Redigerer Romeo Panciroli (avsnitt)

===Prest, combonianer===
Etter å ha trådt inn i [[Comboni-misjonærene]]s rekker med novisiat i [[Firenze]] og studier i katolsk teologi og filosofi i [[Verona]], ble han presteviet den 1. juni 1949 i [[Milano]]. 

I Verona begynte han som medarbeider for combonianernes misjonsmagasin ''[[Nigrizia]]''. Etter forespørsel fra msgr. Sergio Pignedoli ble han sendt til Roma som sekretær for sentralpresidentskapet i sentralkomiteen for det hellige år 1950. Da han kom tilbake til Verona, dedikerte han seg til å undervise i etikk og filosofi. Så returnerte han til hovedstaden igjen for der å samarbeide med ''Messis Film'', og var produsent for et par dusin dokumentarer og filmer. 

Fra 1959 til 1964 virket han i [[Lagos]] ved den apostoliske delegasjon til [[Nigeria]].

I 1973 utnevnte [[pave Paul VI]] ham til sekretær for [[Den pavelige kommisjon for sosial kommunikasjon]] i Den romerske kurie. Fra 1976 til 1984 var han direktør for Den hellige stols pressekontor. Det tilfalt i denne rolle å være den som den 29. september 1978 kunngjorde [[pave Johannes Paul I]]s død etter bare litt over én måned som pave.<ref>{{cite book | access-date = 24. august 2019 | language = it | url = https://books.google.com/books?id=vQnNDgAAQBAJ&pg=PT35& | date= 2017 | title = La strana morte di Papa Luciani | first = Jacopo | last = Pezzan | first2= Jacopo | last2= Brunoro | publisher = LA CASE }}</ref> Hans kommuniké lød:

:::''Questa mattina, 29 settembre 1978, verso le ore 5.30, il segretario privato del Papa, non avendo trovato il Santo Padre nella cappella del suo appartamento privato, lo ha cercato nella sua camera e lo ha trovato morto nel letto, con la luce accesa, come se fosse intento a leggere; sul comodino una copia dell'Imitazione di Cristo. Il medico, dottor [[Renato Buzzonetti]], accorso immediatamente, ne ha constatato il decesso, avvenuto presumibilmente verso le 11 di ieri sera, per infarto acuto del miocardio.''(Comunicato ufficiale del direttore della Sala Stampa del Vaticano, Mons. Romeo Panciroli)<ref>Claudio Rendino: [http://ricerca.repubblica.it/repubblica/archivio/repubblica/2013/09/29/giovanni-paolo-la-morte-del-papa-del.html ''Giovanni Paolo I La morte del Papa del sorriso''], Repubblica, 29. september 2013, lest 18. desember 2019</ref>
:::Oversettelse: ''Denne morgenen, 29. september 1978, rundt klokken 05.30, lette pavens privatsekretær, som ikke hadde funnet den hellige far i kapellet i hans private leilighet, etter ham på hans rom, og fant ham død i sengen, med lyset på. han var innstilt på å lese; på nattbordet et eksemplar av [[Imitatio Christi]]. Legen, Dr. Renato Buzzonetti, som umiddelbart kom til, konstaterte at han antagelig døde rundt klokken 11 i går kveld, av et akutt hjerteinfarkt.''

Komunikeet ble etter kort tid gjenstand for spekulasjoner i mediene, ettersom det ble ansett å inneholde usannheter.<ref>Claudio Rendina: ''101 misteri e segreti del Vaticano'', kapittel 16 «La Morte del Papa», 2011, Newton Compton ISBN=978-88-541-3264-1</ref>. Dette gav også ekstra å arbeide med for personer som ville sko seg på konspirasjonsteorier. 

Panciroli hadde den tradisjonelle rolleforståelse og stil for Vatikanets relasjoner til pressen, med å si bare det som var nødvendig for hva situasjonen tilsa. Ifølge én korrespondent gav journalistene ham tilnavnet «''Monsignore non mi risulta''» («Monsignor jeg har intet å meddele om dette»)<ref>{{cite news | access-date = 25. august 2019 | work = Times of Israel | date= 16. mars 2013 | url = https://www.timesofisrael.com/slow-changes-a-stroll-through-4-papacies/ | title = Slow changes: A stroll through 4 papacies | first = Victor L. | last = Simpson }}</ref> Den rutinerte vatikanjournalisten [[Luigi Accattoli]] beskrev hvordan han parerte spørsmål om konflikter og bekymringer: «''Jeg kan forsikre deg om at her sblir ikke spørsmålet betraktet på den måte''» var ett av hans vanlige svar, alltid formulert i den milde og bestemte tone som var karakteristisk for ham.»<ref>{{cite news | access-date = 25. august 2019 | url = http://www.luigiaccattoli.it/blog/conferenze-e-dibattiti-2/presentazione-del-volume-monsignor-romeo-panciroli-una-vita-al-servizio-della-chiesa/ |date=13. juni 2017 | first = Luigi | last = Accattoli |title = Presentazione del volume “Monsignor Romeo Panciroli Una vita al servizio della Chiesa”}}</ref> En annen sa: ''«He always imparted the news with the ponderousness he felt it deserved.»''<ref>{{cite news | access-date = 25. august 2019 | url = https://www.independent.co.uk/news/obituaries/archbishop-romeo-panciroli-6106101.html | date= 21. mars 2006 | title = Archbishop Romeo Panciroli, Ponderous Vatican press officer | work = The Independent | first = Felix | last = Corley }}</ref>

I disse årene stos han i tre pavers tjenest, for [[Paul VI]], Johannes Paul I og Johannes Paul II, og initierte og ga impulser til sektoren for audiovisuell bistand i Vatikanet og TV-sendinger av de viktigste pavelige seremonier over hele verden. Han var medlem i det pavelige følge til pave Johannes Paul II på 24 reiser, til 54 land på forskjellige kontinenter, og utførre organisatoriske og forbindelsesoppgaver for informasjonstjenestene<ref>[http://www.laliberta.info/2017/06/04/omaggio-a-monsignor-romeo-panciroli/ ''Omaggio a monsignor Romeo Panciroli''], [[La Libertà, Settimanale Cattolico Reggiano]], 4. juni 2017, lest 18. desember 2019</ref>. 

Han er også involvert i opprettelsen av Vatikanets samlinger av moderne kunst.