Redigerer Robert A. Heinlein (avsnitt)

== Bøker og forfatterskap ==
Heinlein bidro til det amerikanske vokabularet med uttrykkene «[[grok]]», «[[TANSTAAFL]]» og «[[Waldo (teknikk)|waldo]]». I tillegg var han tidlig ute med mobiltelefon som [[mikroimplantat]] bak øret.(''The Puppet Masters'', 1951.) [[Kims spill]] ligger tydelig til grunn for [[hukommelsestrening]]en til «Perfect Witness» (''Stranger in A Strange Land'') og tilsvarende for hovedpersonen i ''Citizen of the Galaxy''.

=== Forfatterskapet – tidlige bøker ===
Hovedtemaene i hans omfattende produksjon var radikal [[individualisme]], [[libertarianisme]], [[religion]], forholdet mellom fysisk og emosjonell [[kjærlighet]] og uvanlige [[familie]]konstellasjoner. Bak dette kan en spore innflytelse fra blant andre [[Rudyard Kipling]]s verker.{{tr}}

Hans evne til å gå inn i mentaliteten til sine fiktive personer førte til stor forskjell i hvordan leserne oppfattet bøkene. ''[[Starship Troopers]]'' fra 1959 ble beskyldt for rendyrket fascisme, mens ''[[Stranger in a Strange Land (bok)|Stranger in a Strange Land]]'' to år senere førte ham i front for den seksuelle revolusjon og tidens motkultur.

Heinleins forfatterdebut fra 1939 ble først utgitt i 2003. Som roman er den ikke på høyden, men er innom mange av ideene som dukker opp i senere bøker. [[Waldo (roman)|Waldo]] inneholder forøvrig de fleste elementene til alternative verdener som kan nås via tenkning. Han forsøkte også å leve ut en del av ideene, slik som nudisme og fri kjærlighet allerede i sitt ekteskap nr. 2. Under den kalde krigen, fikk han bygd et bomberom under huset, som beskrevet i ''Farnham's Freehold'' og ''[[The Number of the Beast (roman)|The Number of the Beast]].''

Etter denne boka begynte Heinlein først å selge [[short story|noveller]] og siden bøker som var langs en tidsakse. Denne ble kartlagt i ''Astounding'' i mai 1941, med alle signifikante politiske, kulturelle og teknologiske faktorer. Etter hvert ble det flere historier som avvek fra denne, noe som kunne forklares på hans måte med «Pantheistic solipsism|World as Myth» – at de hørte hjemme i ett av mange parallelle univers.

Hans første bok ''Rocket Ship Galileo'' ble avvist fordi månen var for langt ute. Den fikk han til slutt solgt til [[Scribner]]<nowiki/>s som deretter solgte en av hans bøker til jul hvert år inntil ''Starship Troopers''. Åtte av disse ble illustrert av Clifford Geary. Flere av bøkene kom først som [[føljetong]]er i magasiner, som det amerikanske motstykke til ''Speideren'' under andre titler. Hans sterke trang til (uortodokst) privatliv gjorde ham utilgjengelig for utenforstående, noe han vel regnet nødvendig så lenge mye av det han skrev var for [[ungdom]], samtidig som han stadig utga mer [[radikal]]e ideer i sine senere bøker.

De ungdomsrettede bøkene er en blanding av voksen- og ungdomsstoff. Mange har som tema å være ung i en voksenverden. På overflaten er de enkle fortellinger, mens den unge hovedpersonen håndterer verden inklusive dumme voksne, på en høyst sofistikert måte. Det ble for mye for enkelte forleggere da han lot unge mennesker delta i en revolusjon og bruke våpen. Da er det ikke nevnt en noe forvirret holdning til hva sex var for noe. Heinlein var svært bevisst slike restriksjoner, men klarte å smugle mye inn uten å bli for direkte.

Hans tekniske beskrivelser var til enhver tid «[[State of the art]]». Han kunne bruke uker på ingeniørmessige beregninger med papir og regnestav (før kalkulatoren) som resulterte i noen få linjer i manus. Maskiner han introduserte var gjennomtenkt slik at de trolig fremdeles er patenter, bare for bruk i rommet.

''Starship Troopers'' var egentlig en reaksjon på USAs beslutning om [[unilateral]] (ensidig) stopp i [[kjernefysiske våpen]]tester. Bokens hovedidé er at tvungen [[verneplikt]] er en uting, mens [[stemmerett]] burde være koplet med ''utført tjeneste med livet som innsats''. Han skildrer samtidig en person som vokser seg inn i et militærkorps som ligner sterkt på hva en ville fått ved å legge [[Rudyard Kipling]]s dikt [[If-]] som basisfilosofi, kombinert med [[Montesquieu]]<nowiki/>s prinsipp om [[maktens tredeling]], med forretningslivet som motvekt til politikk og militærvesen.

=== 1961–73 ===
 
Mellom ''[[Stranger in a Strange Land (bok)|Stranger in a Strange Land]]'' (1961) og ''Time Enough for Love'' (1973) skrev Heinlein sine mest omdiskuterte bøker. Han tok åpent opp temaer han hadde spart på mens han skrev for unge, og utforsket [[individualisme]] ([[libertarianisme]]) og psykisk og [[emosjon]]ell [[kjærlighet]] ikke nødvendigvis sammen. Han ventet lenge før han ga ut ''Stranger in a Strange Land'', og ble likevel beskyldt for å ha inspirert [[Charles Manson]], noe Manson benektet – han hadde ikke lest boken. Det ble stiftet et «religiøst» samfunn: [[Church of All Worlds]] som kopierte mye av religionen fra boken. ''The Moon Is a Harsh Mistress'' beskriver måneboernes revolusjon mot de jordiske makthaverne med sterke meninger om faren ved enhver form for sentralisert regjering, inklusive republikanske, mot den nødvendige individuelle frihet. Han innfører [[matriarkat]] som nødvendig samlivsform i [[storfamilie]]grupper (for få kvinnelige «lunatics»). Av interessante tekniske detaljer finner vi magnetdrevne tunneltog og katapulter brukt som kanoner mot Jorden og en selvbevisst datamaskin som kaller seg Adam Selene (navn valgt med omhu).

Fra før å ha skrevet et fåtall [[short story|short stories]] i [[fantasy]][[genre]]n, skrev han nå sin første fantasyroman: ''Glory Road''. Både ''Stranger in a Strange Land'' og ''I Will Fear No Evil'' blander «hard» SciFi og fantasy med [[mystisisme]] og [[satire]] over [[regjering]] og organisert [[religion]]. Den sistnevnte boken er regnet som heller svak, noe som kan skyldes helseproblemene.

=== Seneste arbeider 1980–1987 ===
Etter en syvårs arbeidsstans, var han i gang igjen og skrev 5 bøker. Han rakk ikke å lage annet enn notater til nr. 6, som skulle bli en ny bok i «[[panteistisk solipsisme|World as Myth]]»-sekvensen. Bøkene er tydelige m.h.t. hva Heinlein mente og trodde om styresmakter, religion – og sex. Mottakelsen hos leserne var blandet.

Noen av bøkene som ''The Number of the Beast'' og ''The Cat Who Walks Through Walls'' starter som vanlige SciFi-historier, men ender fort opp i magisk realisme og [[Fantastisk litteratur|fantasy]]. Meningene er delte om han hadde mistet grepet på science-delen av faget, eller om han satset på å sprenge grenser. De som kjente godt til ''Stranger in a Strange Land'', helte mest til siste påstand. World as Myth forekommer for første gang i ''The Cat Who Walks Through Walls''.

Tendensen til å referere til seg selv og eget liv, kan spores fra ''Stranger in a Strange Land'' av, og er tydelig i ''The Cat Who Walks Through Walls'', hvor hovedpersonen er en handikappet militærveteran som skriver bøker og finner sammen med en kvinne som har mange av fru Ginnys trekk. Selvironien redder bøkene som god lesning for dem som kjenner til tidligere bøker. Noen vil finne det sjarmerende at personer fra alle slags miljøer i «Multiverset», finner sammen på en planet som ligner på Midtvesten like før annen verdenskrig – andre vil bli skuffet. ''Job: A Comedy of Justice'' er en bitende satire over [[fundamentalisme|fundamentalistisk]] [[kristendom]].

=== Posthumt ===

Det er utgitt enkelte verker også etter hans død: ''For Us, The Living: A Comedy of Customs'' og ''Grumbles from the Grave'' (korrespondanse mellom Heinlein, agent og forlegger) i 1989, 1992s ''Tramp Royale'', om reisen fra 1950-årene, en bok om deltakerdemokrati fra 1946 og et hyllestbind: ''Requiem: Collected Works and Tributes to the Grand Master'' inklusive småstubber som ikke var gitt ut før. ''Off the Main Sequence'' (2005) inneholder tre noveller Heinlein selv kalte «stinkeroos». Spider Robinson, kollega, venn og beundrer skrev ''Variable Star'' basert på Heinleins notater fra 1955, utgitt med Heinleins navn øverst og med største [[font]]er.