Redigerer Ringsaker kirke (avsnitt)

==Interiør==
[[Fil:Alteret i Ringsaker kirke.JPG|thumb|left|Alterskapet og døpefonten{{foto|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:Skipet_i_Ringsaker_kirke.JPG|thumb|left|Interiørutsnitt. {{Byline|Øyvind Holmstad}}]]
Kirkens klenodium er et enestående [[alterskap]] – «Ringsaker kirkes herlighet» – med 127 forgylte figurer utført i Antwerpen av Robert Moreau omkring 1520. Alterskapet ble skjenket kirken av den siste katolske og første lutherske sogneprest, magister Ansten Jonsson Skonk. Korsfestelsesscenen er fremstilt på samme måte som i det yngre alterskapet i [[Roskilde domkirke]]. De to store lysestakene på alteret er fra [[1540]] og er en gave fra de to adelsfamiliene Brochenhus og [[Gyldenhorn]] som eide storgarder i Ringsaker. Biskop [[Jens Nilssøn]] skrev i sin visitasbok at det ikke fantes skjønnere alterskap i Norge. En bok om alterskapet ble skrevet av dr.philos. [[Sigurd Grieg]] og utgitt i [[1955]]. Grieg konkluderte med at Robert Moreau i [[Antwerpen]] var opphavsmann til skapet, blant annet basert på sammenligning med alterskapet i [[Oplinter]].<ref name="Grieg">{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd  | utgivelsesår = 1955 | tittel = Ringsaker kirkes gamle herlighet: kulturhistoriske studier over nederlandske og nordtyske alterskap i Norge | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = De Sandvigske samlinger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101021 | side = }}</ref> Vår tids beste kjenner av alterskapets [[ikonografi]] er professor [[Gunnar Danbolt]].

[[Prekestol]], [[døpefont]] og dåpshus skåret av Christiania-kunstneren Lars Jensen Borg i [[1704]], alle tre bemalt av Hans Brun. Dåpshuset ble fjernet fra kirken i [[1865]], senere innlemmet i [[Nordiska museet]] i Stockholm og deponert i kirkeavdelingen i [[Norsk Folkemuseum]] siden [[1937]].

Et [[kalkmaleri]] som sannsynligvis forestiller [[Hellig Olav]] er avdekket i korets krysshvelv, og det finnes dørringer fra middelalderen i vestportalen og døren fra høykoret til [[sakristi]]et.

Et [[epitafium]] fra [[1632]]  finnes i søndre tverrskip hvor det også henger 12 presteportretter, blant dem [[Mathias Stoltenberg]]s portrett av den herostratisk berømte G. G. G. Bergh som utvilsomt er modell for ''sogneprest Lind'' i [[Tryggve Andersen]]s roman [[I cancelliraadens dage]] fra [[1897]].

Kirkens [[glassmaleri]]er er utført [[1959]] av kunstneren Borgar Hauglid med [[jomfru Maria]] som motiv i nordre [[tverrskip]] og [[Olav den hellige|St. Olav]] i søndre tverrskip. Han har også laget [[glassmaleri]]ene i kirkens [[Kor (arkitektur)|kor]] og [[sakristi]]. Nordre tverrskip er fra [[2009]] innredet som et ''Mariakapell'' med en [[julekrybbe]] ved fondveggen.

Krusifikset over korbuen er skåret i [[1683]], sannsynligvis av [[Johannes Lauritsen Skraastad]] fra Vang på Hedmarken.

En rekke kalkmalerier ble avdekket på forskjellige steder i kirken under restaureringen av kirken fra 1960 til 1964.
På vestveggens nordside er avdekket et [[innvielseskors]], og på korbuens høyre side sees en [[kjerub]]. I nordre [[tverrskip]] kan man på vestveggen se to flotte skipsmalerier som knyttes til adelsmannen Mogens Handingmann på garden Skapal i kirkens nærmeste naboskap.