Redigerer Romfarer (avsnitt)

== Historie ==
For å lære mer om hvordan levende organismer påvirkes av romferder gjennomførte både [[Sovjetunionen]] og [[USA]] en rekke oppskytinger med dyr. Allerede i 1947 skjøt USA opp en kapsel med fluer, og i 1949 ble Rhesus-apen «Albert 2» sendt ut i rommet.<ref>[http://history.nasa.gov/afspbio/part1.htm NASA-forskning på rombiologi] Besøkt 4. august 2017</ref> Begge disse eksperimentelle ferdene ble utført med V-2 raketter. Mest kjent av disse «dyre-astronautene» er kanskje den sovjetiske hunden [[Laika]], som ble skutt opp i «[[Sputnik 2]]» den 3. november 1957. Laika overlevde ikke ferden, men forsøkene viste at romferder med levende passasjerer var mulig. Laika ble den første levende skapning som gikk i bane rundt jorden. 

=== De første romfarerne ===
[[Fil:Alan_Shepard_pouso.jpg|thumb|left|[[Alan Shepard]] like etter landingen med «Freedom 7»]]
[[Fil:Vostok spacecraft.jpg|thumb|Vostok romkapsel]]
Verdens første romfarer var kosmonauten [[Jurij Gagarin]]. Den 12. april 1961 ble han skutt opp i et Vostok 3KA romfartøy. Ferden fikk navnet «[[Vostok 1]]», og romkapselen fullførte ett kretsløp rundt jorden. Gagarin var i rommet i 1 time og 48 minutter før han i 6 km høyde forlot romkapselen og landet trygt i fallskjerm. FAI krever at piloten skal lande sammen med romfartøyet for at det skal kunne defineres som romferd<ref name=FAI/>, og sovjetiske myndigheter holdt derfor detaljene om landingen hemmelig i mange år.

Sovjetunionens suksess med «Vostok 1» bidro til å øke USAs innsats i romkappløpet, og 5. mai 1961 gjorde [[Mercury-Redstone 3|Mercury 3]] med [[Alan Shepard]] ombord en vellykket romferd. Shepard ble dermed den første amerikaner – og andre menneske i rommet. I motsetning til «Vostok 1» gjorde ikke Shepards romkapsel «Freedom 7» noe kretsløp rundt jorden, men steg til en høyde av 187&nbsp;km og falt ned igjen ([[Ballistikk|ballistisk bane]]). Hele ferden varte ca. 16 minutter. Shepard var senere kommandør på «[[Apollo 14]]»-ferden, og var det femte mennesket som gikk på månen.

20. februar 1962 greide amerikanerne å få et menneske i bane rundt jorden. Med «Mercury 6»-ferden gjorde [[John Glenn]] i «Friendship 7» 3 kretsløp rundt jorden. Senere var han – i en alder av 77&nbsp;år – med romfergen [[Discovery (romferge)|«Discovery»]] på [[STS-95]] den 29. oktober 1998, og ble dermed den eldste romfarer noensinne.

Den 16. juni 1963 ble «[[Vostok 6]]» skutt opp med kosmonauten [[Valentina Teresjkova]] ombord. I likhet med de tidligere sovjetiske romferdene foregikk oppskytingen fra [[Bajkonur kosmodrom]] i nåværende [[Kasakhstan]]. Hun var den første kvinnelige romfarer, og ferden varte i 2 dager og 23 timer.

=== Kappløpet mot månen ===
[[Fil:Apollo AS11-40-5868.jpg|thumb|Månelandingsfartøyet «Eagle»]]
Etter at USA hadde avsluttet Mercury-programmet fortsatte de med [[Gemini-programmet]]. Gemini (Tvilling) hadde – som navnet antyder – plass til to astronauter i romkapselen. Amerikanerne hadde trappet opp anstrengelsene for å slå Sovjetunionen i kappløpet til månen. Gemini var et skritt videre mot dette målet, og 10 bemannede romferder ble gjennomført.

Etter Gemini tok [[Apollo-programmet]] over. Julaften 1968 kunne romfarerne ombord i [[Apollo 8]] som første mennesker se månens bakside. [[20. juli]] [[1969]] landet månelandingsfartøyet «Eagle» fra Apollo 11 på månens overflate med [[Neil Armstrong]] og [[Buzz Aldrin]] ombord. Neil Armstrong fikk som fartøykommandør æren av å være det første menneske som satte sin fot på månen. Etter dette ble det sovjetiske månelandingsprogrammet lagt ned. Etter at måneferden [[Apollo 17]] var avsluttet i desember 1972, har ingen mennesker forlatt Jordens gravitasjonsfelt.

[[Fil:Christer Fuglesang aboard SSDiscovery, 2006-Dec-11 (NASA S116-E-05407).jpg|thumb|left|Christer Fuglesang ombord i romfergen «Discovery»]]

=== Romstasjoner ===
[[Fil:ISS ULF3 STS-129.jpg|thumb|[[Den internasjonale romstasjonen]] (fotografert i 2009)]]
Den første [[romstasjon]]en var den [[Sovjetunionens romstasjoner#Saljut|sovjetiske Saljut 1]] som ble skutt opp i april 1971. Saljut 1 var bemannet 24 av de 175 døgnene den var i rommet. USAs [[Skylab]] var den andre bemannede romstasjonen, og ble skutt opp 14. mai 1973. Skylab var i rommet i 2&nbsp;249 døgn, og den var bemannet i 171 døgn. Både Saljut-programmet og Skylab besto av romstasjoner som ble skutt opp komplett i ett stykke.

Den Sovjetiske romstasjonen «[[Mir]]» var den første som besto av moduler som ble sammenbygd i rommet. Den var også den første permanent bemannede romstasjonen, og var i drift fra 1986 til 2001. Kosmonautene som var stasjonert her da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, opplevde noen nervepirrende uker før situasjonen på bakken ble avklart. De returnerte med en annen nasjonalitet enn da de dro. Etter 1991 slet den russiske romfartsorganisasjonen [[Roskosmos]] med dårlig økonomi. Russlands romferge-prosjekt «[[Buran (romferge)|Buran]]» ble skrinlagt i 1993, og samarbeid med USAs NASA ble innledet. I perioden 1994&nbsp;-&nbsp;1995 tilbrakte den russiske kosmonauten Valerij Polyakov 437 dager og 17 timer ombord i «Mir», noe som er historiens lengste sammenhengende opphold i rommet.

I dag er [[Den internasjonale romstasjonen]] (ISS) den eneste romstasjonen i rommet. Stasjonen er satt sammen av moduler fra flere romfartsorganisasjoner, og romfarere fra mange nasjoner har oppholdt seg her.

=== Det nye årtusen ===
[[Fil:Ss1 smithsonian.jpg|thumb|right|SpaceShipOne utstilt i [[Smithsonian Institution|''Smithsonian'']] ''National Air and Space Museum'' sammen med [[Bell X-1]] og «Spirit of St. Louis»]]
28. april 2001 var den amerikanske forretningsmannen [[Dennis Tito]] med på den russiske romferden [[Sojuz TM-32]] til Den internasjonale romstasjonen. Dette var første gang en privatperson ble romfarer. Han dekket alle omkostningene selv, og ble kjent som ''verdens første romturist''. Dennis Tito oppholdt seg 23 dager på ISS før han returnerte til jorden med [[Sojuz TM-31]] 6. mai 2001.

Den 15. oktober 2003 ble [[Folkerepublikken Kina|Kina]] den tredje nasjonen som har sendt mennesker ut i rommet. I romfartøyet «[[Shenzhou 5]]» gjorde jagerpiloten [[Yang Liwei]] 14 kretsløp rundt jorden  på en romferd som varte i 21 timer. Selv om noen vestlige medier omtaler Yang Liwei som «taikonaut», bruker offisielle kinesiske kilder betegnelsen astronaut.<ref>[http://www.cnsa.gov.cn/n6443408/n6465715/n6465717/c6480708/content.html CNSA – China National Space Administration om Shenzhou 5-ferden] Besøkt 4. august 2017</ref>

Frem til 2003 ble romfarere valgt ut, trent og godkjent utelukkende av det militære eller av statlige romfartsorganisasjoner. I juni 2004 forandret dette seg da Mike Melvill i [[SpaceShipOne]] foretok den første privatfinansierte bemannede romferd. I oktober samme år vant SpaceShipOne ''The Ansari X-Prize'' (10 millioner [[Amerikansk dollar|USD]]) for å ha fullført to bemannede romferder med samme fartøy i løpet av to uker.<ref>[http://ansari.xprize.org/news/making-history-spaceshipone X Prize Foundation: Making history with SpaceShipOne (av Andrew Torgan, publisert 14. oktober 2014)] {{Wayback|url=http://ansari.xprize.org/news/making-history-spaceshipone |date=20170804112944 }} Besøkt 4. august 2017</ref>

I 2006 ble svensken [[Christer Fuglesang]] første [[Skandinavia|skandinav]] i rommet. Han var med romfergen «Discovery» som [[ESA]]s ferdspesialist på [[STS-116]]. Ferden gikk til ISS, og varte fra 9. til 22. desember (12 dager og 20 timer). I løpet av turen gjennomførte Christer Fuglesang tre [[romvandring]]er.

[[Richard Branson]]s selskap ''Virgin Galactic'' planlegger å bygge et romfartøy med kapasitet til seks romturister. Selskapet samarbeider med [[Burt Rutan]] (designeren av SpaceShipOne) og kaller det kommende romfartøyet SpaceShipTwo. Hvis dette skulle bli en realitet, betyr det at alle  som er i stand til å betale billetten kan bli romfarere. Billettprisen starter på 250&nbsp;000&nbsp;USD (august 2017).<ref>[http://www.virgingalactic.com/human-spaceflight/fly-with-us/ Virgin Galactic: Fly with Use] {{Wayback|url=http://www.virgingalactic.com/human-spaceflight/fly-with-us/ |date=20151112065252 }} Besøkt 4. august 2017</ref>
Siden Jurij Gagarins romferd i 1961 har over 500 menn og kvinner gjort seg fortjent til tittelen «romfarer».<ref>[https://airandspace.si.edu/exhibitions/human-spaceflight Smithsonian National Air and Space Museum: Human Spaceflight] Besøkt 4. august 2017</ref> 22 romfarere har omkommet i ulykker i forbindelse med romferder.

=== Tilbake til månen ===
I 2017 kunngjorde NASA at de igjen skulle sende mennesker til månen. I samarbeid med flere statlige og private aktører skal [[Artemis-programmet]] stå for bemannede måneferder i løpet av 2025. I tillegg innebærer Artemis-programmet etableringen av en månebase og en [[Gateway (romstasjon)|romstasjon i bane rundt månen]]. Disse komponentene er i fremtiden tenkt å bidra til bemannede ferder til vår nabo-planet [[Mars (planet)|Mars]].