Redigerer Riksrådet (avsnitt)

=== Medlemskap ===
Riksrådet besto før 1536 dels av geistlige, dels av verdslige medlemmer, etter 1536 kun av verdslige. De geistlige, [[Lund erkebispedømme|erkebispen]] i [[Lund (Sverige)|Lund]], som ansås for riksrådets første medlem, og rikets øvrige biskoper, var i kraft av deres embede medlemmer av rådet. De verdslige var derimot valgt av kongen, visstnok også de geistlige medlemmene (noen [[abbed]]er og ([[prior]]er) i rådet. Kongens valg var inntil 1645 fritt; dog skulle de valgte være adelsmenn (sønner av [[ridder]]e og [[Svend (stilling)|svende]]), og hver landsdel ha en passende representasjon; kongen fikk heller ikke uten rigsrådets samtykke ta inn noen utlendinger i rådet (slik som [[nordmenn]] og [[tyskere]]). Valget ble visstnok regnet som livsvarig, såfremt vedkommende ikke selv ønsket at tre tilbake eller gjorde sig skyldig i forseelser som berettiget til avskjed. Men det krevde nok rigsrådets samtykke. I 1645 ble kongens valgrett innskrenket ved bestemmelsen om at ved en rigsråds død skulle rigsråder og landkommissærer i den landsdelen som avdøde kom fra, ha rett til å foreslå 6 eller 8 til den ledige plassen. Av disse fikk kongen velge den ene. I Frederik III's håndfestning ble forslagsretten overført til vedkommende landsdels rigsråder og adel, men det ble også bestemt at det rigsrådet av disse 6 eller 8 skulle velge ut 3 som kongen så valgte fra.

Antallet av riksrådets medlemmer var inntil 1648, da det fastsattes til 23, ubestemt. Før 1536 i regelen ca. 30; etter den tid sank antallet noe, som regel var det omkring 20. Undertiden gikk det dog mye lengre ned, i 1586 var det således kun tolv medlemmer, i 1623 kun ti og i 1625 endog kun åtte. Riksrådene oppebar ikke noen bestemt lønn, men hadde rett til å bli forsørget med rikets beste [[len]].

Riksrådsmøtene ble sammenkalt av kongen; det ble betraktet som regel at rigsrådet sammen med kongen årlig satt retterting,<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0432.html «Kongens retterting»]</ref> dvs. landets øverste [[domstol]], og pådømte rettssaker, men for øvrig kunne kongen sammenkalle det når han fant det nødvendig. Forhandlingene på møtene var hemmelige, og kongen deltok sjelden. Gjennom sin [[kansler]] fremsatte han sine forslag skriftlig for rigsrådet, som igjen ga skriftlig svar. Ofte forhandlet ikke kongen med hele rådet, men særskilt med de enkelte landsdelers råd.