Redigerer Rudolf Aschenauer (avsnitt)

==Adolf Eichmann==
Den nederlandske journalisten [[Willem Sassen]] møtte i Argentina [[Adolf Eichmann]] regelmessig i fem-seks måneder i 1957. Resultatet av samtalen var 67 lydbånd om Eichmanns fortid. Deler av stoffet ble publisert i ''[[Life (magasin)|Life]]'' og ''[[Stern]]''. [[Simon Wiesenthal]] hadde fått tak i en annen versjon som han overlot til aktor [[Gideon Hausner]] som fremla materialet som bevis i [[rettssaken mot Adolf Eichmann]].<ref name="SpiegelArgentina" /><ref name="Schwanitz" /><ref name="Browning2015" /><ref name="IrishTimes" /> 

Sassen ga i 1979 det han hadde igjen av materiale til Vera Eichmann, enke etter Adolf Eichmann. Aschenauer redigerte dette og ga det ut som ''Ich Adolf Eichmann'' på et høyreradikalt forlag (forlaget Druffel, 1980). Ved hjelp av omfattende utelatelser, manipulering og kommentarer forsøkte Aschenauer med lite hell å bagatellisere holocaust og renvaske Hitler, slik Sassen opprinnelig hadde planlagt.<ref name="Browning2015" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Eichmann Interrogations in Holocaust Historiography|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/15.3.428|url=https://doi.org/10.1093/hgs/15.3.428|dato=2001-12-01|fornavn=Christian|etternavn=Gerlach|serie=3|bind=15|sider=428–452|issn=8756-6583|besøksdato=2021-08-31|sitat=According to his wife, Eichmann's first "memoirs" were taped between 1951 and 1959 in Argentina, typed by unknown secretaries ("Schreibkraften"), and handcorrected by Eichmann himself for publication after his death. In 1980 these memoirs were edited—and obviously manipulated—by die right-wing attorney Rudolf Aschenauer, and printed by a radical-right publisher." Leni Yaliil has already shown that some parts of the book consist of Aschenauer's rephrasing of the Sassen interview.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Confession that isn’t: the fear claims of Dr. Franz Lucas between accusation and acquittal in the Frankfurt Auschwitz Trial (1963–65)|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2020.1718921|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2020.1718921|dato=2020-10-01|fornavn=Andrew|etternavn=Wisely|serie=4|bind=26|sider=484–509|issn=1750-4902|besøksdato=2021-08-31|sitat=Aschenauer’s ideological commitment extended to his editing of the memoirs of Adolf Eichmann in 1980, based on Willem Sassen’s interviews of Eichmann during the fifties in Argentina. Aschenauer saw fit to omit Eichmann’s accounts of seeing his first gassing action at Chelmno and witnessing his first mass shooting in Minsk. In effect, Aschenauer erased Eichmann’s participation in the events to which he confessed.}}</ref> 

[[Christopher Browning]] skriver at Aschenauer forvrengte Eichmanns fremstilling for å bagatellisere eller [[Holocaustbenektelse|benekte holocaust]] og frita [[Adolf Hitler]] for ansvar. Aschenauer utelot solide bevis fra rettssaken i Jerusalem og Eichmanns åpenlyse innrømmelser i samtalene med Sassen. For eksempel hadde Eichmann innrømmet at han var overbevist nazist og vært tilstede ved massehenrettelser i Minsk. Browning karakteriserer Aschenauers fremstilling som den mest suspekte av alle som omhandler Eichmann-saken.<ref>Browning, C. R. (2003). ''Collected memories: Holocaust history and postwar testimony''. University of Wisconsin Press.</ref>