Redigerer Rudolf Lange (avsnitt)

==Virke under nazismen==
Lange tilhørte den unge generasjon etter første verdenskrig og hadde 20 år gammel sluttet seg til ''Germania'' en anti-demokratisk og anti-semittisk studentklubb i Jena; klubben ble i 1936 omdannet til nasjonalsosialistisk klubb. Lange hadde arr i ansiktet etter fektekamper.<ref name="Klein" /> Han ble medlem av [[Sturmabteilung]] (SA) i november 1933. Lange var en begavet ung jurist og medlemskap i disse organisasjonen tyder på helhjertet støtte til det nye regimet. Han avsluttet sin opplæringsstiling hos statspolitiet i Halle i 1935. I 1936 ble han ansatt på prøve i [[Gestapo]] og forlot SA i 1936 eller 1937 samtidig som han gikk inn i [[Schutzstaffel]] (SS).<ref name="Klein" /><ref name=":0" /> I 1937 etter meldte han seg inn i [[NSDAP]] (nazipartiet).<ref name=":0" /> I 1937 hadde han to måneder militærtjeneste hos [[luftvern]]et (tysk: ''Flak'') i Berlin. Lange begynte 30. september 1937 i ''[[Sicherheitsdienst]]'' (SD) med tittel som SS-offiser.<ref name="Klein" />

I 1943 ble han forfremmet til [[SS-Obersturmbannführer]].<ref name="Klein" />

===Tidlig karriere i gestapo===
[[File:Walter Blume at the Nuremberg Trials.PNG|thumb|Lange var stedfortreder for [[Walter Blume]] i Berlin. Blume ledet en drapskommando under [[Einsatzgruppen]] og dømt til døden for massemord etter krigen, benådet og sluppet fri.]]
Etter annekteringen av Østerrike (''[[Anschluss]]'') i mars 1938 ble han i mai 1938 utnevnt til leder for Gestapos avdeling IIB i [[Wien]] (han var da 28 år gammel). Kontoret i Wien hadde ansvar for å bekjempe de indre fienden, særlig jødene og kirken, og til juni 1939 hadde en sentral rolle i jødeforfølgelsene i Wien der de aller fleste østerrikske jøder bodde.<ref name="Klein" /> Ved oppløsningen av [[Østerrike-Ungarn]] etter [[første verdenskrig]] ble det trukket nye landegrenser og de jødiske innbyggerne i den nye østerrikske republikken befant seg da hovedsakelig i Wien.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=39}} [[Wien]] hadde i mellomkrigstiden over {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere, nær 10 % av byens befolkning, hvorav mange bidro til byens produktive akademiske og kulturelle liv.<ref name="NYT1981">{{Kilde avis|tittel=Austria's Jewish Question|url=https://www.nytimes.com/1981/05/03/magazine/austria-s-jewish-question.html|avis=The New York Times|dato=1981-05-03|besøksdato=2020-02-11|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref name="austria">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/austria|tittel=Austria|besøksdato=2020-02-11|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=In 1938, Austria had a Jewish population of about 192,000, representing almost 4 percent of the total population. The overwhelming majority of Austrian Jews lived in Vienna, the capital, an important center of Jewish culture, Zionism, and education. Jews comprised about 9 percent of the city's population. However, by December 1939 their number had been reduced to just 57,000, primarily due to emigration. … Between 1938 and 1940, 117,000 Jews left Austria.}}</ref> Ved folketellingen i 1934 var 92 % av Østerrikes {{formatnum:191481}} jødiske borgere i Wien. Videre bodde 6 % av jødene [[Niederösterreich]] som omslutter Wien og [[Burgenland]] langs grensen til Ungarn.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=39}} Jødene ble brutalt behandlet og fikk sine eiendeler stjålet eller ødelagt, blant annet i forbindelse med [[krystallnatten]] i november 1938. Sommeren 1938 innførte Lange segregering mellom jødiske og ikke-jødiske pasienter fordi «ariske» sykepleiere ikke skulle pleie jøder. Sammen med [[Adolf Eichmann]] forsøkte han i juli 1938 å smugle 400 jøder til [[Palestina]]. [[Walter Stahlecker]], som hadde høyere rang, mislikte utvandringstiltaket og rapporterte saken til Berlin.<ref name="Klein" />

I 1939 ble han, etter en kort tjeneste i [[Stuttgart]], leder av gestapo i [[Weimar]] og [[Erfurt]]. Lange ble på den tiden forfremmet til [[SS-Hauptsturmführer]].<ref name="Klein" />

I september 1940 var han [[stedfortreder]] for [[Walter Blume]], gestapo-sjef i [[Berlin]]. Lange ble tidlig i 1941 forfremmet til [[SS-Sturmbannführer]] og ble sendt til SS-skolen i [[Pretzsch]] ved [[Elben]] nær [[Wittenberg]].<ref name="Klein" /> Fra desember 1941 var han kommandør for sikkerhetspolitiet og [[Sicherheitsdienst]] (SD) i [[Latvia]]. Han ble i 1942 [[SS-Obersturmbannführer]].  I 1945 ble han forfremmet til [[SS-Standartenführer]]. Fra januar 1945 var han sjef for sikkerhetspolitiet og (SD) i [[Warthegau]].

===Holocaust===
{{se også|Holocaust i Latvia|Wannsee-konferansen}}
Lange hørte i mange år til «mellomsjiktet» av Gestapo-funksjonærer, som garanterte for at terrorapparatet fungerte. På samme måte som innsatsgruppene fra sikkerhetspolitiet og SD, gjorde også Lange sin jobb.

I Pretzsch sluttet Lange seg til [[Einsatzgruppe]] A ledet av hans tidligere sjef Stahlecker og Lange var en av omkring 1000 [[Sipo]]-mannskap sendt6 til [[Sovjetunionen]] i forbindelse med [[Operasjon Barbarossa]].<ref name="Klein" /> Einsatzgruppe A kom til [[Latvia]] 1. juli 1941 like bak [[Wehrmacht]]s fremrykkende styrker. Stahlecker og hans mannskap hadde base i [[Riga]]. Lange ledet forfølgelsen av antatte fiender av nazistene og samarbeidet med [[Viktors Arājs]] og hans milits i forfølgelsen av jøder i og rundt Riga. Den tyske okkupasjonsmakten etablerte en sivil administrasjon i Riga 17. juli 1941 (og Riga fungerte som hovedkvarter for [[Reichskommissariat Ostland]]) og [[Himmler]] innsatte sin egen [[HSSPF]] i Riga. Da den sivile administrasjonen under [[Hinrich Lohse]] ikke ønsket å ta i mot deporterte tyske jøder tok Lange Heydrichs parti og begynte snart å iverksette tiltak, blant annet i form av [[Salaspils]] konsentrasjonsleir, i strid med Lohses ønsker. Da [[Friedrich Jeckeln]] på eget initativ massakrerte 1.053 tyske jøder i Lativa 30. november var det ikke offisielt godkjent og Lange medvirket ikke. Lange ble 3. desember 1941 forfremmet til kommandant for Sipo og SD i Latvia og hans mannskap var til stede da de fleste jødene i gettoen i Riga ble drept 8–9. desember. Lange og hans mannskap hadde 19. januar 1942 drept nylig ankomne fra [[Theresienstadt]].<ref name="Klein" /> Som leder for gruppestaben i [[Einsatzgruppe|Einsatzgruppe A]] (som rykket inn i [[Baltikum]] bak [[Wehrmacht]]) ledet han frivillig Einsatzkommando 2, som fra desember 1941 myrdet ca. 60&nbsp;000 [[jøder]] i [[Latvia]].<ref name=":0" /> Lange kommanderte personlig myrderier i utkanten av [[Riga]].

På [[Wannsee-konferansen]] var han «den erfarne praktikeren» i massehenrettelser.{{Sfn|Mixon|2019|s=45–47}} Etter konferansen ledet han den 30. januar en masseskytingsaksjon av ankommende jøder fra Berlin eller den 31. januar 1942 jøder fra Wien, det er uklart i kildene hvilken av dagene han var i aksjon. I februar 1942 fulgte den første større seleksjon av de ikke arbeidsdyktige ''(nicht arbeitsverwendungsfähigen)'' i [[Riga-ghettoen]]. I mars og april ble innenfor rammen av [[Aktion Dünamünde]] om lag 4800 mennesker skutt i skogen ved [[Biķernieki]].<ref name="Klein" /><ref>Peter Klein: ''Echo auf die gefallene Entscheidung'', i: [[Norbert Kampe]], Peter Klein (utg.): ''Die Wannsee-Konferenz am 20. Januar 1942: Dokumente, Forschungsstand, Kontroversen''. Böhlau-Verlag, Köln/Weimar/Wien 2013, ISBN 978-3-412-21070-0, s. 199.</ref> Han sørget for å kamuflere massemordet slik han selv skrev i en rapport:<ref name="Klein" />
{{sitat|Et mindretall av disse jødene fra det tyske riket er egnet for jobb. 70–80 % av dem er kvinner og barn, eller gamle menn som
er arbeidsudyktige. Dødeligheten blant evakuerte jøder stiger jevnt. Spesielt mangler gamle og skrøpelige jøder styrken til å overleve
usedvanlig tøff vinter. For å bekjempe risikoen for epidemier i ghettoen og de to leirene, ble en rekke jøder rammet av smittsomme
sykdommer (dysenteri og difteri) ble skilt ut og henrettet. Deres fjerning ble forkledd som en overføring til et jødisk hjem for syke og
eldre, for å hindre at melding om henrettelsene når lokale jøder og jøder i riket. En rekke psykisk syke jøder ble behandlet på samme måte.{{efn|Oversatt fra engelsk: «A minority of these Jews from the German Reich are fit for work. 70–80% of them are women and children, or old men who are unfit for work. Mortality rates among evacuated Jews are climbing steadily. In particular old and frail Jews lack the strength to survive the exceptionally harsh winter. In order to fight the risk of epidemic in the ghetto and the two camps, a number of Jews afflicted with contagious diseases (dysentery and diphtheria) were singled out and executed. Their removal was disguised as a transferal to a Jewish home for the sick and elderly, to prevent word of the executions reaching local Jews and Jews in the Reich. A number of mentally ill Jews were dealt with in the sameway.»<ref name="Klein" />}}|Rudolf Lange (fremdriftsrapport, februar 1942)<ref name="Klein" />}}

Under inspeksjoner i konsentrasjonsleirene og i gettoene skjøt Lange mange ganger uten vesentlig foranledning. I uttalelser fra overlevende jøder skildres han som brutal: Den minste avvik hos jødene ble straks straffet med døden og når han besøkte jøder på tvangsarbeid utenfor gettoen var jødene i livsfare. Fra Sipos synspunkt var Lange en effektiv leder. Hver dag forlot flere tusen jøder gettoene for å delta i tvangsarbeid. For Lange var jødiske tvangsarbeidere et irritasjonsmoment, men mangelen på arbeidskraft i Riga gjorde at Lange ikke uten videre kunne drepe arbeidsføre, særlig ikke de tysktalende jøder. Mellom 15. august og 26. oktober 1942 kom det ytterligere 5000 jøder fra Theresienstadt og Berlin. Lange fratok den sivile administrasjonen kontrollen over disse og fikk alle henrettet i Biķernieki-skogen. I 1943 omdefinerte Himmler beboerne i gettoen til konsentrasjonsleirfanger hvorpå de ble overført fra den sivile administrasjon til SS' kontroll. Lange saboterte deretter stadig vekk den vanlige rutinen med at de gikk til arbeid hver morgen. Lange sendt 2. november 1943 eldre og barn fra Riga-gettoen til Auschwitz, mens arbeidsføre familiemedlemmer fortsatte tvangsarbeidet.<ref name="Klein" /><ref>Peter Klein: ''Dr. Rudolf Lange als Kommandeur'', 2002, s. 125.</ref>

Det er uklart på hvilket tidspunkt Lange forlot Riga. Hans siste oppgave var å avslutte ''[[Sonderkommando 1005]]'' som besto i å åpne massegravene og brenne likene for å skjule forbrytelsen før sovjetiske styrker ankom. Han sørget for å avvikle underleirer til Kaiserwald konsentrasjonsleir.<ref name="Klein" />

===Slutten av andre verdenskrig===
Lange ble forfremmet til [[SS-Standartenführer]] i januar 1945. Han ble Kommandeur der Sipo und SD i Posen ([[Poznan]]) 1. januar 1945. Posen ble utpekt som kritisk punkt som tyske styrker måtte holde så lenge som mulig. Han døde under de sovjetiske styrkenes siste angrep mot [[citadell]]et i sentrum av byen.<ref name="Klein" />

Han var en av de få SS-offiserene som hadde [[Krigsordenen av det Tyske Kors]] i gull samt to jernkors.<ref name="Klein" />

Rudolf Lange begikk selvmord 23. februar 1945 ved [[Poznan]] for å unngå å bli tatt til fange<ref name=":0" /> eller døde i kamp. De tyske styrkene hadde ingen utsikter til å seire ved slaget om Poznan.<ref name="Klein" />