Redigerer Rosmersholm (avsnitt)

== Handling og betydning ==

Skuespillet foregår på Rosmersholm, som beskrives som «en gammel herregård i omegnen af en liden fjordby i det vestlige Norge». I skuespillet møter man den aristokratiske eieren av Rosmersholm, den tidligere sognepresten Johannes Rosmer og hans samleverske Rebekka West. Johannes Rosmer er den siste i en gammel slekt av prester og offiserer som nyter stor respekt i distriktet. Hans hustru Beate har tatt livet av seg ved å kaste seg i en foss like ved herregården før stykket begynner. Et viktig tema er hvordan livene til Johannes og Rebekka ble et tomt skall etter dette.(mangler kilde)

Som formulert av protagonisten Rosmer er skuespillets tema sosiale og politiske endringer, som innebærer at de tradisjonelle herskende klasser gir avkall på å påtvinge resten av samfunnet sine idealer.<ref>Agate, James (1926-10-01). "Rosmersholm". The Sunday Times</ref> Skuespillets umoralske, eller amoralske, «fritenkende», heltinne, Rebekka, setter seg fore å underminere Rosmers religiøse og politiske anskuelser, fordi han er en innflytelsesrik person i samfunnet. Rebekka har ikke bare gitt opp kristendommen, men også hele dens etiske system.<ref>Krutch, Joseph Wood (1953). "Modernism" in modern drama, a definition and an estimate. Ithica, NY: Cornell University Press. p. 15.</ref> Rosmers konservative svoger Kroll ser Rosmers politiske omvendelse som et svik, og begynner å undergrave Rosmer og Rebekka. Han avslører for Rebekka at hennes pleiefar dr. West trolig var hennes biologiske far; skuespillet antyder at Rebekka og dr. West hadde hatt et seksuelt forhold.

[[Incest]]avsløringen knuser Rebekkas evne til å godta Rosmers frieri, selv etter at hun har manipulert Beate til å ta sitt eget liv. Stykket ender med at Rosmer og Rebekka kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.<ref>Merete Morken Andersen, ''Ibsenhåndboken'', Gyldendal Norsk Forlag, 1995</ref>

Rosmersholm inneholder sterkere drag av mystikk enn noe Ibsenstykke siden ''[[Kejser og Galilæer]]''. Fra ''[[Samfundets Støtter]]'' hadde Ibsen lagt det overnaturlige på hylla, nå tok han det frem igjen. Det bidro til å skape en naturmystikk, noe nærmest folkeviseaktig rundt tragedien, som gjør ''Rosmersholm'' til et av Ibsens vakreste og mest særegne stykker.

Matt Trueman skriver at «''Rosmersholm'' er sultent – glupsk – på forandring og likevel på samme tid ute av stand til det. Figurene er desperate etter å frigjøre seg fra fortiden som de er uløselig bundet til».<ref>{{cite news |last1=Trueman |first1=Matt |title=West End Review: ‘Rosmersholm’ With Hayley Atwell |url=https://uk.movies.yahoo.com/west-end-review-rosmersholm-hayley-191344002.html?guccounter=1 |work=Variety |date=6. mai 2019}}</ref>