Redigerer Robert Curthose (avsnitt)

== Opprør mot faren ==
Roberts styre i Normandie var ikke heldig i den forstand at det oppsto et opprør som måtte blitt slått. I mellomtiden hadde også Vilhelm Erobreren bestemt seg for å beholde Normandie som et sikkert sted i tilfelle det skjedde et opprør i England som kom ut av kontroll. Det var heller ikke i Erobrerens natur å dele makt med noen, heller ikke sin sønn. Robert Curthoses status som prins og arving ga grunner til både trass og opprør på egne vegne, men den viktigste grunnen lå sannsynligvis i samtidens oppfatning av status. Det [[Føydalismen|føydale]] samfunn i [[høymiddelalderen]] var [[Patriarkat|patriarkalsk]] og hvor familiens overhode sikret hierarkiet til enhver tid. Han kunne gifte bort sine sønner for sikre ættens videreførelse og innflytelse. Samtidig skapte det problemer da sønnen ikke hadde oppnådd sin manndom før han eide land og ble overhode av sin egen husholdning. Først når han hadde fått egne sønner og blitt sin egen patriark var han en å betrakte som en mann. Det [[Frankrike|franske]] kongedømmet med [[Huset Capet]] hadde skapt et system bestående av [[apanasje]], nok til å leve velstående av, men ikke nok som et grunnlag for opprør<ref>Duby, G.: ''«Youth» in Aristocratic Society'' i C. Postan (red.) ''The Chivalrous Society''. London.1977. Side 112.</ref> 

Antagelig var det behovet for status som var motivasjonen bak Robert Curthoses opprør i årene [[1078]]&ndash;[[1079]]. Han var da rundt 25 år gammel i [[1078]], allerede antatt å arve sin fars rike som den eldste sønn, men uten land hadde ingen midler å til lønne sine egne riddere og husholdning. Da han ba om Maine og Normadie avslo Vilhelm Erobreren, og da Robert tilbød å holde Normandie som farens [[vasall]] avviste faren også dette tilbudet. Da faren tok parti med hans yngre brødre Henrik og William Rufus i en krangel i [[Laigle]] i [[1077]] kom det til brudd. [[Orderic Vitalis]] beskriver en hendelse hvor Vilhelm og Henrik ble lei av å spille terninger og besluttet å holde gjøn med storebroren og tømte illeluktende vann over ham fra etasjen over, noe som skjemte ham ut og gjorde ham rasende. Det oppsto et slagsmål mellom dem og faren måtte gripe inn for å skille dem. Robert følte at hans verdighet var blitt fornærmet, men ble ytterligere rasende da faren ikke ville straffe brødrene.

Roberts oppfattelse av urettferdighet ble vendt til åpent opprør. Den neste dagen forsøkte han og hans riddere å ta festningen i [[Rouen]]. Forsøket mislyktes, og da kong Vilhelm ga ordre om deres arrest flyktet de til Hugh av [[Chateauneuf-en-Thymerais]]. Da kong Vilhelm angrep deres base ved [[Rémalard]] ble de nødt til å flykte igjen. I utgangspunktet hadde Robert kunne sin egne riddere, men kong [[Filip IV av Frankrike]] og adelen i nabolandene hadde egeninteresse i å støtte Robert mot kong Vilhelm, og overraskende nok støttet hans mor, [[Mathilda av Flandern]], sin sønn mot sin ektemann. Robert Curthose fant tilflukt hos sin onkel på morsiden, [[Robert I, greve av Flandern]], deretter ved hoffet til den franske kongen. Kong Filip IV ga Robert festningen [[Gerberoy]] ved grensen til Normandie, men kong Vilhelm beleiret festningen i [[1078]] og Robert ble sendt i landflyktighet igjen. I et slag i januar [[1079]] skal Robert ha veltet kong Vilhelm av hesten i kamp og såret ham, og først stoppet angrepet da han gjenkjente farens stemme. Rasende skal kong Vilhelm ha forbannet Robert før han avsluttet beleiringen og dro tilbake til Rouen.