Redigerer Romersk bad (avsnitt)

== Bygningsutforming ==
[[Fil:Plan of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.jpg|thumb|300px|Kart over Gammelbadet i Pompeii.]]

Et offentlig bad ble bygget rundt tre hovedrom: ''caldarium'' (stort varme bad), ''tepidarium'' (varme bad) og ''frigidarium'' (kalde bad). En del romerske bad hadde også dampbad: ''sudatorium'', et fuktig dampbad, og ''laconicum'', et tørt dampbad ganske likt en moderne badstue (sauna).

Ved hjelp av illustrasjonen vil denne artikkelen beskrive formgivningen til Gammelbadet i Pompeii som lå ved siden av forum, og som er et av de best bevarte romerske bad. Referansene er til gulvplanet som er avbildet til høyre.<ref>Det følgende er tilpasset fra 1898  ''Harpers Dictionary of Classical Antiquities'', 1898, artikkelen er redigert av Harry Thurston Peck.</ref>

Hele bygningen besto av et dobbelt sett av bad, et for menn og et annet for kvinner. Det hadde seks ulike innganger fra gaten, en som (''b'') ga tilgang til det mindre kvinneavdelingen. De fem andre inngangene førte alle til mennenes avdeling, hvorav to (''c'' og ''c2'') kommuniserte direkte med ovnene, og de andre tre (''a3, a2, a'') til baderommene.

=== Atrium ===
Etter å ha gått gjennom hovedinngangen som lå noe unna gaten via en trang gangvei som omga bygningen og etter å ha gått opp tre trappetrinn, fant den besøkende et lite kammer på sin venstre side (''x'') som inneholdt en vannklosett (''latrina''), og fortsatte deretter inn i dekket [[Portiko|''portico'']] (g, g), som gikk rundt på tre sider av en åpen gårdsplass (''[[atrium]]'', ''A''). Disse utgjorde til sammen vestibylen for badene (''vestibulum balnearum''),<ref>''Pro Cael.'' 26 (sitert av Peck)</ref> hvor tjenerne ville vente.

=== Bruken av atrium ===
Dette atrium var gymnastikksal for unge menn, eller kanskje fungerte som en prominade for besøkende til badene. Innenfor denne gårdsplassen oppholdt badevakten (''balneator'') seg, og som tok en ''quadrans'' (romersk mynt) fra hver besøkende. Rommet ''f'', som gikk bak fra portico, kan ha vært opptatt for den besøkende, men mest sannsynlig var det en ''oecus'' eller ''exedra'', tilgjengelig for de høyere samfunnsklasser mens de ventet på bekjente fra badenes indre. I atrium var det oppslag om teaterforestillinger eller andre kunngjøringer av allmenn interesse. En av disse som annonserte et [[gladiator]]show eksisterer fortsatt. Langs veggene av inngangen var det sitteplasser (''scholæ'').

=== Apodyterium og frigidarium ===
En passasje (eller flere) ledet inn til ''apodyterium'' (''B''), et rom for omkledning hvor alle besøkende må møtes før de kunne gå inn i selve badet. Her tok de besøkende av seg klærne som ble tatt vare på av slaver kjent som ''capsarii'', beryktet i antikken for deres påståtte uærlighet.<ref>Dig. xlvii. 17 (sitert av Peck)</ref> ''Apodyterium'' var et stort kammer med steinseter langs to sider av veggene (''h, h''). Huller er fortsatt synlige langs veggene, og disse markerte antagelig plassene for hvor det var hengere som de badende kunne henge klærne. Rommet var lyst opp av et glassvindu, og seks dører. En av disse førte til ''tepidarium'' (D) og et annet til ''[[frigidarium]]'' (''C''), hvor dets kaldbad (referert til som ''loutron, natatio, natatorium, piscina, baptisterium'' eller ''puteus''; begrepene «natatio» og «natatorium» antyder at en del av disse badene også var [[svømmebasseng]]). Badet i dette rommet er konstruert i hvit marmor, og som man nådde via to marmortrapper.

Det engelske verket ''Harper's Dictionary of Classical Antiquities'' fra 1898 hadde illustrasjoner som forestilte seg hvordan rommene i Gammelbadet ved Pompeii antagelig så ut:
<gallery widths="200px" heights="200px" perrow="4">
Fil:Apodyterium of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.png|''[[Apodyterium]]''
Fil:Frigidarium of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.png|''[[Frigidarium]]''
Fil:Tepidarium of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.png|''[[Tepidarium]]''
</gallery>

=== Tepidarium ===
Fra ''frigidarium'' kunne baderen som ønsket å gjennom varme bad og svetteprosessen gå til ''tepidarium'' (''D''). Det inneholdt ikke vann verken ved Pompeii eller ved badene til Hippias,<ref>Lucian : [http://www.attalus.org/translate/hippias.html Hippias, or The Bath]</ref> men var kun oppvarmet av varm luft til en egnet temperatur for å kunne forberede kroppen for den store varmen fra damp og varme badene, og når den badende kom ut igjen, kunne unngå altfor stor overgang til vanlig luft. I badene ved Pompeii fungerte dette rommet som et ''apodyterium'' for de som tok varme bad. Veggene hadde en rekke adskilte avlukker eller hvileplasser for å ta imot antrekket. Avlukkene er adskilte fra hverandre ved en rekke skulpturelle figurer av en form som kalles ''[[Atlant]]es'' eller ''[[Atlant|Telamones]]'' (støtteskulpturer), som stakk ut fra veggen og støttet opp en rik list over dem.

[[Fil:Caldarium of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.png|thumb|upright|''Ccaldarium'' i Pompeiis Gammelbad.]]
Tre bronsebenker var også funnet i rommet som også ble varmet opp ved deres berøring til luftoppvarmingsanlegget til det tilstøtende rommet. Det samme var tilfelle med et [[fyrfat]] av bronse (''foculus''), hvor trekullaske fortsatt var igjen da man gjorde utgravninger av Pompeii. Å sitte og svette ved siden av et slikt fyrfat ble kalt for ''ad flammam sudare''.<ref>''Suet. Aug.'' 82 (sitert av Peck)</ref>

''Tepidarium'' er generelt det mest utsmykkede rommet i badene. Det var kun et rom for å sitte i og bli fuktet og smurt inn. I Gammelbadet ved Pompeii var gulvet preget av mosaikk, hvelvtaket smykket med [[stukkatur]] og malt. Veggene er røde.

Innsmøring med olje eller salve ble utført av slaver kalt for ''unctores'' og ''aliptæ''. Det skjedde tidvis før man gikk inn i de varme badene, og tidvis før man gikk inn i kalde bad, og tidvis etter kaldbadet og før man tok på seg klærne for å sjekke svettingen.<ref>Galen. x. 49 (sitert av Peck)</ref> En del bad hadde særskilte rom (''destrictarium'' eller ''unctorium'') for denne hensikt.

=== Caldarium ===
Fra ''tepidarium'' åpnet en dør til ''caldarium'' (''E''), og mosaikkgulvet her lå rett over brennkammer eller luftoppvarmingsanlegget. Dets veger var også hule, noe som dannet et stort avtrekk som var fylt med oppvarmet luft. Ved den ene enden var det en rund tank (''labrum''), og ved den andre et firkantet badested (''puelos, alveus, solium, calida piscina''), som man kom til fra plattformen (''schola'') ved trappetrinn. ''Labrum'' inneholdt kaldt vann som ble tømt over den badendes hode før vedkommende forlot rommet. Disse tankene er gjort av marmor i Gammelbadet, men det finnes også de som ble gjort av rent sølv.<ref>Plin. H. N.xxxiii. 152 (sitert av Peck)</ref> På grunn av den store varmen i rommet var ''caldarium'' i liten grad eller beskjedent dekorert.

=== Laconicum ===
Tilknyttet ''caldarium'' var ''laconicum''. Navnet, som betydde [[sparta]]ner, ble valgt ettersom det var den eneste form for varme bad som antikkens spartanere aksepterte. Gammelbadet i Pompeii hadde ikke noe ''laconicum'', som var et rom enda varmere enn ''caldarium'', og benyttet ganske enkelt som et svetterom og ikke et bad. Det er sagt at det ble introdusert til Roma av [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]].<ref>''Dio Cass''. liii. 27 (cited by Peck)</ref> Det er referert til av [[Dio Cassius]]<ref>Dio Cassius, liii.23</ref> for å være rundt 75 fot i diameter og at han kalte det for ''Laconicum Gymnasium''. Et slikt rom kunne også bli kalt for ''sudatorium'' eller ''assa''.

=== Tjenesteområder ===
[[Fil:Milarium.jpg|thumb|En ovn i tre lag (''miliarium'').]]
''Apodyterium'' har en gang (''q'') som kommuniserer med munningen av brennkammeret, kalt for ''praefurnium'' eller ''propigneum''; og ved å gå gjennom denne passasjen nådde man kammeret ''M'' og som også har ankomst fra gaten ved ''c''. Det var her ''fornacatores'' oppholdt seg, eller de personer som hadde ansvaret for ovnene og oppvarmingen. Av dets to trapper førte det ene til taket og det andre til kjelene som inneholdt vann.

Det var tre dampkjeler, en for hvor (''caldarium vas'') holdt varmt vann; en andre, lunken (''tepidarium''); og den tredje, den kalde (''frigidarium''). Varmtvannet ble omgjort til varme bad ved et rør gjennom veggen, markert på plansjen. Under det varme rommet var det satte en sirkelrund ovn ''d'', som var mer enn 7 fot i diameter og som varmet opp vannet og fylte varm luft inn i de hule cellene i ''hypocaustum''. Det passerte fra ovnen under det første og siste av kjelene ved to kanaler eller avtrekk; og da vannet ble trukket ut derfra, ble det ført videre til det neste, ''tepidarium'', som sto på et noe høyere plan og et stykke unna ovnen. Det var allerede betydelig oppvarmet fra dets nærhet til ovnen og varmeanlegget under det, slik at det økte underskuddet av det første uten det i vesentlig grad minsket temperaturen; og vakuumet i det siste ble igjen fylt opp fra det som lengst unna, og som inneholdt kaldt vann mottatt direkte fra den kvadratiske beholderen bak dem. Ovnene i seg selv er ikke lenger bevart, men inntrykkene de etterlot i mørtelen hvor de var satt inn er fortsatt meget synlige. Det har gjort det mulig for ettertiden å bestemme deres respektive posisjoner og dimensjoner. Slikke ovner synes å ha blitt kalt for ''miliaria'', grunnet deres likhet i formen til en [[milepæl]].<ref>''Pallad. i.'' 40; v. 8 (sitert av Peck)</ref>

Bak ovnene var det enda en korridor som førte til gårdsplassen eller ''atrium'' (''K'') som ble benyttet av badets tjenere.

=== Kvinnenes bad ===
Tilstøtende, men et mindre badeanlegg var benyttet av kvinner. Inngangen er ved dør ''b'', som gikk inn til en liten vestibyle (''m'') og derfra inn i ''apodyterium'' (H), som, akkurat som den til mennene, har sitteplasser (''pulvinus, gradus'') på begge sider av veggen. Denne åpner opp ved kald bad (J), tilsvarende til ''natatio'' i mennenes sett, men i langt mindre dimensjoner. Det er fire trappetrinn på innsiden for komme ned i det.

På motsatt side av inngangsdøren til ''apodyterium'' er det en annen dør som fører til ''tepidarium'' (''G''), som også kommuniserer med oppvarmingsrommet (''F''). På begge sider av denne er det et varmebad i en kvadratisk fordypning, og i motsatt ende ''labrum''. Gulvene er hengende og veggene har hull for avtrekk, tilsvarende som ved mennenes bad. ''Tepidarium'' i kvinnenes bad hadde ikke fyrfat, men det hadde en hengende gulv