Redigerer Rumi (avsnitt)

== Lære ==
[[Fil:Rumi museum.jpg|thumb|Fra Rumimuseet i Konya]]

Det gjennomgående temaet i tenkningen hans, er som for andre sufistiske tenkere i den persiske tradisjonen, er læren om [[Tawhīd]] (enhet) og fellesskap med en kjærlig Gud, som mennesket hadde blitt adskilt fra, samt lengselen og trangen til å bli gjenforent med Gud som tilværelsens rot og opprinnelse.

Rumis lære baserer seg på at [[kjærlighet]] er [[Universet]]s hovedkraft. Unverset er en «harmonisk helhet» hvor hver enkelt bestanddel står i et kjærlighetsforhold til hverandre, og denne kjærligheten gjengjeldes helt og fullstendig av Gud og bare gjennom hans kjærlighet kan liv eksistere.

Mennesket er en del av denne harmoniske helheten, men kan oppnå denne [[harmoni]]en mellom seg selv og universet når det lærer å elske Gud. Sin kjærlighet til Gud kan en oppnå ikke bare når man har lært seg å elske sine medmennesker, men elske alt alt i Guds skaperverk.

Det å komme nær Guds kjærlighet er sentralt i denne læren, slik det er for det meste innen Sufismen, og oppfylle dette mens man lever. En viktig årsak for Rumis berømmelse, er hans dyktighet og evne til å uttrykke denne læren gjennom [[poesi]] på en uovertruffen vakker måte. Han beskriver disse sterke følelsene på en treffende og presis måte, både når det gjelder gleden ved å komme nærmere Gud, hvordan man gjennom troen kan arbeide seg nærmere Gud. Som andre mystikere benevner han Gud som den «elskede» og den menneskelige [[sjel]] som er på søken etter Gud, som den «elskende».