sup>2</sup>.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Gullbekk, Svein H. | utgivelsesår = 2005 | tittel = Gullmynt | isbn = 8299675537 | utgivelsessted = Norge | forlag = Monetarius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448182 | side = }}</ref> Året etter ble stedet undersøkt av [[Bergens Sjøfartsmuseum]] og da ble funnet flere mynter. Funnstedet ble populært blant amatørdykkere årene etter og det var forbud mot å røre noen av gjenstandene på bunnen.<ref name=":1" /> Over 400 ulike mynttyper ble funnet, hvorav omtrent femten var ukjente til da.<ref name=":1" />

Funnet er ett av de største skattefunn i [[Europa]]. Etter lang forhandling med regjeringsadvokaten endte det med at finnerne fikk 75 prosent, den norske stat 15 prosent, og Nederland 10 prosent. Lovverket ble etter dette endret for å unngå tilsvarende saker. Verdien blir anslått til nær 40 millioner norske kroner (tall fra 2011).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/ei-av-verdas-storste-myntskattar-1.7898466|tittel=Ei av verdas største myntskattar|besøksdato=2023-06-18|dato=2011-12-01|fornavn=Gry-Beate|etternavn=Molvær|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Om bord hadde skipet 230.000 nederlandske florinar for det som i dag er om lag 40 millionar kroner.}}</ref> 

Straks etter at funnet var kjent uttalte [[Sjur Brækhus]], professor i sjørett, at funnet var å anse som ingenmannseie, det vil si at det tilfalt finnerne. [[Bergens Sjøfartsmuseum]] ivaretok statens interesse i saken. Museet ønsket at resten av funnet og restene av skipet ble liggende til det ble gjort nærmere undersøkelser på stedet. Museet ba om at funnstedet ble holdt hemmelig. Med beskyttelse fra politiet og tillatelse fra museet fortsatte dykkerne å hente opp mynter 25-31. juli. I løpet av omkring 10 dager hentet de opp knapt 500 kg mynter i edelt metall. Arbeidet ble avsluttet 4. august. Bergingen ble gjort med ganske enkelt og billig utstyr, og funnet var tilfeldig og planløst. Sekkene med mynter ble deretter oppbevart hos [[Norges Bank]]s kontor i Ålesund. Funnet fikk stor oppmerksomhet: mange norske journalister (inkludert radio og fjernsyn) kom til, det tyske magasinet ''[[Stern]]'' fikk internasjonal enerett til historien og publiserte en omfattende artikkel.<ref name=":1" />

[[Fil:Runde fyr.jpg|mini|Skatten ble funnet i området nordøst for [[Runde fyr]] (til venstre på bildet)]]