Redigerer Ronald Fangen (avsnitt)

== Liv og virke før annen verdenskrig ==
Etter foreldrenes [[skilsmisse]] kom Ronald til å bo dels hos moren på [[Finse]], og dels hos slektninger i Bergen, hvor han gikk på skolen. Han var en tidlig moden gutt, og leste forfattere som [[Dostojevskij]] og [[August Strindberg|Strindberg]] og filosofer som [[Immanuel Kant|Kant]] og [[Schopenhauer]] alt i tenårene. Skolegangen hans kom imidlertid til å bli avbrutt av sykdom, slik at han aldri fikk tatt [[middelskole]]eksamen.

Våren [[1912]] tok hans eldre bror Stener, som gikk på en teknisk skole i Bergen, sitt eget liv etter å ha blitt beskyldt for juks ved skolen. Samme år besøkte Ronald sin bror Christian, som var ingeniør i Argentina. Han sendte da artikler til ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'', hvor han ble ansatt som journalist i [[1913]]. I [[Kristiania]] var han med i [[bohem]]enes krets, blant menn som  [[Sigurd Bødtker]], [[Nils Kjær]] og [[Carl Nærup]]. [[1914]]&ndash;[[1918|18]] var han redaksjonssekretær i «[[Ukens Revy]]». Hans første roman, ''De svake'', kom i [[1915]]. Et sentralt tema i boken er [[homofili]]. Han er en av de første som tar opp temaet i norsk litteratur, og er en viktig del av den homofile litteraturen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ronald Fangen|avis=Skeivt arkiv|url=http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/ronald-fangen|besøksdato=2017-11-03|dato=2017-01-27}}</ref> [[17. juli]] 1915 ble han gift med Solveig Nielsen (f. [[1889]]), datter av sogneprest Nielsen, [[Kristiania]]. De fikk tre barn, Alice ([[1916]]&ndash;[[1937|37]]), Gurly (f. [[1917]]) og Kitty Margaret (f. [[1920]]). Han flyttet til [[Danmark]] i [[1918]], der han var medredaktør i tidsskriftet «Litteraturen» inntil [[1921]]. I de neste årene virket han som litteraturkritiker i flere norske aviser, som ''[[Stavanger Aftenblad]]'', ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''.

I [[1920-årene]] bodde han på [[Hvalstad]] i [[Asker]]. I [[1937]] kjøpte han kapellangården [[Dusgård]] på Ring i [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]], tidligere eid av Opplysningsvesenets fond, og med kjente forfattere som [[Conrad Nicolai Schwach]] og [[Barbra Ring]] og [[Nils Lie]] blant tidligere beboere. Fangen grunnla i 1923 det kulturkonservative tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'', som han redigerte frem til 1930. Fangen var også med på å grunnlegge avisen «[[Vårt Land]]» i [[1945]]. Han var formann i [[Den norske forfatterforening]] [[1928]]&ndash;[[1933]], og ble regnet som stående i den nyere kristne [[humanisme|humanistiske]] tradisjon. I 1928 var han i kraft av sitt verv i Forfatterforeningen primus motor og taler i forbindelse med 100-årsmarkeringen av [[Henrik Ibsen]]s fødsel. Han sto også bak foreningens festivitas i forbindelse med utdelingen av [[Nobelprisen i litteratur]] til [[Sigrid Undset]] i 1928. Fangen er kanskje mest kjent for romanen ''Mannen som elsket rettferdigheten'' ([[1934]]). Samme år sluttet Fangen seg til [[Oxfordbevegelsen]].