Redigerer Ringo Starr (avsnitt)

== Band før The Beatles ==
Det var i utgangspunktet et tøft miljø i Dingle, men med fremveksten av [[Teddy Boys]] ble det hakket verre. Ringo Starr ble med i den lokale gjengen, fordi alternativet var å ikke ha noen som beskyttet seg, og bli banket opp av alle. Han så bruk av kniv og rørgjenstander i voldelige gatekamper, men tok liten del selv, ettersom han var «sykehusgutten».<ref>Side 83, Lewisohn</ref> Starkey hadde ingen ønske om videre skolegang, og i 1956 fokuserte han på å få seg jobb. Han hadde to mislykkede forsøk, begge etter at Harry Graves hadde puttet ut følere. Først jobbet han som løpegutt ved [[British Rail]]ways, men mistet jobben da han strøk på den fysiske testen. Deretter jobbet han som barmann på TS «St. Tudno» mellom Liverpool og nord-[[Wales]], men fikk sparken da han møtte opp full på jobb og skjelte ut sjefen.<ref>Side 90, Lewison</ref><ref>[http://beatlesdaily.com/2016/04/28/ringo-starr-the-little-drummer-first-band-skiffle/ Ringo Starr – The Little Drummer – First Band – Skiffle Group] Beatles Daily, 28. april 2016, hentet 5. februar 2017</ref> Deretter fikk Ringo en lærlingplass hos H. Hunt & Co, et firma som produserte utstyr til gymsaler og andre sportsarenaer.<ref>Lewison, side 91</ref> Til 16-årsdagen fikk han en signetring av moren, og til jul et trommesett av Harry Graves.<ref>Lewisohn, side 104</ref>

[[Fil:Cavern Club The, Liverpool.jpg|miniatyr|Inngangen til The Cavern Club i Liverpool, Ringo Starr spilte der både med Rory Storm and the Hurricanes og The Beatles. {{Byline|Will Perkins}}]]

Starkey ble god venn med en kollega fra Hunts, Roy Trafford. Begge var glade i [[rock and roll]] og [[country]]. De to og Starkeys nabo Edward Miles dannet et skiffle-band med Miles (med psevdonymet ''Eddie Clayton'') på gitar og vokal, Starkey på trommer, Roy Trafford på te-kistebass i tillegg til John Dougherty (vaskebrett) og Frank Walsh (gitar).<ref name="mersey beat">[http://triumphpc.com/mersey-beat/a-z/eddie-clayton.shtml The Eddie Clayton Group] - Mersey Beat</ref> De tok navnet «The Eddie Clayton Skiffle Group». [[Skiffle]] passet utmerket godt til Starkey, da musikkstilen krevde lite trening, og Starkey hadde hatt problemer med å øve hjemme på grunn av klager fra naboer. Eddie Clayton Skiffle Group fikk flere oppdrag, særlig på Peel Street Labour, men også på Wilson Hall, [[The Cavern Club|The Cavern]] og ved flere skiffle-konkurranser.<ref name="mersey beat" />

I 1959 forlovet Miles seg, og bandet ble oppløst, noe som passet godt med at skiffle på den tiden var på vei ut. Dette betydde at Starr sto uten band, men han bestemte seg for å starte sitt eget. Han fikk med seg Jimmy Roughley på klarinett, Roy Trafford på gitar, Johnny Moony på trompet, en pianist og en på [[Baljebass|tekiste-bass]]. Mooney kunne bare spille ''[[When the Saints Go Marching In]]'', Roughley kunne bare spille i [[b-dur]], pianisten kunne bare spille i C-dur, og Trafford var «ganske god». Etter et par øvinger ble bandet, som aldri rakk å få et navn, oppløst. Starr var imidlertid så anerkjent at det ledende bandet Darktown ville at han skulle spille med dem.<ref>Lewisohn, side 213</ref>

Starkey ble i stedet med i The Raving Texans, som skiftet navn til [[Rory Storm|Rory Storm and the Hurricanes]]. Andre medlemmer var Al Caldwell (med scenenavnet Rory Storm) (gitar/vokal), Johnny Byrne (gitar/vokal), Paul Murphy (gitar/vokal), Reg Hales (vaskebrett) og Jeff Truman (tekiste-bass).<ref name="whilemy">Bill Harry: [http://triumphpc.com/mersey-beat/a-z/rorystorm-hurricanes2.shtml While My Guitar Gently Weeps: The Tragic Story of Rory Storm & the Hurricanes] - Mersey Beat</ref> Oppsettet ble etter hvert endret til at Storm ble vokalist, Byrne spilte rytmegitar, Charles O'Brien sologitar, Wally Eymond bass/vokal og Starkey trommer. Endringen viser at de beveget seg i retning mer rock and roll. Dette var med på å gjøre dem til det mest populære og ambisiøse bandet i Liverpool.<ref>Lewisohn, side 287</ref> Rory Storm var en stor entertainer, og det var mye takket være ham at bandet ble så stort som det ble. De ble til og med nevnt i samme åndedrag som [[Gene Vincent]] da det skulle arrangeres en konsert i Liverpool.<ref>[http://www.allmusic.com/artist/rory-storm-the-hurricanes-mn0001385081 Rory Storm and the Hurricanes] - Allmusic.com</ref> I tillegg til at bandet skiftet navn, tok flere av medlemmene også nye kallenavn. Byrne ble Johnny Guitar, Eymond ble Lu Walters, O'Brien ble Ty Brian og Starkey ble Ringo Starr.<ref>[http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/obituary-johnny-guitar-1113737.html Obituary - Johnny Guitar] - The Independent, 20. august 1999, hentet 5. februar 2017</ref>

Starr fikk et problem da det gikk så bra. Bandet ble tilbudt 25 pund hver for å spille på feriekolonien Butlin's, men om han takket ja til det, måtte han også slutte som lærling før han var ferdig med læretiden. En trygg jobb hjemme ble dermed veid opp mot et liv som musiker. Caldwell overtalte Starr til å velge det sistnevnte. Rory Storm and the Hurricanes var førstevalget til [[Allan Williams]] da han skulle finne nye band i [[Hamburg]] etter at Derek and the Seniors hadde hatt stor suksess, men de kom først i oktober ettersom de hadde takket ja til Butlin's.<ref name="whilemy" /> Da hadde allerede [[The Beatles]] takket ja - ettersom også [[Gerry & The Pacemakers]] takket nei - og de to bandene spilte mye på rundgang, nitti minutter på, nitti minutter av.<ref name="whilemy" /> Fra tid til annen spilte Ringo Starr med The Beatles når [[Pete Best]] ikke kunne stille.

Det gikk imidlertid ikke bare på skinner, og i 1961 var Starr arbeidsledig og vurderte å flytte til USA. I 1962 fikk han en god avtale der han kunne spille i bandet til [[Tony Sheridan]], et av de største navnene i Hamburg, for 30 pund og en leilighet inkludert. Starr var med i en periode, men fikk hjemlengsel, og ble med på en ny sesong hos Butlin's da sommeren kom.<ref>Side 157, Philip Norman:  ''Shout! The True Story of The Beatles'', Pan Books, London 2004, originalt 1981</ref> Samtidig var [[George Martin]] misfornøyd med trommingen til Best i The Beatles. Etter at de bestemte seg for å droppe Best, ble Ringo Starr kontaktet. Først var det [[George Harrison]] som oppsøkte Ringo hjemme hos Elsie Starkey, og så tok [[John Lennon]] kontakt per telefon.<ref>Side 157, Norman</ref> Den 16. august 1962 ble Starr med i The Beatles på betingelse av at han klippet håret som dem.