Redigerer Roger Waters (avsnitt)

==Virke==
=== Tiden i Pink Floyd (1964–1984) ===
[[Fil:Roger Waters Us+Them Tour 2018, Estadio Nacional Chile 18.jpg|miniatyr|Roger Waters, 2018]]
I 1964 ble Roger Waters et av de originale medlemmene av [[Pink Floyd]] sammen med sanger og hovedlåtskriver [[Syd Barrett]], [[Richard Wright (musiker)|Richard Wright]] og [[Nick Mason]]. Keyboardisten i Pink Floyd, Richard Wright, pleide angivelig å stemme Rogers [[bassgitar]].

Pink Floyd ga ut sitt debutalbum, ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]'', i 1967. Waters bidro med sangen «Take Up Thy Stephoscope and Walk», og er sammen med resten av bandet kreditert som medlåtskriver på «[[Interstellar Overdrive]]» og «[[Pow R. Toc H.]]». Samtlige andre låter på albumet er skrevet av Barrett.<ref>Plateomslaget til ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]''</ref> Waters bidro også med skrikende vokal på «Pow R. Toc H.», og Waters' særegne skrik skulle senere bli et av hans varemerker, som han også brukte på andre låter som «[[Careful with That Axe, Eugene]]» og «[[Run Like Hell]]».

Da Barretts forverrede mentale helse ledet til hans avgang fra bandet i 1968, tok Waters styring over bandets artistiske retning sammen med gitarist og vokalist [[David Gilmour]], som hadde blitt medlem av bandet som en forsterkning og etter hvert som en erstatter for Barrett. Bandet gikk deretter igang med å spille inn sitt neste album, ''[[A Saucerful of Secrets]]''. På dette albumet bidro Waters mer aktivt som låtskriver. Waters skrev «[[Corporal Clegg]]», som ble den første Pink Floyd-sangen som berørte temaet krig, som skulle bli et stadig tilbakevendende tema i hans låtskriving. Ifølge Waters var sangen inspirert av farens dødsfall under krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://validate.perfdrive.com/?ssa=a0e6000c-bdc0-43a9-bc02-d13408117663&ssb=69681303616&ssc=https%3A%2F%2Fwww.songfacts.com%2Ffacts%2Fpink-floyd%2Fcorporal-clegg&ssi=3889251c-89ae-4ba3-f249-e329751bd1bf&ssk=support%40shieldsquare.com&ssm=47289936957312164104334046869357&ssn=de0a4e47dfe77a59f0152aeb07bf634337f5b614096b-c4b4-4d76-978ba0&sso=adccf207-d553b694c43f43b7bde928e0e90e8da57ccffe00b2fd8a87&ssp=61031287671665289648166522553535850&ssq=30181678912304267547289123166400918909307&ssr=MjA4LjgwLjE1NC44MQ%3D%3D&sst=ZoteroTranslationServer%2FWMF%20%28mailto%3Anoc%40wikimedia.org%29&ssv=bm91c2VyaWQ%3D&ssw=|tittel=ShieldSquare Block|besøksdato=2022-10-09|verk=validate.perfdrive.com|arkiv-dato=2022-10-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221009042121/https://validate.perfdrive.com/?ssa=a0e6000c-bdc0-43a9-bc02-d13408117663&ssb=69681303616&ssc=https%3A%2F%2Fwww.songfacts.com%2Ffacts%2Fpink-floyd%2Fcorporal-clegg&ssi=3889251c-89ae-4ba3-f249-e329751bd1bf&ssk=support%40shieldsquare.com&ssm=47289936957312164104334046869357&ssn=de0a4e47dfe77a59f0152aeb07bf634337f5b614096b-c4b4-4d76-978ba0&sso=adccf207-d553b694c43f43b7bde928e0e90e8da57ccffe00b2fd8a87&ssp=61031287671665289648166522553535850&ssq=30181678912304267547289123166400918909307&ssr=MjA4LjgwLjE1NC44MQ%3D%3D&sst=ZoteroTranslationServer%2FWMF%20%28mailto%3Anoc%40wikimedia.org%29&ssv=bm91c2VyaWQ%3D&ssw=|url-status=yes}}</ref> Waters skrev også sangen «[[Set the Controls for the Heart of the Sun]]», som var første låt med Waters som hovedvokalist og som senere ble et fast innslag på solokonsertene hans i mange år, samt «[[Let There Be More Light]]», som ble utgitt som singel i USA.

I 1970 samarbeidet Waters med [[Ron Geesin]] om å lage filmmusikken til ''[[The Body]]'', en dokumentarfilm om menneskekroppen av [[Roy Battersby]]. Filmmusikken ble utgitt på albumet ''[[Music from The Body]]'', som i stor grad bestod av [[biomusikk]], med lyder laget av menneskekroppen, samt mer tradisjonelle sanger. De øvrige medlemmene i Pink Floyd medvirket på avslutningssporet, «[[Give Birth to a Smile]]».<ref>Mabbett, Andy (1995). ''The Complete Guide to the Music of Pink Floyd''. London: Omnibus. ISBN 0-7119-4301-X.</ref> Samme år bidro Waters, sammen med David Gilmour, som produsent på Syd Barretts første soloalbum, ''[[The Madcap Laughs]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://faroutmagazine.co.uk/roger-waters-review-syd-barrett-madcap-laughs/|tittel=Roger Waters’ review of Syd Barrett’s solo debut album|besøksdato=2022-10-09|dato=2022-10-06|språk=en-US|verk=faroutmagazine.co.uk}}</ref>

Sammen førte Waters og Gilmour [[Pink Floyd]] inn i rampelyset, hvor de produserte flere album, blant dem de mest kritikerroste og mest solgte albumene til dags dato. ''[[The Dark Side of the Moon]]'', som kom ut i 1973, ble et av musikkhistoriens mest solgte og kritikerroste album. Waters stod bak konseptet, som ifølge ham selv handlet om ting folk utsettes for i det moderne livet som kan føre til galskap<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.rollingstone.com/artists/pinkfloyd/articles/story/5937470/dark_side_at_30_roger_waters|tittel="Dark Side" at 30: Roger Waters: Pink Floyd : Rolling Stone|besøksdato=2022-10-09|dato=2009-03-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2009-03-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090326023152/http://www.rollingstone.com/artists/pinkfloyd/articles/story/5937470/dark_side_at_30_roger_waters|url-status=yes}}</ref>, og skrev dessuten alle tekstene. Waters tekster fikk på dette punktet et mer tydelig politisk og filosofisk preg. Waters skrev «[[Money]]» som en refleksjon over konflikten mellom sine sosialistiske idealer og rikdommen han oppnådde som rockestjerne,<ref>Gwyther, Matthew (7 March 1993). «The dark side of success». ''The Observer'': 34.</ref> mens «[[Us and Them]]» handlet opp emner som krig, rasisme og fattigdom,<ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/the-making-of-pink-floyds-dark-side-of-the-moon|tittel=The making of Pink Floyd's The Dark Side Of The Moon: lyrically bleak, musically bonkers and, somehow, the 4th best-selling album of all time|besøksdato=2022-10-09|dato=2022-03-01|fornavn=Classic Rock|etternavn=published|språk=en|verk=loudersound}}</ref> mens «[[Brain Damage]]» var inspirert av Barretts sammenbrudd.<ref name=":1" />

I slutten av [[1970-årene]] begynte forholdet mellom Waters og Gilmour å skrante, siden Waters fikk mer og mer kreativ kontroll over bandet, spesielt på albumet ''[[The Wall]]''.

På det siste Pink Floyd-albumet med Roger Waters, ''[[The Final Cut]]'' i 1983, ble albumet kreditert som «av Roger Waters, fremført av Pink Floyd»<ref>Baksiden av LP-plateomslaget på [https://www.discogs.com/release/1089002-Pink-Floyd-The-Final-Cut Pink Floyd &ndash; The Final Cut (Harvest – 1C 064-65 042)]</ref>. Samtlige låter var skrevet av Waters alene, og Waters stod også for hovedvokalen på samtlige låter unntatt «[[Not Now John]]». Ettersom Rick Wright hadde blitt ekskludert fra bandet, var det også Waters som spilte synthesizerne. I forbindelse med innspillingen oppstod det uenigheter mellom Waters og Gilmour om hvilke låter som skulle være med på albumet; Waters insisterte på å inkludere flere sanger som tidligere hadde blitt avvist under innspillingen av ''The Wall'', noe Gilmour var imot ettersom han mente de ikke var gode nok.<ref name=":0" /> ''The Final Cut'' var umiddelbart en kommersiell suksess, og toppet den britiske albumlista<ref>{{Kilde www|url=https://www.officialcharts.com/artist/28142/pink-floyd/|tittel=Pink Floyd {{!}} full Official Chart History {{!}} Official Charts Company|besøksdato=2022-10-09|verk=www.officialcharts.com}}</ref>, men fikk en blandet kritisk mottakelse og fikk ikke den legendariske statusen som de forrige fire albumene har fått.

=== Tiden etter Pink Floyd (1984&ndash;) ===
==== 1984-1999 ====
:''Utfyllende artikler: [[The Pros and Cons of Hitch Hiking]], [[When the Wind Blows (filmmusikk)|When the Wind Blows]], [[Radio K.A.O.S.]], [[The Wall Live in Berlin]] og [[Amused to Death]]''
I 1984 utga Waters sin første soloplate, ''[[The Pros and Cons of Hitch Hiking]]''. Waters hadde skrevet konseptet og mesteparten av musikken allerede i 1978, da han presenterte det til Pink Floyd og ga dem valget mellom å spille inn ''The Pros and Cons of Hitch Hiking'' og ''The Wall''. Ettersom resten av medlemmene i Pink Floyd hadde valgt ''The Wall'', valgte han å utgi ''The Pros and Cons of Hitch Hiking'' som et soloalbum.<ref>https://web.archive.org/web/20120927080840/http://www.pinkfloydfan.net/t1483-gilmour-waters-mason-wright-shades.html</ref> Waters dannet i denne sammenheng et backing-band, ved navn [[The Bleeding Hearts Band]], med blant annet [[Eric Clapton]] på gitar. Waters turnerte deretter med albumet i Europa og Nord-Amerika i 1984 og 1985, men både albumet og turnéen solgte dårligere enn forventet.<ref>https://books.google.no/books?id=qrwU8wouZX4C&pg=PT115&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false</ref> 

I 1985 erklærte Waters bandet for oppløst, men Gilmour og Mason ønsket å fortsette bandet. Den følgende uenigheten mellom Waters og de to gjenværende medlemmene vedrørende fortsatt bruk av bandnavnet ''Pink Floyd'' førte til søksmål fra Waters. Han hevdet at det som nå var igjen av det originale bandet (som opprinnelig hadde bestått av Waters, Barrett, Mason og Wright) ikke kunne fortsette å kalle seg det samme, nå som det var uten tre av sine grunnleggere. Barrett forlot gruppa allerede i 1968, mens Richard Wright ble presset ut av bandet av Waters under innspillingen av ''[[The Wall]]''. Et annet av Waters argumenter var at han hadde skrevet mesteparten av Pink Floyds tekster etter at Barrett forlot bandet. Saken kom aldri for retten, og partene ble enige om et forlik. Gilmour og Mason fikk retten til å bruke navnet ''Pink Floyd'' og majoriteten av gruppens sanger, dog uten rettighetene til konseptet og albumet ''[[The Wall]]'' samt den berømte Pink Floyd-grisen. Bandet ble offisielt oppløst i 1994.

Waters fortsatte sin solokarriere etter Pink Floyd. I 1985 skrev han mesteparten av filmmusikken til ''[[When the Wind Blows (filmmusikk)|When the Wind Blows]]''. I 1987 ga han ut sitt neste soloalbum, ''[[Radio K.A.O.S.]]'', hvor Waters brukte et konsept om en funksjonshemmet mann fra Wales og hans bror til bitende samfunnskritikk av datidens ledere, som [[Margareth Thatcher]] og [[Ronald Reagan]], våpenkappløpet og markedsliberalismen. Waters forsøkte, i samarbeid med produsent [[Ian Ritchie]], å få albumet til å høres moderne ut, og det ble brukt mye synth og trommeeffekter. Waters har senere ytret sin misnøye mot hvordan albumet ble, og har gått så langt som å si at han angret på at han ga det ut.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rogerwaters.org/kaosdisco.html|tittel=Radio K.A.O.S. Discography|besøksdato=2022-10-09|dato=1999-05-08|verk=web.archive.org|arkiv-dato=1999-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/19990508160058/http://www.rogerwaters.org/kaosdisco.html|url-status=unfit}}</ref>

Etter at [[Berlinmuren]] ble revet ned i 1989, satte Waters i gang en gigantisk veldedighetskonsert av ''[[The Wall Live in Berlin]]'' den [[21. juli]] [[1990]]. Konserten hadde mange gjesteartister, som [[Bryan Adams]], [[Scorpions]] og [[Joni Mitchell]], og ble holdt på [[Potsdamer Platz]], et område som var en del av «ingenmannsland» mellom Øst- og Vest-Berlin. Det er en av historiens største konserter med over {{formatnum:200000}} mennesker. 

I 1992 ga Waters ut sitt neste album, ''[[Amused to Death]]''. I likhet med de foregående albumene var mottakelsen noe blandet på utgivelsestidspunktet, men albumet har senere fått en høy status blant fans og anmeldere, hvorav noen har ansett det for å inneholde noe av Waters' beste låtskriving. Konseptet var inspirert av hendelser som [[Gulfkrigen]] og [[massakren på den himmelske freds plass]], og var en protest mot bruken av krig som en form for underholdning, blant annet på TV. Waters har senere uttalt at han anser ''Amused to Death'' som et av sine mesterverk, på linje med ''Dark Side of the Moon'' og ''The Wall''.

Etter albumet ''Amused to Death'' i 1992 brukte Waters mesteparten av [[1990-årene]] på å komponere en opera med navn ''[[Ça Ira]]''. Det ble annonsert ferdig på hans hjemmeside i februar 2005 og ble gitt ut september 2005.

==== 1999-2016 ====
[[Fil:Roger Waters - Pink Floyd - At Arena of Verona (Italy).jpg|thumb|[[Roger Waters]] fremfører [[The Dark Side of the Moon]] i [[Verona]], [[Italia]], [[5. juni]] [[2006]]]]
[[Fil:RogerWaters.jpg|thumb|Roger Waters spiller under Arrow Rock Festival i 2006]]
[[Fil:Roger Waters in Bergen1.JPG|thumb|Roger Waters i Vestlandshallen, Bergen, 2007]]

Etter en lang pause dro han igjen ut på turné i Nord-Amerika i 1999 og 2000, hvor han fremførte noen av sine mest kjente arbeider med Pink Floyd sammen med materiale fra hans solokarriere fremfor et stort publikum. Dette ledet til utgivelsen av Waters første konsertalbum og konsertfilm, ''[[In the Flesh Live]]'', både på [[CD]] og [[DVD]]. ''In the Flesh''-turnéen ble senere utvidet med en verdensturné i 2002. 

I 2002 ga Waters ut sitt første samlealbum, ''[[Flickering Flame]]''. Denne plata inkluderte for det meste sanger fra hans tidligere soloalbum, men inkluderte også den nye sangen «Flickering Flame», som Waters hadde debutert som avslutningsnummer på noen av konsertene på slutten av ''In the Flesh''-turnéen, samt en demoversjon av «Lost Boys Calling» fra ''[[The Legend of 1900]]''-soundtracket, samt en coverversjon av [[Bob Dylan]]s «[[Knockin' on Heaven's Door]]»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Roger Waters - Flickering Flame: The Solo Years, Vol. 1 Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/flickering-flame-the-solo-years-vol-1-mw0000221729|språk=en|besøksdato=2022-10-09}}</ref>

[[Miramax Films]] annonserte i midten av 2004 at ''[[The Wall]]'' ville bli oppført på Broadway med Waters deltakelse på produksjonssiden. Musikalen er angivelig planlagt å inneholde ikke bare de originale låtene fra verket, men også sanger fra albumene ''[[The Dark Side of the Moon|Dark Side of the Moon]]'', ''[[Wish You Were Here (Pink Floyd-album)|Wish You Were Here]]'', andre kjente Pink Floyd-album og nytt materiale.

I september 2004 ga Waters ut to nye sanger; «To Kill The Child» og «Leaving Beirut». Disse ble bare gitt ut på internett med unntak av Japan der de ble utgitt på en CD-single i januar 2005. Begge disse sangene var inspirert av [[invasjonen av Irak]] i 2003. Waters, som nå bor i [[USA]], har sagt han skrev sangene rett etter krigen startet, men ventet med å gi dem ut til rett før det amerikanske presidentvalget i 2004 slik at han kunne svekke kandidaturet til [[George W. Bush]].
Rett etter [[Jordskjelvet i Indiahavet 2004|tsunamikatastrofen]] [[26. desember]] [[2004]] fremførte Waters låten «Wish You Were Here» sammen med [[Eric Clapton]] på [[NBC]]s veldedighetskonsert.

Den [[2. juli]] [[2005]] opptrådte Waters og Pink Floyd sammen igjen under [[Live 8]]-konserten i [[London]]. De spilte fire sanger på rundt tilsammen 20 minutter, og det regnes som den mest minneverdige delen av konserten. Waters bemerket senere at opplevelsen av å spille sammen med Pink Floyd igjen var positiv, og at han gjerne ville gjøre det igjen. Samtidig understreket han at mulighetene for å spille inn et nytt album sammen med de gamle bandkollegene nok var små, blant annet med bakgrunn i tidligere motsetninger mellom ham og [[David Gilmour]]. Gilmour uttalte i et senere intervju at når han går på turné vil han i overveiende grad fremføre nytt materiale. 
[[Fil:Roger Waters The Wall Live Kansas City 30 October 2010 2.jpeg|miniatyr|Roger Waters The Wall, Kansas City, 2010]]
I 2006 la han ut på turné, kalt [[The Dark Side Of The Moon Live]] Tour. Her gjestet han Norge to ganger, 14. juni 2006 på [[Norwegian Wood (festival)|Norwegian Wood]]-festivalen i [[Oslo]] og 26. juni på [[Viking Stadion]] i [[Stavanger]]. Musikerne var stort sett de samme som på In The Flesh-turneen i 2002. I 2007 fortsatte turnéen, der han blant annet spilte i Vestlandshallen i [[Bergen]] 29. april. Waters utvidet turnéen med noen konserter i 2008. 
[[Fil:The Wall - Roger Waters 070 (7350451422).jpg|miniatyr|Roger Waters The Wall]]
Mellom 2010 og 2013 turnerte Waters med ''[[The Wall]]''. Turnéen er den mest lønnsomme konsertturnéen av en soloartist noensinne, men også en av de dyreste. Han spilte fire konserter på [[Telenor Arena]] på [[Fornebu]]: 30. april og 1. mai 2011 og 14. og 15. august 2013. På en av konsertene på [[O2 Arena]] i [[London]] i mai 2011 dukket David Gilmour opp som en overraskelse, og spilte gitar på og sang «[[Comfortably Numb]]» med Waters. På «[[Outside the Wall]]» dukket også [[Nick Mason]] opp og spilte [[perkusjon]]. Waters brukte anledningen til å ta selvkritikk overfor sin oppførsel under tiden den opprinnelige ''The Wall'' ble spilt inn og innrømte at han hadde vært utfordrende å jobbe med, men at dette nå hadde endret seg, og at han ikke kunne være mer glad for å spille med Gilmour og Mason igjen. Både Waters og Gilmour har likevel flere ganger utelukket at en gjenforening av Pink Floyd er aktuell.

I tillegg arbeider han med en oppsetning av ''[[The Wall]]'' som musikal,{{når}} og hans opera Ça Ira har blitt satt opp flere ganger forskjellige steder i Europa.{{når}}

====2017&ndash;====
[[Fil:Roger Waters concert Paris 08Jun2018 - pigs.jpg|miniatyr|Roger Waters, Paris, 2018]]
2. juni 2017 gav Waters ut sitt første nye studioalbum på 25 år, ''[[Is This the Life We Really Want?]]''. I likhet med mange av Waters' tidligere utgivelser er albumet svært politisk, og er fylt med antikrigstekster. Albumet var i stor grad en reaksjon på at [[Donald Trump]] &ndash; som Waters misliker sterkt og har omtalt som en [[fascisme|fascist]] &ndash; ble valgt som president i USA. Albumet fikk stort sett gode kritikker<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Is This the Life We Really Want? by Roger Waters|url=https://www.metacritic.com/music/is-this-the-life-we-really-want/roger-waters|språk=en|besøksdato=2022-10-08}}</ref>, og gikk til topps på albumlistene i blant annet Norge<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Roger+Waters&titel=Is+This+the+Life+We+Really+Want?&cat=a|tittel=norwegiancharts.com - Roger Waters - Is This The Life We Really Want?|besøksdato=2022-10-08|verk=norwegiancharts.com}}</ref>, samtidig som det nådde 3. plass<ref>{{Kilde www|url=https://www.officialcharts.com/charts/albums-chart/20170609/7502/|tittel=Official Albums Chart Top 100 {{!}} Official Charts Company|besøksdato=2022-10-08|språk=en|verk=www.officialcharts.com}}</ref> i Storbritannia og 11. plass i USA<ref>{{Kilde www|url=https://www.billboard.com/artist/roger-waters/|tittel=Roger Waters|besøksdato=2022-10-08|språk=en-US|verk=Billboard}}</ref>, noe som er Waters' beste listeplasseringer som soloartist hittil. 

21. mai samme år dro Waters på sin ''[[Us + Them]]''-turné, som varte til 9. desember 2018 og omfattet 157 konserter i USA, Canada, Europa, Oseania og Latin-Amerika. Waters besøkte Norge under turnéen og spilte to konserter på [[Telenor Arena]] 14. og 15. august 2018<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2018/08/15/roger-waters-us-them-slik-var-konserten-i-norge/|tittel=Roger Waters "Us + Them": Slik var konserten i Norge|besøksdato=2022-10-08|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>. 13. august, før sin første konsert på Telenor Arena, deltok Waters på et spesialarrangement på [[Nobel Peace Center]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelpeacecenter.org/news/undefined|tittel=Nobels Fredssenter|besøksdato=2022-10-08|språk=nb|verk=Nobels Fredssenter|url-status=yes}}</ref>, og avsluttet arrangementet med å framføre sangene «[[Mother (sang)|Mother]]» og «Broken Bones»<ref>{{Kilde www|url=https://www.brain-damage.co.uk/archive/roger-waters-at-nobel-peace-center-oslo-norway.html|tittel=Pink Floyd news :: Brain Damage - Roger Waters at Nobel Peace Center, Oslo, Norway|besøksdato=2022-10-08|verk=www.brain-damage.co.uk}}</ref>. Det ble utgitt et konsertalbum og en konsertfilm fra turnéen, begge med navn ''[[Us + Them]]''. 
[[Fil:The Wall - Roger Waters 010 (7165177471).jpg|miniatyr|Roger Waters The Wall]]
I 2018 ga Waters ut det klassiske hørespillet ''[[Igor Stravinsky's the Soldiers Tale]]'', som er Waters' adaptasjon av [[Igor Stravinskij]] sitt verk [[L’Histoire d’un soldat]], hvor Waters både er forteller og spiller alle karakterene, med musikk framført av [[Bridgehampton Chamber Music Festival]].<ref>{{Kilde www|url=https://sonymusicmasterworks.com/rock-legend-roger-waters-has-adapted-the-narration-and-recorded-stravinskys-the-soldiers-tale-he-narrates-the-whole-of-this-harrowing-modern-fairy-tale-himself-out-10-26/|tittel=ROCK LEGEND ROGER WATERS HAS ADAPTED THE NARRATION AND RECORDED STRAVINSKY’S THE SOLDIER’S TALE – HE NARRATES THE WHOLE OF THIS HARROWING MODERN FAIRY TALE HIMSELF {{!}} OUT 10-26-2018|besøksdato=2022-10-08|dato=2018-10-26|fornavn=Asmita|etternavn=Khullar|språk=en-US|verk=Sony Masterworks}}</ref> 

I januar 2020 annonserte Waters at han ville legge ut på en ny turné, ''[[This Is Not a Drill]]'', i Nord-Amerika fra juli til oktober samme år, men turnéen ble utsatt på grunn av [[Koronaviruspandemien]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-news/roger-waters-tour-postpone-coronavirus-974330/|tittel=Roger Waters Postpones This Is Not a Drill Tour Due to the Coronavirus|besøksdato=2022-10-08|dato=2020-03-27|fornavn=Daniel|etternavn=Kreps|fornavn2=Daniel|etternavn2=Kreps|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref> I april 2022 annonserte Waters de nye turnédatoene, som vil finne sted fra juli til oktober 2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.everettpost.com/music/rock/ex-pink-floyd-star-roger-waters-kicks-off-long-delayed-this-is-not-a-drill-tour-tonight|tittel=Ex-Pink Floyd star Roger Waters kicks off long-delayed This Is Not a Drill tour tonight|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-07-06|språk=en-US|verk=Everett Post|url-status=yes}}</ref>. I september 2022 annonserte Waters at turnéen ville bli utvidet med konserter i Europa, inkludert Norge, fra mars til juni 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://rogerwaters.com/2023-european-tour/|tittel=2023 European tour|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-09-23|etternavn=admin|språk=en-US|verk=Roger Waters|arkiv-dato=2022-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221002063910/https://rogerwaters.com/2023-european-tour/|url-status=yes}}</ref> Waters spilte to konserter på [[Telenor Arena]] i [[Bærum]] henholdsvis 11. og 12. april 2023.<ref>https://www.aftenposten.no/kultur/i/nQBbAn/orwellsk-rockeopera-fra-roger-waters</ref><ref>https://www.dagsavisen.no/kultur/2023/04/11/roger-waters-i-norge-sterke-meninger-pa-sterk-konsert/</ref><ref>https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/zEkbr4/konsertanmeldelse-roger-waters-telenor-arena-kranglefant-i-fritt-fall</ref><ref>https://www.dagbladet.no/kultur/musikeren-vant-over-politikeren/78992769</ref>

9. desember 2022 ga Waters ut et nytt album, ''[[The Lockdown Sessions (Roger Waters-album)|The Lockdown Sessions]]'', som består av nye versjoner av låter fra tidligere i karrieren. Waters begynte å spille inn albumet under [[koronaviruspandemien]], etter at hans ''This Is Not a Drill''-turné ble utsatt, og stammet ifølge Waters fra en idé han fikk om å spille inn alle sangene som ble framført som ekstranumre på ''Us + Them''-turnéen.<ref>{{Kilde www|url=https://ultimateclassicrock.com/roger-waters-lockdown-sessions/|tittel=Roger Waters Unveils 'The Lockdown Sessions' Album|besøksdato=2022-12-29|fornavn=Corey IrwinCorey|etternavn=Irwin|språk=en|verk=Ultimate Classic Rock}}</ref>

Waters avslørte også i 2023 at han hadde spilt inn en ny utgave av ''[[The Dark Side of the Moon]]''.<ref>{{Kilde www |url=https://rogerwaters.com/dsotm-reworking/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2023-04-18 |arkiv-dato=2023-04-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230418211240/https://rogerwaters.com/dsotm-reworking/ |url-status=yes }}</ref> Han avslørte også at han jobbet med et nytt soloalbum, bygd rundt sangen «The Bar» som han debuterte på ''This Is Not a Drill''-turnéen.<ref>https://loudwire.com/roger-waters-lockdown-sessions-album-pink-floyd/</ref>