Redigerer Rosa Asmundsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Rosa Baldani utmerket seg allerede som barneskuespiller, og hadde flere roller på [[Christiania Theater]], blant annet gutterollene som ''Egil'' i ''[[Hærmændene paa Helgeland]]'' (1858–1859] og tittelrollen i ''[[Ole Lukøie]]'' (1860). 

Hennes voksendebut kom på Christiania Theater våren [[1865]], i rollen som ''Thora'' i ''Et enfoldigt Pigebarn''. I perioden 1865-1867 var hun skuespiller ved [[Folketeatret]] i Christiania, som ble ledet av [[Peter Lorentz Rasmussen]]. Hun vedvirket ved dette teatrets turné til [[Sverige]], med opptredener i blant annet [[Göteborg]] og [[Stockholm]] i august [[1866]]. Sesongen 1867–1868 medvirket hun ved [[Theodor Cortes]]' reisende selskap i [[Norge]]. 

Ved en oppførelse av [[Christian Monsen]]s stykke ''Gudbrandsdølerne'' i Bergen i 1869, gestaltet Rosa Amundsen rollen som ''Gudrun'' «med en Ynde og Inderlighet man nu ikke saa ofte er vandt til at se paa vor Scene. Den Sandhed og Naturlighet, hvormed hun udførte sin Rolle, bragte En til at glemme, at det var Skuespil, man saa og hørte kun Gudrun selv».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1869 | tittel = Bergens tidende 1869.05.31 | utgivelsessted = Norge, Hordaland, Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18690531_2_122_1 | side = }}</ref>

Rosa Asmundsen fortsatte turnévirksomheten i selskap med sin ektemann med F. A. Cettis selskap i 1871–1872, med opptredener i [[Trondheim]], [[Bergen]] og [[Tinn]], før de begge i perioden 1872–1874 var hos E. J. Hafgren på [[Møllergatens teater]] og på Christiania Theater i 1874–1876. Der utmerket hun seg dessuten gjennom flere sangroller, blant annet som ''Zerlina'' i ''[[Don Giovanni|Don Juan]]'' og som ''Cherubino'' i ''[[Figaros bryllup]]''.

Rosa Asmundsen var ansatt ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen fra åpningen i 1876 til sommeren 1903. Der ble hun ofte benyttet i rollen som den vakre, skjelmske og lystige kammerpiken, den såkalte [[subrette]]n. Her spilte hun ofte rollen som ''Pernille'' i [[Holberg]]s komedier, spesielt i [[Den Stundesløse]], og den tilsvarende rollen som ''Toinette'' i [[Molière]]s ''Den indbildt Syge''. I 1903 trakk hun seg tilbake, da hun ikke lenger hadde den legemlige førlighet hennes yrke fordret. Deretter ble hun økonomisk understøttet av teatret, som dets første pensjonist.