Redigerer Roma (avsnitt)

== Historie ==
''Se også: [[Romersk kongedømme]], [[Den romerske republikk]], [[Romerriket]]''

Etter legenden ble Roma grunnlagt [[21. april]] [[753 f.Kr.]] av [[Romulus]], som drepte sin tvillingbror [[Remus]] i prosessen. Denne datoen var basisen for den [[romerske kalender]] og den [[julianske kalender]] (''[[ab urbe condita]]''). Romulus og Remus var etter sigende sønner av den [[romerske guder|romerske guden]] [[Mars (gud)|Mars]] og prestinnen [[Rea Silvia]], datter av [[Numitor]], konge av [[Alba Longa]]. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet til [[Amulius]], som strebet etter [[Alba Longa]]s trone, og tatt vare på av en hunnulv, som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma.

Roma ble bygget på Sol-åsen som senere ble kalt Palatine og ble utvidet til å inkludere de [[Romas syv høyder|syv åsene]], [[Palatinerhøyden]], [[Aventinhøyden]], [[Kapitolhøyden]], [[Quirinalhøyden]], [[Viminalhøyden]], [[Esquilinhøyden]] og [[Celiohøyden]] etter Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. (Se [[romersk mytologi]].)

Roma var hovedstad for [[det romerske kongedømme]]t (753 f.Kr.–510 f.Kr.), [[Antikkens Roma|Romerriket]] både under [[den romerske republikk]] og [[det romerske keiserdømmet]] som fulgte.

Roma regnes for å være verdens første millionby (Ca 200 f.kr.).

Roma mistet sin status som Romerrikets hovedstad da keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] flyttet administrasjonen til [[Konstantinopel]] i 330 e.kr., men paven i Roma beholdt sin posisjon som kirkens overhode, dog i stadig strid med patriarken i Konstantinopel om posisjonen som overhode. Den reelle innflytelse over kirken i Østromerriket gled gradvis bort, og fikk en alvorlig knekk da Romerriket ble delt permanent i 395. Konflikten om posisjonen som kirkens overhode fortsatte like til 1054, da [[Det store skisma 1054|Det store skisma]] førte til en endelig splittelse mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel. Men hele tiden var Roma sentrum for kirkens makt i den kristne verden, og da fra 1054 som sentrum for [[Den Romersk Katolske Kirke|den romersk- katolske kirke]] i [[Vest-Europa]].

Romas tap av status etter 330 e.kr førte til en jevn befolkningsnedgang. Selv om Vest-Romerriket formelt gjenopprettet Roma som hovedstad, bodde keiseren i [[Ravenna]], og Senatet i Roma hadde nå liten innflytelse Roma opplevde for første gang på 800 år å bli plyndret da vestgoterne stormet og herjet byen i 410, og igjen ble byen rammet av plyndring i 451 og 455, denne gang av vandalene. Da Vest-Romerrikets siste keiser ble styrtet i 476, mistet Roma sin politiske status for godt.

Fremdeles levde minnet om Roma som det gamle Romerrikets sentrum videre, og keiser Justinian 2 i Østromerriket så på gjenerobring av Roma som et viktig mål. I 536 gjenerobret general [[Belisarius]] Roma fra [[Østgotere|østgoterne]]. I perioden 537-552 var byen stadig beleiret og herjet av kamper, og [[bysantinerne]] og østgoterne byttet jevnlig på hvem som hadde kontrollen over byen. Da kampene om byen opphørte i 552 lå mye av byen i ruiner, og store deler av befolkningen hadde forlatt byen. Fra å være en navngjeten storby, var byen nå sunket hen til å være en liten provinsiell by dominert av ruiner fra sin forgangne storhetstid. Folketallet er beregnet å ha sunket til 20 000. Fram til 756 forble Roma under bysantinsk kontroll gjennom [[Eksarkatet Ravenna|eksarkatet av Ravenna,]] vasall av Østromerriket. Da Ravenna ble sterkt truet av langobardene på midten av 700-tallet, kom frankerne til unnsetning.

Da frankernes konge [[Pipin den yngre]] beseiret [[langobardene]] i [[756]] overlot han Roma direkte til paven, og Roma ble hovedstad for «de pavelige stater» (det uttrykket som er innarbeidet på norsk er [[Kirkestaten]]). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var de fleste av områdene som hadde litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma hadde [[pave]]ne liten innflytelse den første tiden, mens forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser derimot hadde meget de skulle ha sagt. i økende grad fikk pavekirken en politisk og kulturell rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byene i Europa. Likevel forble folketallet i Roma lavt gjennom hele middelalderen. Da Roma ble herjet og plyndret av hæren til den tysk-romerske [[Karl V av Det tysk-romerske rike|keiser Karl 5]]. i 1527, var det en ny svekkelse av Roma og førte til stor fraflytting.

Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at forsøk på opprettelse av republikk i [[1434]] var slått ned, utviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kalt [[renessansepavene]], utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur under [[renessansen]], og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena.

På kunstens område var det [[Firenze]] som ble [[humanismen]]s og [[renessansen]]s viktigste sentrum, men Roma ble sentrum for [[barokken]], og arkitekturen bærer tydelig preg av det, spesielt i de sentrale områdene.

Noen av de berømte skuene av Roma på [[1700-tallet]] er kjent fra etsninger av ''Giovanni Battista Piranesi''. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv.

Italia ble samlet under kongen av [[Kongedømmet Sardinia|Sardinia]] i 1861, og Roma ble erklært for rikets hovedstad. Imidlertid stod de siste restene av Kirkestaten under [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]]s beskyttelse, og det var ikke før de franske troppene ble trukket ut, under [[den fransk-prøyssiske krig]] i 1870, at [[Raffaele Cadorna]] på vegne av kong [[Viktor Emmanuel II av Italia|Viktor Emmanuel]] kunne innta [[Erobringen av Roma|Roma etter kamper mot pavens soldater]]. Forholdet mellom Italia og Vatikanet forble kjølig frem til [[Lateranoverenskomsten]] i 1929 mellom pave [[Pius XI]] og [[Benito Mussolini]] regjering. Etableringen av Roma som Italias hovedstad førte fra 1870 til en voldsom befolkningsvekst, med gjenoppbygging av byens gamle prakt.

[[Fil:Map of downtown Rome during the Roman Empire large.png|thumb|350px|Kart over bykjernen i Roma slik den var i romertiden]]
{{Infoboks verdensarven liten
 | tittel        = Romas historiske sentrum, Vatikanstaten og San Paolo Fuori le Mura
 | bilde         =  | land          = Italia
 | kriterium     = i, ii, iii, iv, vi
 | sted          = Roma
 | år            = 1980
 | sone          = Europa
 | nr            = 91
 | posisjonskart = Italia
 | breddegrad    = 41.54
 | lengdegrad    = 12.27
}}
Roma gjenspeiler at den er bygget og viderebygget i flere påfølgede epoker med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange kirker og slott i barokk stil. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer ble gjort i den fascistiske epoken, da man skulle gjenskape fortidens storhet og det ble bygget nye ''quartieri'' og Roma ble utvidet med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den italienske staten. De første delene av bydelen EUR ble anlagt som del av foreberdelsene til den planlagte [[verdensutstillingen]] i [[1942]], som ikke ble realisert på grunn av [[annen verdenskrig]]. Bydelen er senere supplert med betydelige byggverk, bl.a. Palazzo dello Sport av arkitekt og ingeniør [[Pier Luigi Nervi]].

Under denne krigen led Roma under bombing (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta). Men byen ble erklært som åpen by da de tyske tropper trakk seg tilbake til linjer lengre nord i Italia.

Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nye ''quartieri'' og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere i Roma, og flere enn 5 millioner som arbeider der. I [[1825]] var det 138&nbsp;000, i [[1871]] 244&nbsp;000, i [[1921]] 692&nbsp;000 og i [[1961]] 1&nbsp;600&nbsp;000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma.

Roma ble forberedt til [[de olympiske leker]] i [[Sommer-OL 1940|1940]] og det ble bygget en rekke nye bydeler blant annet for å huse deltakerne til de olympiske leker, som f.eks. ''Europa''. Siden andre verdenskrig brøt ut ble de olympiske leker kansellert og først i [[Sommer-OL 1960|1960]] fikk Roma sine første og foreløpig eneste olympiske leker. Under sommerolympiaden ble mange antikke steder, som [[Villa Borghese]] og badeanlegget [[Caracallas termer]], brukt som omgivelser.

Mange av Romas monumenter ble restaurert av den italienske staten og av Vatikanet foran 2000-jubileet.

Motorveien ''Granda Raccordo Anulare'', omgir byen som en stor rundkjøring og er mer enn 80&nbsp;km lang.

Siden Roma er Italias hovedstad huser den også alle essensielle institusjoner i nasjonen, som presidentpalasset, regjeringen, parlamentet, høyesterett og [[ambassade]]r, inkludert [[Norges ambassade i Roma]]. I tillegg er ambassader til [[Den hellige stol]] plassert i Roma, også den italienske. Mange internasjonale institusjoner er basert i Roma, først og fremst kulturelle og vitenskapelige eller humanitære som [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO), [[Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling]] og [[Verdens matvareprogram]].

[[Fil:Colosseum-panoramic.view.jpg|thumb|700px|center|[[Colosseum]]]]