Redigerer Rind (avsnitt)

== Rind ==
[[Voldtekt]]en av Rind har til hensikt å avle sønnen Våle, forutbestemt til å hevne Balder. Balders blinde bror Hod var den som skjøt pilen som felte Balder, men det var den svikefulle [[Loke]] som sto bak. Loke er Odins fosterbror, Hod er Odins sønn. Odin må hevne drapet, men Hod kan ikke straffes av sine egne. Odin må ut av ætten og til jotnene for å skaffe en hevner. Å krenke en kvinne med voldtekt var en grov ugjerning i det norrøne samfunnet, og at Odin overtrådte en slik grense viser hvor presset situasjonen var. Frigg tok tapet av Balder tungt, for hun så det som et varsel om ragnarok.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi''. Side 213</ref>

Saxo kaller henne ''Rinda'' og kongedatter, trolig den [[Kristendom|kristne]] Saxos forsøk på forklare de [[Hedendom|hedenske]] norrøne guddommene som vanlige mennesker med et opphav «langt borte i øst», slik også [[Snorre Sturlason]] gjør det i innledningen av ''[[Ynglingesagaen]]''. Etter Balders død skal Odin ifølge Saxo ha søkt råd hos [[volve]]r for å få vite hvordan han skal skaffe seg [[hevn]]. På deres råd reiser han østover, forkledd som en kriger kalt ''Roster''. Der blir han to ganger avvist av Rinda. Han forvandler seg da til en legekone ved navn ''Wecha'', og under Rindas sykdom tar han Wechas skikkelse og hevder at han kan helbrede piken, men at medisinen kan føre til en voldsom reaksjon. På Odins råd lar dermed kongen sin datter bindes til sengen. Odin overfaller da den forsvarsløse kvinnen som blir gravid og føder ''Bous'' (Våle), som hevner drapet på sin halvbror ''Balderus''.

At Odin voldtok Rind, beskrives i en linje i vers 3 av Sigurdkvadet (norrønt ''Sigurðarkviða'') av Kormak Odmundsson (fra ''[[Kormaks saga]]''), hvor han priser [[Sigurd Håkonsson Ladejarl|Sigurd ladejarl]] som hersket i [[Trøndelag]] og Midt-Norge på midten av [[900-tallet]]. Som andre hyldningskvad er det antatt å være mer sannferdig enn senere pseudohistoriske komposisjoner. Kormaks vers nevner at ''Óðinn seið til Rindar'', «Odin [[seid]]et Rind», «han forhekset Rind», nok et bevis på at Odin var ansett som en [[seid]]mann med tilknytning til [[magi]].<ref>[[Finnur Jónsson]] (red., 1912–15): ''Den norsk-islandske skjaldedigtning'', 4 bind (København: Gyldendal), BI 69</ref>