Redigerer Romeriksporten (avsnitt)

== Bygg ==

=== Utbyggingen ===
Utbyggingen av Gardermobanen pågikk fra 1994 til 1999.<ref name="department1999">{{Cite web |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |title=Særskilt om Romeriksporten |author=[[Samferdselsdepartementet]] |date=1999 |språk=Norsk |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/63dK13cve?url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |archivedate=2011-12-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-02 |arkivurl=https://www.webcitation.org/63dK13cve?url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |arkivdato=2011-12-02 |url-status=død }}</ref> Det ble bygget 66&nbsp;km trasé, inkludert den 13,8&nbsp;km lange tunnelen Romeriksporten. I løpet av våren 1997<ref name="department1999">{{Cite web |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |title=Særskilt om Romeriksporten |author=[[Samferdselsdepartementet]] |date=1999 |språk=Norsk |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/63dK13cve?url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |archivedate=2011-12-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-02 |arkivurl=https://www.webcitation.org/63dK13cve?url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |arkivdato=2011-12-02 |url-status=død }}</ref>, ble det oppdaget omfattende lekkasjer i Romeriksporten. Vannstanden i flere tjern i [[Østmarka]] over tunnelen sank dramatisk. Det ble også registrert setningsskader på boliger i Hellerud bydel. 

Dette som følge av grunnvannssenkningen i området. [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] (NVE) satte strenge konsesjonskrav til selskapet om tillatt lekkasjemengde. Høsten 1997 ble arbeidet med å tette lekkasjene satt i gang. Etterinjisering ble valgt som hovedmetode for tetting.

Romeriksporten var den største enkeltstående entreprisekontrakt for NSB Gardermobanen. Det sier seg selv at for gjennomføring av en entreprise av denne størrelse og med de tekniske problemer man etter hvert sto overfor, vil samarbeidsforholdet mellom byggherre og entreprenør være ytterst viktig. Det var derfor svært uheldig at meget alvorlige samarbeidsproblemer kom til å dominere dette kontraktforholdet gjennom hele byggeperioden. Allerede kort tid etter oppstart, viste det seg å herske sterk uenighet om hefttidsbestemmelsene. Denne uenighet klarte partene ikke å rydde av veien. Dette etablerte et klima for ytterligere uenighet og vanskelige samarbeidsforhold gjennom hele kontraktsperioden. De virkelig store problemer man etter hvert støtte på med vanskelig fjell, lekkasjer og uroen rundt tettingsmiddelet [[Rhoca-Gil]], ble enda vanskeligere å håndtere fordi samarbeidet mellom byggherre og entreprenør var så konfliktfylt. Det å skulle posisjonere seg til en forestående voldgiftssak, er åpenbart ikke det beste utgangspunkt for løsningsorientert samarbeide.

=== Tung sikring ===
Romeriksporten er mest kjent for de store vannproblemene under drivingen, men det var stedvis også stabilitetsproblemer som førte til tung sikring. Første sted var den såkalte Brynsonen, som er hovedforkastningen mellom kambrosilurbergartene i [[Oslofeltet]], og grunnfjellsgneisene i [[Østmarka]]. Forkastningen krysser tunnelen der Ring 3 går på bru og rett inn i [[Brynstunnelen]]. På forhånd ble det utført grundige undersøkelser med kjerneboringer og omfattende bergkontrollboringer. Minste overdekning var ca. 2,5 meter, og med antatt svært dårlig bergmassekvalitet ble flere alternativer for passering av sonen vurdert, blant annet frysing. Konsekvensene av å mislykkes, ved at man mistet bergoverdekningen ville vært formidable. Over tunnelen var det ca. 15 meter løsmasse, i hovedsak leire. Der går både [[Alnaelva]], og Ring 3 på bru, og ved eventuelt ras ville man kunne fått elva inn i tunnelen, med påfølgende erosjon oppover mot [[Alna]], utrasning av veier og kollaps av brua på Ringveien. Metoden som ble valgt var basert på 2 meter salver, delte tverrsnitt, og sikring med sprøytebetong og bolter før utstøpning. Det skulle m.a.o. aldri være mer enn 2 meter av tunnelen som ikke var utstøpt. Bergmassen var som forutsatt, med sterkt oppsprukket og oppknust gneis i blanding med alunskifer som kunne graves ut med hendene. På det mest kritiske raste det ut ca. 1 meter alunskifer i hengen slik at overdekningen i realiteten bare var ca. 1,5 meter. Dette ble stoppet med sprøytebetong, og passering og sikring gikk som forutsatt. Andre steder i tunnelen med markerte svakhetssoner hvor bergmassen var oppknust og leirinfisert, og det i tillegg var mye vann, ble det sikret med full utstøpning. Begrunnelsen var at det var vanskelig å få utført sprøytebetong på en god måte, og at det dermed var vanskelig å oppnå en solid nok konstruksjonen i det store profilet (110 m<sup>2</sup> sprengningsprofil).<ref name="NFF">{{Cite web |url=http://nff.no/downloadfile.php?i=4f6ffe13a5d75b2d6a3923922b3922e5 |title=Tung bergsikring i undergrunnsanlegg |author=[[NFF]] |date=2008 |språk=Norsk }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Setningsskader ===
På [[Hellerud]] oppsto det betydelige setningsskader på om lag 60 boliger og et ytterligere antall boliger fikk mindre skader. NSB Gardermobanen har påtatt seg garanti for at huseierne skal holdes skadesløse for oppståtte og fremtidige skader. Dette betyr en ekstrakostnad for NSB Gardermobanen på over 100 millioner kroner.<ref name="department1999">{{Cite web |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |title=Særskilt om Romeriksporten |author=[[Samferdselsdepartementet]] |date=1999 |språk=Norsk |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/63dK13cve?url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |archivedate=2011-12-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-02 |arkivurl=https://www.webcitation.org/63dK13cve?url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-28/4/2/6.html?id=355320 |arkivdato=2011-12-02 |url-status=død }}</ref> Bakgrunnen for skadene var at det i desember 1995 ble registrert fall i poretrykket på det utstyr som var installert på Hellerud, men at det så ikke ble iverksatt tiltak før vanninfiltrasjon ble startet i juni 1997, ca. 1,5 år senere. På dette tidspunkt hadde det allerede oppstått store skader på en rekke bygninger.

Det er bred enighet hos de fleste, og ikke minst hos NSB Gardermobanen selv, om at setningsskadene på [[Hellerud]] er en av de alvorligste feil som er blitt begått under byggingen av Romeriksporten. Problemer med setningsskader var i prinsippet vel kjent og man hadde lagt opp et godt måle- og varslingssystem. Setningsskadene på Hellerud burde i utgangspunktet vært unngått, i det minste burde tiltak vært iverksatt på et langt tidligere tidspunkt da målinger viste at poretrykket sank kraftig. Årsaken til skadene synes å være svikt i NSB Gardermobanens egen organisasjon.

=== Rhoca-Gil ===
[[Rhoca-Gil]] som tettingsmateriale i tunneler har vært benyttet i Norge i en årrekke, og var tidligere kjent under navnet [[Siprogel]]. Stoffet var beskrevet i anbudsdokumentene og var slik sett klarert av byggherren i forholdet til entreprenøren. Det var ikke kjent for byggherren NSB Gardermobanen at bruken av stoffet kunne føre til giftige utslipp av uakseptabelt omfang. Det var først da det ble kjent at det samme stoffet var blitt benyttet i en tunnel under [[Hallandsåsen]] i Syd-Sverige og at dette hadde medført betydelige giftutslipp, at alarmen gikk for arbeidene i Romeriksporten. Arbeidene ble umiddelbart stanset da giftproblemet ble kjent og NSB Gardermobanen tok fullt ansvar for saken.

I ettertid har det vist seg at giftproblemet hadde et begrenset omfang og at giftige utslipp fra bruken av [[Rhoca-Gil]] i hovedsak var forbundet med feil bruk av stoffet. Rhoca-Gil er ikke benyttet i Romeriksporten etter at giftproblemet ble oppdaget.