Redigerer Ringvål (avsnitt)

==Ringvål gård==
[[Fil:Portapning.jpg|thumb|right|250px|Siste rest av Ringvål gård: den buekonstruerte portåpningen hvor gjødselen ble kjørt ut.]]
Historien til Ringvål gård og den tilhørende husmannsplasser skriver seg ganske langt tilbake. Det finnes nedtegninger fra [[1440]] som sier at Ringvål var i erkebispestolens eiendom, og i [[1647]] sognepresten i Melhus og Andreæ prebende. Fra [[1821]] tilhørte Ringvål staten i form av Oplysningsvæsenets Fond.

Etter å ha vært siste leilendingsgård i bygda, ble Ringvål gård endelig bondeselveie i [[1903]] da Berit Maria (antagelig Rasmusdatter) kjøpte den av staten for 13 000 kroner.

Fra [[1920]] tilhørte Ringvål Leinstrand kommune, før området ble overdratt til staten ved Medisinalvesenet.<ref name="byleksikon" />

Om dagens situasjon for gamle Ringvål gård, oppsummerer bygdeboken fra 1957:
<blockquote>«Gårdsbruket drives ikke mer, annet enn for å fø sanatoriets ene hest. Jorden øst for gårdsveien (15-20 mål) har vært bortforpakket. Det øvrige er utlagt til hage-, park- og friluftsanlegg pluss gartneri, som blant annet gir beskjeftigelse til de pasientene som har arbeidskur.</blockquote>
<blockquote>
En stor del av gårdens gamle åkerlapper og natureng er grodd igjen, overvokset med skog og vises ikke mer. Gammelhusene er revet, de holdt nå ellers på å falle av seg selv. Men av gråstensmuren i fjøskjelleren har man bevart søndre tverrvegg, med buekonstruert portåpning der gjødselen ble kjørt ut. Det var gildt gjort av det nye Ringvåls-folket, mer enn mang en 'innfødt' ville ha gjort.»<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Erling Lauglo
| utgivelsesår=1957
| tittel=Leinstrand Bygdebok
| bind=1
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Aktietrykkeriet i Trondhjem
| side=196
}}</ref></blockquote>