Redigerer Rugiere (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Forutsatt ''rugii'' og rugierne faktisk var identiske, var deres antatt opphav i [[Rogaland]] og [[Ryfylke]], som er nevnt i sammenheng med rugiere, ettersom Rogaland kan forstås som «landet til rugierne». Skaldekvadet ''[[Hákonarmál]]''<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Hákonarmál_(Eyvindr_Finnsson_skáldaspillir)_(B1) ''Hákonarmá''], Heimskringla]</ref> nevner også «holmrygir», noe som på moderne norsk blir «holmryger». Overgangen rygir til roga er forklart med en generell [[Lingvisitkk|lingvistisk]] overgang i norrønt.<ref name="Reallexikon"/>

Forskere har foreslått en utvandring fra Rogaland til sørkysten av [[Østersjøen]], eller den motsatte retningen, fra Østersjøkysten og til Rogaland, eller et opprinnelig hjemland på øyene i [[Danmark]] som ligger midt mellom disse to regionene.<ref name="Reallexikon"/> Ingen av teoriene er så langt blitt støttet eller bekreftet av arkeologiske spor.<ref name="Reallexikon"/> En annen teori antyder at navnet på den ene av de to gruppene ble tilpasset av den ene ved et senere tidspunkt uten at noen form for utvandring skjedde.<ref name="Reallexikon"/>

=== I Pommern ===
''Rugii'' ble først nevnt av [[Tacitus]]<ref>Tacitus, ''Germania'', [[wikisource:Germania#XLIV|Germania.XLIV]]</ref> på slutten av [[100-tallet]] e.Kr.<ref name="Reallexikon"/><ref name=Oxfordtranslation836/><ref name=Rives311/> Tacitus' beskrivelse av deres samtidige bosetningsområde, nærliggende og tilstøtende til [[goterne]] ved «havet» er vanligvis forstått som sørkysten av Østersjøen, senere kalt for Pommern.<ref name=Oxfordtranslation836/><ref name=Rives311/> Tacitus karakteriserte rugii foruten også naboene [[goterne]] og ''[[Lemovier|lemovii]]'' (lemoviere) ved å nevne at de bar runde skjold og korte sverd og var lojale mot sine høvdinger.<ref name="Reallexikon"/><ref name=Oxfordtranslation836>The Works of Tacitus: The Oxford Translation, Revised, With Notes, BiblioBazaar, LLC, 2008, p.836, ISBN 0-559-47335-4</ref><ref name=Rives311>J. B. Rives on Tacitus, Germania, Oxford University Press, 1999, s. 311, ISBN 0-19-815050-4</ref> Den greske geografen [[Klaudios Ptolemaios]]<ref>Ptolemaeus II,11,12</ref> i 150 e.Kr. nevner et sted kalt ''Rhougion'' (også omskrevet fra [[gresk]] som ''Rougion'', ''Rugion'', latinisert som ''Rugium'' eller ''Rugia'') og en stamme ved navn ''Routikleioi'' i det samme området, begge navnene har blitt assosiert med rugii.<ref name=Rives311/> [[Jordanes]] i sitt historieverk om goterne, ''Getica'',<ref>Jordanes, ''Getica'', IV,26</ref> forteller at goterne da de kom til dette området forviste et folk kalt ''ulmerugi''.<ref name="Reallexikon"/><ref name=Rives311/> og han gjør andre, retrospektive referanser til rugii i ''Getica''.<ref>Jordanes, Getica, L,261.266; LIV,277</ref> 800-tallets [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e dikt ''[[Widsith]]'', en sammenstilling av tidligere muntlige tradisjoner, nevner stammen ''holmrycum'' uten å lokalisere den.<ref name="Reallexikon"/> ''Holmrygir'' er nevnt på [[norrønt]] [[skaldekvad]]et ''[[Hákonarmál]]'' av nordnorske skalden [[Øyvind Skaldespiller]],<ref>Skj, B I,57</ref> og antagelig også ''[[Hrafnsmál]]'' av den norske skalden [[Torbjørn Hornkløve]].<ref name="Reallexikon"/>

Mange rugiere hadde forlatt østersjøkysten i [[folkevandringstiden]]. Det er antatt at [[burgundere]], [[gotere]] og [[gepidene]] med deler av rugierne hadde forlatt Pommern i løpet av sen romersk tid, og at i løpet av folkevandringstiden hadde levninger av rugierne og andre germanske stammer som ''vistula veneti'' (baltiske venetiere) og ''vidivarii'', blitt værende igjen og dannet enheter som senere ble preget av slavisk innflytelse.<ref name="Hoops282">Hoops, Johannes; Naumann, Hans-Peter et. al: ''Reallexikon der germanischen Altertumskunde'', Walter de Gruyter, ISBN 3-11-017535-5, s. 282</ref> Vidivarii ble beskrevet av Jordanes som en smeltedigel av stammer som på midten av 500-tallet levde i nedre Vistula (dagens polske elv [[Wisła]]).<ref>Merrills, Andrew H. (2005): ''History and Geography in Late Antiquity'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-84601-3, s. 325</ref><ref name=DeJong>Jong, Mayke De; Theuws, Frans; Rhijn, Carine van (2001): ''Topographies of Power in the Early Middle Ages'', BRILL, ISBN 90-04-11734-2, s. 524</ref> Selv om den skiller seg fra [[wielbarkkulturen]], synes det som om en del tradisjoner ble videreført.<ref name=DeJong/> En hypotese, baserte på funn av store mengder romerske [[Solidus|solidi]] (mynter) fra denne tida og utvandringer av andre folkegrupper etter sammenbruddet til [[Hunere|det huniske rike]] i [[453]], antyder en delvis videre folkevandring av tidligere emigranter tilbake til sine tidligere hjemland i Nord-Europa.<ref name=DeJong/>

[[Oksywiekulturen]] (tysk: Oxhöft-Kultur) er assosiert med deler av rugiere og lemoviere.<ref name=Rives311/> Den arkeologiske [[Gustow-gruppe]] i vestlige Pommern er også assosiert med rugiere.<ref>Ma̜czyńska, Magdalena; Grabarczyk, Tadeusz (2000): ''Die spätrömische Kaiserzeit und die frühe Völkerwanderungszeit in Mittel- und Osteuropa'', Wydawn. Uniwersytetu Łódź, ISBN 83-7171-392-4, s. 127</ref><ref>Keiling, Horst (1984): ''Archäologische Funde von der frührömischen Kaiserzeit bis zum Mittelalter aus den mecklenburgischen Bezirken'', Museum für Ur- und Frühgeschichte Schwerin, s. 8:12</ref> Levningene av rugiere vest for vidivarii, sammen med andre grupper av gotere, baltiske venetiere, og gepidere, er antatt å være identisk med den arkeologiske [[Dębczynkulturen|Debczyn-gruppen]].<ref name="Hoops282"/>

=== I Pommern, Rugiland og Italia ===
På begynnelsen av 300-tallet flyttet store deler av rugiere sørover og bosatte seg i øvre [[Tisza]], en sideelv av Donau, i oldtidens [[Pannonia]] i hva som i dag er [[Ungarn]]. De ble senere angrepet av hunerne, ble underkastet og deltok i [[Attila]]s krigføring i 451. Ved hans død i 453 gjorde de opprør og opprettet under sin høvding som er kjent under det latinske navnet [[Flaccitheus]] et kongerike i [[Rugiland]], en region som i dag er en del av nedre [[Østerrike]] (oldtidens Noricum), nord for Donau.<ref name=Foulke31ff>Foulke, William Dudley; Peters, Edward (1974): ''History of the Lombards'', University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-1079-4, s. 31ff</ref> Etter Flaccitheus' død ble rugierne i Rugiland ledet av kong Feletheus, også kalt for Feva og hans hustru Gisa.<ref name=Foulke31ff/> Dog hadde andre rugiere blitt forbundsfeller, ''[[foederati]]'' av [[Odovakar]], som var blitt den første germanske konge av Italia.<ref name=Foulke31ff/> Ved 482 var rugierne blitt konvertert til den [[Arianisme|arianske]] [[kristendommen]]. Feletheus' rugiere ble avgjørende beseiret av Odovakars hær i 487; mange havnet i fangenskap og ble ført til Italia, og til sist ble Rugiland bosatt av [[langobarder]].<ref name=Foulke31ff/> Nedtegnelser fra denne tiden ble gjort av [[Prokopios]], [[Jordanes]] og andre.<ref name="Reallexikon"/>

To år senere slo rugierne seg sammen med [[Østgotere|østgotiske]]<ref name=Goetz>Goetz, Hans-Werner; Jarnut, Jörg; Pohl, Walter (2003): ''Regna and gentes: the relationship between late antique and early medieval peoples and kingdoms in the transformation of the Roman world'', Brill, ISBN 90-04-12524-8, s. 68</ref> kong [[Teoderik den store]] da han invaderte Italia i [[489]]. Innenfor det østgotiske kongedømme i Italia beholdt de sine egne administratorer<ref name=Goetz/> og unnlot samkvem som inngifte med goterne. Etter [[Totila]]s nederlag i [[Goterkrigen (535–554)|goterkrigen i årene 535-554]] forsvant de ut av de historiske opptegnelsene.